Sterkt press på Makedonia

Kravet om grunnlovsendringer splitter makedonerne og setter forholdet til EU og NATO på en alvorlig prøve.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Våpenhvilen som ble undertegnet 13.august kan forsvinne i røyk hvis NATO-styrkene trekker seg ut nå. Det frykter EU/NATO som allerede har vedtatt en ny NATO-operasjon med kodenavnet NATO-Pluss. Makedonerne mener det er UCK-geriljaen og de albanske separatistene som tjener på å ha NATO-styrker i landet, og ønsker ingen forlengelse av NATO-operasjonen.

Ydmyket

Men det er ikke bare en ny NATO-aksjon som skaper problemer. 6.september vedtok det makedonske parlamentet med 91 mot 19 stemmer å endre grunnloven slik fredsavtalen forutsetter. Men mange stemte mot sin egen samvittighet.

– Jeg føler meg ydmyket. Vedtaket er bra fordi vi nå kan diskutere nødvendige endringer. Men det vil bli et minefelt, sa Filip Petrovski fra VMRO-DPMNE, det største partiet i parlamentet.

En av hans kolleger, Zlatko Stojmenov, var enda mer pessimistisk.

– Dette er terror og vold som seirer over demokratiet i et land, og vi kan lite gjøre med det. Mange av oss ble tvunget til å stemme slik fordi lederne våre allerede hadde satt navnene sine på fredsprotokollen.»

Denne uka starter behandlingen av de 36 endringsforslagene i det makedonske parlamentet. Ifølge planen skal den nye grunnloven være ratifisert innen 26. september. Få om noen tror det skjemaet holder.

– Ødeleggende forslag

Et forslag om å legge alle grunnlovsforslagene ut til folkeavstemning har vakt kraftige reaksjoner i NATO. Sist fredag advarte NATOs generalsekretær George Robertson det makedonske parlamentet mot å forsinke fredsprosessen.

Ifølge nyhetsbyrået AFP sa Robertson at forslaget om en folkeavstemning «ble framsatt for å avspore fredsprosessen, ikke for å styrke den.» Og la til:

– Dette er ikke et demokratisk, men et ødeleggende forslag.

15. oktober skal giverlandene møtes i Brussel for å diskutere økonomisk støtte til den fattigste av de tidligere Jugoslavia-republikkene. Presset for å få makedonerne til å vedta den nye grunnloven og godta nye NATO-styrker er stort. Også innsamlingen av UCK-våpen brukes i drakampen for å få avtalene i havn.

Betingelser

Fredsavtalen fra 13. august forutsetter en rekke reformer i grunnloven. Blant annet skal henvisningen til de makedonske slaverne som den eneste «konstitusjonelle» folkegruppen i landet fjernes.

Det skal innføres et «dobbelt -flertall» system i parlamentet som skal sikre minoritetenes interesser og albansk skal anerkjennes som offisielt språk i områder med mer enn 20 prosent albansk befolkning. Dessuten skal de etniske albanerne og de andre minoritetene sikres rettferdig representasjon i lovgivende og utøvende organer og i politiet.

Tysklands forsvarsminister Rudolf Charping sa på en pressekonferanse mandag i forrige uke at Makedonia vil få økonomisk støtte så snart fredsprosessen er gjennomført. Ifølge det makedonske nyhetsbyrået MIA var statssekretæren i det britiske Utenriksdepartementet Jack Straw enda klarere i sin tale: Pengestøtte til Makedonia avhenger av at makedonerne gjennomfører de nødvendige grunnlovsendringene innen fristen 26. september. @m:Makedonsk uenighet

Kravet om grunnlovsendringer splitter makedonerne og setter forholdet til EU og NATO på en alvorlig prøve.

70 prosent av makedonerne er av slavisk opprinnelse og frykter at en ny grunnlov vil gi ytterligere næring til albansk separatisme. Den albanske minoriteten utgjør mellom en fjerdedel og en tredjedel av befolkningen.

Også spørsmålet om nye NATO-styrker splitter Makedonia helt til topps. Den albanske UNC-geriljaen støtter forslaget. Det gjør også det største albanske partiet i regjeringskoalisjonen.

– Motstand mot nye styrker i landet vil være en alvorlig forstyrrelse av fredsprosessen. Makedonia trenger mange observatører og et tilstrekkelig antall NATO-tropper, sa lederen for partiet Imer Imeri til Reuters sist søndag.

President Boris Trajkovski, som ivrer for makedonsk EU- og NATO-medlemsskap, ønsker en ny utenlandsk styrke velkommen. Makedonias statsminister Ljubco Georgievski og innenriksminister Ljube Boskovski går like klart i mot.

– Etter 26. september bør NATO forlate Makedonia og komme tilbake bare hvis vi føler behov for deres nærvær igjen, sa Boskovski ifølge Associated Press for en uke siden.

Heller ikke EU-landene er enige om styrken som skal sendes og om hvilket mandatet den skal ha. Frankrike har foreslått at EU skal ordne opp selv og sende en ren EU-styrke på 1500 mann. Forslaget ble avvist av de andre EU-landene som i tillegg til NATO-styrker vil ha med land som Russland, Ukraina og Finland i den nye operasjonen. Statssekretæren i det britiske Utenriksdepartementet Jack Straw vil ha «action» og sa etter EUs utenriksministermøte forrige mandag at et FN-mandat «var unødvendig». Han fikk imidlertid ikke støtte for sitt syn hos de andre EU-landene.

---
DEL

Legg igjen et svar