Stilles til veggs

Mars ble en kald måned i Russland, både i bokstavelig og politisk forstand. Over hele landet begynte myndighetene etterforskningen av russiske og utenlandske ikke-statlige og ikke-kommersielle organisasjoner.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Elena Milashina er journalist i den uavhengige russiske avisa Novaja Gazeta. Hun er tidligere kollega av Anna Politkovskaja og skriver eksklusivt for Ny Tid.


Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister:Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji(Canada), Nawal El-Saadawi(Egypt),Elena Milashina(Russland),Tiam Irani (Iran),Martha Roque (Cuba), Ethel Irene Kabwato (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).


Moskva, Russland. Flere enn 100 slike organisasjoner er blitt pålagt å stanse sin virksomhet mens etterforskningen pågår, for å tilfredsstille etterforskernes interesser. Menneskerettsorganisasjonen Memorial brukte de en uke på å undersøke.

I løpet av denne uka måtte Memorials medarbeidere kopiere 8766 sider med dokumenter til etterforskerne. De som driver etterforskningen kan selv ikke helt forklare hva de leter etter. Det russiske justisdepartementet har offisielt erklært at undersøkelsene er forbundet med den såkalte loven om utenlandske agenter, som ble innført i fjor.

Påtalemyndighetene har på sin side uttalt at etterforskningen er forbundet med «tegn på ekstremisme og terrorvirksomhet». Russiske myndigheter beskylder altså Moskva-delen av Helsingforskomiteen, Konrad Adenauer-fondet, Human Rights Watch, Amnesty International og andre organisasjoner for å understøtte terrorisme!

Da Russland uventet ble rystet av store protestaksjoner mot Putins gjenvalg som president i 2011, var det ingen som tvilte på at aksjonene ville få følger i form av en reaksjon fra myndighetenes side.

Sommeren og høsten i fjor ble det på regjeringens ordre vedtatt en mengde undertrykkende lover. På rekordtid, og nesten enstemmig, ble disse lovene vedtatt i Dumaen, den lovgivende forsamling. De ble vedtatt uten mye publisitet i pressen, og helt uten befolkningens samtykke.

Ny lover

Den første loven var en forsamlingslov som i praksis forbød all form for protest- og demonstrasjonsvirksomhet i Russland. Dette var et «symmetrisk svar» på de enorme protestaksjonene i Moskva, Sankt Petersburg og etter hvert andre russiske byer.

En hel rekke lover fulgte med en tydelig målsetning om å ødelegge livsgrunnlaget for ikke-statlige organisasjoner, som har vært kjernen i russisk samfunnsliv siden oppløsningen av Sovjetsamveldet.

Det har hele tiden vært et problem for disse organisasjonene at de kun har hatt mulighet for å utvikle seg ved hjelp av vestlig finansiell støtte, fordi verken staten eller næringslivet har sett noen grunn til å støtte menneskerettighetsarbeid eller veldedige organisasjoner. Loven om utenlandske agenter, som trådte i kraft i november i fjor, definerer slike «agenter» som ikke-kommersielle samfunnsorganisasjoner som engasjerer seg i politisk virksomhet ved hjelp av vestlige penger.

Hva slags politisk virksomhet det er snakk om, er en stor gåte – lovteksten definerer ikke dette. Men med en gang loven ble virksom, dukket det opp folk fra Kreml-støttede ungdomsorganisasjoner for å trakassere organisasjoner som Memorial, Moskva/Helsinkigruppen, stemmerettsorganisasjonen Golos og den russiske delen av Transgender International.

En spesiell plass i rekken av de meningsløse og grusomme lovene som ble vedtatt i fjor sommer, opptar lovene om forræderi og injurier.

– I den nåværende forståelsen av loven om forræderi går det an å forfølge folk strafferettslig for enhver informasjonsutveksling med internasjonale organisasjoner, eller representanter for utenlandske regjeringer, kommenterer lederen for menneskerettsorganisasjonen Agora, Pavel Tsjikov.

– Tidligere var forræderi begrenset til informasjonsutveksling som kunne brukes i fiendtlig forstand mot Russlands interesser. Nå er ordet «fiendtlig» byttet ut med «truende sikkerhet». Denne termen er svært omtrentlig, derfor kan en overføring av data i forbindelse med en klage på valgfusk til FN tolkes som forræderi av FSB, sier Tsjikov.

Nyinnført innjurielov

Før eks-president Medvedev fjernet injurieloven i 2010, ble 250-300 mennesker dømt etter denne loven hvert år. De fornærmede i slike saker var som regel byråkrater, og de tiltalte bloggere og lokale journalister.

Gjeninnføringen av denne loven er en bevisst demonstrasjon for å vise distanse fra Medvedevs mer liberale linje. I den nåværende tolkningen av injurieloven kan den håndheves med enorme bøter – opp til fem millioner rubler (cirka 180.000 kroner). Den kan brukes mot dem som publiserer uønsket informasjon om russiske embetsmenn eller politikere, og dermed «skape et negativt bilde av russiske myndigheter.»

Mange eksperter mener at injurieloven også er en reaksjon på den voksende politiske aktivismen som spant ut av myndighetenes kontroll og har funnet en plass på Internett. Protestaksjonene vinteren 2011-2012 foregikk under det felles slagordet «Det forente Russland er et parti for svindlere og tyver!» Dette var et påfunn fra en av de mest populære opposisjonspolitikerne, Aleksej Navalnyj.

Da Sergej Zjeleznjak, en av Det forente Russlands representanter i Dumaen, ble intervjuet av TV-kanalen NTV, sa han følgende om injurieloven: – Selvsagt gjør myndighetene en del feil som kan gjøre dem til gjenstand for kritikk, men når man ved hjelp av injurierende påstander påstår at en hel gruppe mennesker er kriminelle, er det uakseptabelt!

Det er altså Kreml mot Internett. Det er allerede klart hvem som er hovedfienden og hva Putin vil kjempe mot i sin tredje periode som president. Han vil ta opp kampen mot en uunngåelig teknologisk utvikling som gjør verden til et åpnere sted.

De seneste målingene av mediebruk i Russland viser at den unge og aktive delen av befolkningen ser lite på TV og får mesteparten av sin informasjon fra internett. Myndighetenes forsøk på å begrense internettilgangen har hittil strandet på manglende teknisk forståelse.

Dessuten har Russlands byråkrater, takket være statussymboler som smarttelefoner og Apple-produkter, selv blitt avhengige av internett. Nettet har jo den egenskapen at det i motsetning til TV åpner for en interaktiv og momentan dialog med folket.

Internett og korrupsjon

Her er et eksempel: Aleksej Navalnys blogg har noen 100.000 følgere og en del millioner besøkende – blant annet russiske byråkrater. I begynnelsen av februar publiserte Navalnyj en delikat sak på bloggen: Duma-representanten Vladimir Pekhtin, fra Putins parti Det forente Russland, satt på milliardeiendommer i Florida som ikke var meldt inn til skattemyndighetene.

Pekhtin og sønnen satt altså på dyre leiligheter i det «fiendtlige» USA, i en tid der forholdet mellom de to landene var problematisk på grunn av presidentvalget og dets følger. Publiseringen av dette materialet utløste en skandale som resulterte i at Pekhtin måtte gi fra seg sitt mandat i Dumaen.

I kjølvannet av dette fulgte en mengde lignende nettpublikasjoner som omhandlet korrupsjon i russisk politikk og næringsliv, og som også førte til at flere politikere og byråkrater måtte gå av. Dette diskrediterte Putins parti og administrasjon.

Ikke lenge etterpå gikk Putin ut til sikkerhetstjenestene med FSB i spissen, og mante til skjerpet kamp mot ekstremister og terrorister ved å «blokkere radikalernes forsøk på å spre sin propaganda ved bruk av informasjonsteknologi, internett og sosiale medier.»

Putin var klar på hvem disse radikalerne var:

– Det er en åpenbar forbindelse til ekstremist- og terroristgrupperinger. Derfor er det nødvendig med handlekraft for å nøytralisere ulike typer ekstremist-strukturer. Borgernes grunnlovfestede ytringsfrihet er ubestridt, men ingen har rett til å plante hat for å skake opp samfunnet og landet, sa han.

I en kommentar for å følge opp presidentens uttalelse, sa sjefen for Dumaens komité for politisk informasjon Aleksej Mitrofanov:

– Tiden for det absolutt frie internett i Russland er over. ■

Oversatt fra russisk av Kristian Krohg-Sørensen


(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 12.04.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL