Fra Lars von Trier og hans allierte lanserte Dogme-manifestet tilbake på nittitallet, har danske filmskapere vist en vilje til nyskaping og gjerne også galskap som man saktens kan savne i vår hjemlige filmproduksjon. Men dansk film er i vel så stor grad kjennetegnet av en evne til å fortelle bunnsolide menneskelige dramaer, hvor dramaturgisk presisjon kombineres med troverdige miljø- og personskildringer.
Flere av disse filmene har dessuten omhandlet politiske og andre aktuelle temaer fra dansk samfunnsliv, snarere enn å kun konsentrere seg om mellommenneskelige relasjoner. Et knippe eksempler fra siste tiår – alle vist på norske kinoer – er Susanne Biers I en bedre verden (2010), Thomas Vinterbergs Jakten (2012), Tobias Lindholms
Kapringen (2012) og Krigen (2015), Isabella Eklöfs Holiday (2018), May el-Toukhys Dronningen (2019) og Ulaa Salims Sønner av …
Kjære leser. Du må være abonnent (69kr/mnd) for å lese flere artikler i dag. Kom evt. tilbake i morgen, eller logg inn om du har abonnement.
Close
