Still spørsmål ved alt!

TENKEREN: William Godwin var en av sin tids viktigste tenkere, men i dag er han nesten glemt.

Kjetil Korslund
Idéhistoriker og fast kritiker i Ny Tid.
Email: kjetkor@online.no
Publisert: 28.05.2019
William Godwin. A Political Life
Forfatter: Richard Gough Thomas
Pluto Press, Storbritannia

Godwin har likevel gitt viktige bidrag til den autoritetskritiske filosofien: Mennesker må selv finne den moralsk riktige handling, oppgaven kan verken overlates til myndigheter eller maktpersoner.

Det er en utbredt forestilling at skillet mellom «The Two Cultures» som C.P. Snow snakker om, oppsto i romantikken. Det stemmer ikke. For den engelske filosofen og forfatteren William Godwin (1756–1836) var teknologiske framskritt og forbedring av menneskeslekten to krefter som trakk i samme retning. På slutten av 1700-tallet var Godwin den ledende radikale tenkeren i England, og han befestet denne posisjonen med utgivelsen av sitt store verk An Enquiry Concerning Political Justice i 1793. Her stiller Godwin seg negativ til styresmakter av alle slag, og fastslår at den menneskelige fornuft gjør alle lover og styresmakter overflødige. Godwin er også negativ til større forsamlinger og møter, da disse vil bli dominert av de mest høylytte eller retoriske deltakerne. Den ideelle situasjon for utveksling av ideer er for Godwin en reflektert samtale mellom to individer: Her er det ikke noe publikum å ta hensyn til, og man kan derfor konsentrere seg om idéutvekslingen. I en slik samtale kan man prøve ut forskjellige resonnementer på samme måte som i litteraturen: Begge vil kunne hjelpe oss til å innse hvordan ting kunne vært annerledes. For det gjelder å se hinsides det eksisterende systemet som har påvirket alt og alles bevissthet.

Innsikt.

Hos Godwin er det som er sant, også riktig. Når vi handler feil, er det fordi vi ikke har hatt nok innsikt i kjensgjerningene vi forholder oss til. Det eneste vi forplikter oss til, er å følge vår egen overbevisning. Denne oppgaven kan aldri overlates til myndigheter eller styresmakter. Vi plikter ikke å følge andre lover enn dem som er moralsk selvinnlysende. Myndigheter kan bare gjennomføre sin politikk ved hjelp av (trusler om) tvang og er følgelig illegitime, mener Godwin.

Godwin er en viktig figur for hva vi i dag kan kalle «filosofisk anarkisme» via sin evne til å stille spørsmål ved alle autoriteter

Den beste handlingen er den som bringer størst mulig lykke og ikke skader noen. Her er det et åpenbart slektskap med utilitaristisk tenkning. Maksimeringen av lykke eller nytte kunne gi ganske rigide utslag, for eksempel i det såkalte Fénelon-dilemmaet, som beskrives av Godwin: Hvis et hus brenner og du kun rekker å redde én av to personer, skal du (alltid) velge Fénelon framfor hans tjenestepike på grunn av bidragene til menneskehetens fremme som forfatteren står for. Dette gjelder også hvis du er i slekt med tjenestepiken. De fleste fant en slik kald pragmatisme fremmedgjørende.

For Godwin var et resonnement aldri ferdig tenkt eller avsluttet, og han gjorde da også endringer i Enquiry etter hvert. Påvirket av sin kone, Mary Wollstonecraft, innså han hvordan faktiske følelser er det som får oss til å ønske å handle moralsk: Det er naturlig at vi bryr oss mer om våre nærmeste enn om andre, og dette incitamentet er nærmest motoren som får oss til å ville handle moralsk.

Forfatter.

Godwin var også berømt som skjønnlitterær forfatter. Blant hans mest kjente verker er Things As They Are (Caleb Williams) (1794), St. Leon (1799) og Fleetwood (1805). Det er vanlig å påstå at han i disse verkene kun dramatiserer sine politiske og moralske doktriner fra Enquiry, men han problematiserer dem også: Hovedpersonene i romanene konfronteres med situasjoner som vanskeliggjør nettopp den type resonnementer Godwin argumenterer teoretisk for.

GODWIN PORTRETTERT AV WILIAM PICKERSGILL. ILL: WIKIPEDIA

Godwin var den ledende blant «The English Radicals», som sympatiserte med revolusjonen i Frankrike. Da terroren satte inn i 1793, ble hans stjerne raskt dalende, og Godwin fikk etter hvert store økonomiske problemer. Han opptok derfor stadig nye lån som brakte ham ut i et økonomisk uføre han aldri kom seg ut av. Han møtte også seg selv i døren: Percy Shelley var en av hans store tilhengere, men da denne ble sammen med Godwins datter Mary (som senere skrev Frankenstein), ville han ikke godta forholdet, blant annet fordi Shelley allerede var gift. Etter at både Godwin og Wollstonecraft hadde fordømt ekteskapet og sammenliknet det med slaveri og prostitusjon, fant de unge elskende denne oppførselen uforklarlig. Men selv om Godwin ikke ville omgås Percy Shelley, ville han gjerne låne penger av ham. Dette var penger Shelley ikke hadde, men som han kunne låne via meget dyre såkalte post obit-loans fordi han var adelig. Det er ikke festlig å lese hvordan den stadig mer pressede Godwin forlanger at andre skal løse hans problemer.

Sympatisk.

Boken er en del av serien ‘Revolutionary Lives’, som består av korte, kritiske biografier om radikale skikkelser i historien. Holdningen er sympatisk, men ikke nesegrus. Richard Gough Thomas viser hvordan Godwin er en viktig figur for hva vi i dag kan kalle «filosofisk anarkisme» via sin evne til å stille spørsmål ved alle autoriteter og sammenslutninger. Vi er alle vår egen lovgiver. Samtidig viser Thomas hvordan Godwin viklet seg inn i problemer med å etterleve sin egen filosofi, særlig etter at hans store vennekrets ble mindre og de konkrete omstendighetene han selv befant seg i, vanskeliggjorde ideelle overveielser.

Boken gir en god innføring i Godwins liv, filosofi og forfatterskap og kan leses uten forkunnskaper.