Leder: Still Krekar for retten

Det gir lite mening å utvise mulla Krekar. Isteden burde det reises en internasjonal straffesak mot ham i Norge.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Det er et kynisk spill som de siste ukene har pågått rundt Najmuddin Faraj Ahmed, også kjent som mulla Krekar. Men så er det da også valgkamp. Rikspolitikere flest vet, eller tror at de vet, at de kan sikre seg plass på Stortinget ved å si de rette ordene om den 53-årige kurdisk-irakiske geriljalederen.

Fremskrittspartiets leder Siv Jensen var først ute: På partiets valgcamp i Bø i Telemark 24. juni gjorde hun Krekar til valgkampsak. Hun har lovet å kaste ham ut av landet i løpet av de første 100 dager i regjeringen, gitt at hun vinner valget om en drøy måned.

Jensen visste nok hva hun gjorde. For mindre én måned senere, 18. juli, sendte den amerikanske tv-kanalen NBC første episode av serien «The Wanted», der Krekar var i fokus. Opptakene i Norge så ut til å være tatt i juni, og der var nettopp Jensen hovedkilden blant politikerne – hun og visepresident og partikollega Carl I. Hagen utgjorde de eneste norske politikerne som fikk komme til orde. Da Jensen løftet fram nettopp Krekar i sin Bø-tale, visste hun altså øyensynlig at NBC skulle gjøre ham til hovedtema noen uker senere. Det handler om å ha god strategi.

Nå skal det sies at det er vanskelig å se forskjellen på Jensen og de andre folkevalgtes syn på Krekar. En presset utenriksminister Jonas Gahr Støre (ap) uttalte for eksempel: «mulla Krekar skal ut av Norge. Han skal returneres. Det har myndighetene bestemt og Høyesterett bekreftet.»

Selv avtroppende og frittalende stortingspresident Thorbjørn Jagland, som kritiserer Frps og de andre politikernes Krekar-populisme, tar for gitt at det finnes kun én riktig utgang på saken, som har versert i statsapparatet siden høsten 2002: «Norsk politi tar seg av Krekar inntil han kan sendes ut på lovlig måte,» konkluderte Jagland i et innlegg i Aftenposten 25. juli.

Irakeres sikkerhet

Det både Jagland og de andre politikerne synes å ha glemt, er å stille spørsmålene: Hvorfor skal Krekar kastes ut av Norge? Hjelper det å sende ham til Irak?

Ja, kanskje hvis man tar Høyesteretts avgjørelse fra 2007 for god fisk. Nemlig at Krekar er en trussel for «rikets sikkerhet». Men den konklusjonen synes dårlig underbygget for mannen som har hatt opphold i Norge siden 1991. Det er ikke nordmenns sikkerhet, men i tilfelle irakeres sikkerhet som er blitt truet av Krekar, grunnleggeren av den voldsorienterte islamistiske gruppa Ansar al-Islam. Høyesterett har sikkert loven på sin side, de har fått medhold i Strasbourg i at de kan kaste ham ut, men det betyr ikke at det er moralsk riktig å gjøre det.

Krekar og Ansar al-Islam anklages for å stå bak hundrevis av drap i Irak. Det riktige fokuset synes da ikke å være å få ham ut av Norge, men snarere å stille Krekar til ansvar for det han skal ha gjort. I likhet med geriljaledere fra krigen i det tidligere Jugoslavia på 90-tallet, burde han stilles for en internasjonal domstol. Skandalen ligger ikke i at Krekar ikke kastes ut fra Norge, men i det at Krekar ikke må møte i retten slik at anklagene mot ham fra andre sivile irakere kan bli prøvet.

Så får man se hva han eventuelt blir funnet skyldig i. Økokrim klarte ikke å reise en straffesak mot ham, men det er grunn til å betvile hvorvidt norske Økokrim har den nødvendige kompetanse i en så kompleks sak.

Uansett: Inntil videre er Krekar uskyldig i de alvorlige drapsanklagene. Krekar-saken viser ikke bare svakheten i våre populistiske politikeres manglende evne til å tenke prinsipielt. Dette avdekker også at vi mangler et fungerende internasjonalt rettsapparat som kan håndtere de transnasjonale utfordringene en geriljaleder kan skape. ■

---
DEL