Stemte mot fredsprisvinner

I 2002 stemte Norge mot at Indias Rajendra Pachauri skulle lede FNs klimapanel. Nå kommer han til Oslo for å motta Nobels fredspris.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).
[nobelpris] 10. desember kommer den prisebelønte forskeren Rajendra K. Pachauri til Oslo for å motta Nobels fredspris på vegne av FNs klimapanel, sammenslutningen av over 2500 forskere fra 130 land som han har ledet de siste fem årene.

12. oktober offentliggjorde den norske nobelkomiteen at USAs tidligere visepresident Al Gore deler årets Nobelpris i fred med FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change). Det var klimapanelets fjerde rapport, som ble lagt fram i februar i år, som fikk verden til å åpne øynene for de alvorlige klimautfordringene.

Mens norske medier har vært opptatt av Al Gore, har indiske aviser den siste uka prioritert den New Delhi-baserte Pachauri. Han anerkjennes internasjonalt for både å ha få klimapanelet til å tale tydeligere og for å kommunisere funnene til verdensoffentligheten.

Men Norge ville ikke at han skulle ta over som leder av klimapanelet i 2002, tross i at det var India og en rekke land i Asia og Afrika som foreslo og støttet hans kandidatur. Under avstemningen i Geneve i april 2002 stemte Norge, sammen med en lang rekke europeiske land, istedenfor for at amerikanske Robert Watson skulle fortsette som leder.

Men Pachauri vant den internasjonale avstemningen klart, med 76 mot 49 stemmer. Norge hadde på den tiden ingen innvendinger mot Pachauri. Klimaforsker Andreas Tjernshaugen ved Cicero uttalte for eksempel til Forskning: «Pachauri er en forsker vi har hatt mye kontakt med. Vi har et godt inntrykk av ham, og har ingen innvendinger mot at han sitter i lederstolen for klimapanelet.»

Likevel stemte Norge mot den indiske kandidaten og for den europeiske: amerikanske Watson.

– Mange ville nok heller ha en amerikansk klimapanelleder for slik å utøve større press på USAs regjering. Man mente at en fra India ikke ville ha like store innflytelse på amerikanerne, uttaler Tjernshaugen til Ny Tid i dag.

2002-avstemningen om FNs klimapanelleder ble slik mye en avstemning om amerikansk innenrikspolitikk. USAs president George W. Bush hadde nemlig gått ut og støttet Pachauri. Samtidig viste miljøorganisasjonene til at oljeselskapet Exxon/Mobile var mot at Watson skulle fortsette som leder. På den andre siden påpekte Pachauris støttespillere i utviklingslandene at han fra India med langt større troverdighet kunne kreve at USA og Europa, som verdens verste forurensere, skulle gjøre noe med sine sterkt økende klimagassutslipp. En representant fra utviklingslandene, og de som rammes hardest av klimaendringene, kunne lettere skape troverdighet rundt at det nå haster, var argumentet.

Norges forhandlingsleder i 2002 het Harald Dovland. Han er nå i analysefirmaet Econ, og angrer ikke på at Norge gikk mot utviklingslandenes kandidat, som nå har ledet FNs klimapanel fram til en Nobelpris.

– Nei, jeg har ikke reflektert over at vi skulle ha stemt annerledes den gangen. Vi var så vidt inne på det aspektet med at Pachauri kom fra India, men vektla isteden at Watson hadde gjort en god jobb. Og vi reagerte sterkt på måten Bush behandlet Watson på, det er noe av det verste jeg har sett, sier Dovland i dag.

– Hva synes du om Pachauris arbeid siden 2002?

– Han har gjort en strålende jobb, han har vokst med oppgaven. Det endte heldigvis lykkelig, svarer Dovland.

---
DEL