Steinhardt grep om geologien


GEOLOGI: Alle kan og bør lære mer av geologien, mener Marcia Bjornerud. Hennes velmente forsøk på å gjøre fagets innsikter levende faller derimot på steingrunn.

Idéhistoriker og fast kritiker i Ny Tid.
Email: kjetkor@online.no
Publisert: 2019-06-26
       
Timefulness. How Thinking Like a Geologist Can Help Save the World

Inspirert av historiefagets «deep history», som utvider perspektivet så også gjelder tiden før det finnes skriftlige kilder, har vi de senere årene fått en mengde bøker fra særlig naturvitere: Med prefikset deep gjenforteller de gladelig verdens historie fra The Big Bang fram til i dag. Med et slikt perspektiv er det god plass til håndplukking og til å innføre egne ideologiske kjepphester. Marcia Bjornerud (eg. Bjørnerud) er professor i både miljøstudier og geologi ved Lawrence University i Wisconsin, og hun ønsker å fremme bevissthet om det hun kaller «deep time».

Tittelen Timefulness spiller på «mindfullness» – et litt underlig valg siden mye av boken gir en krevende innføring i vanlig geologi. Denne er klar, men så konsis at lesere helt uten anlegg for kjemi ikke vil få mye ut av disse sidene – som utgjør nærmere en fjerdedel av boken. Dette er et underlig valg, ettersom de kompliserte utlegningene av isotoper, halveringstid, potensielle feilkilder etc. ikke har noen føring på det som er bokens prosjekt. Det er også en svakhet at den er full av hva, men tom for hvordan. Her finnes det ingen metarefleksjoner om metode eller terminologi.

Feiltakelser

Bjornerud beklager at geologifaget har lav status i forhold til fysikk, kjemi og biologi. Faget bør kraftig inn i skolen, og hun etterlyser en nobelpris. Uten å trekke den åpenbare konklusjonen skriver hun selv et annet sted om hva som sannsynligvis er årsaken til geologifagets status: I siste halvdel av 1800-tallet ble faget for alvor situert. I denne perioden ble det fastslått mange feiltakelser som faget skulle slite lenge med; blant annet kom man helt på kollisjonskurs med fysikkfaget. Det var faktisk først etter andre verdenskrig at geologene klarte å fastslå jordens alder til 4,5 milliard år ved hjelp av meteoritter (som har endret seg minimalt siden jorden ble dannet). Et stort pluss ved boken er at Bjornerud, i motsetning til andre naturvitere som gjenforteller sitt fags historie, ikke legger skjul på fagets oppslutning om feilaktige teorier og deres virkningshistorie. En helt som lord Kelvin får smake pisken flere ganger, og ufortjent er det ikke, siden hans reaksjon på Darwins teori var følgende: «I have always felt that the hypothesis …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?