STEIN MEHREN. HER HAR DU MITT LIV. utvalgte essays. Red. Eivind Tjønneland

Stein Mehren. Foto: Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX

Stein Mehren – kulturradikaler og romantisk mystiker


Stein Mehren er mest kjent for sine dikt, men han står også i en særstilling blant norske etterkrigsessayister: våken, stridslysten og med et skarpt blikk på dagsaktuelle temaer.

Idehistoriker.
Email: e-tjoenn@online.no
Publisert: 2017-02-16
Stein mehren. Her har du mitt liv. Utvalgte essays.
Forfatter: Eivind Tjønneland
Forlag: ,

I 1966 kom Stein Mehrens første samling Samtidsmuseet. Senere skrev han ni essaysamlinger til. Den siste, Det forseglede budskap, utkom i 1992. Mehrens essayistikk faller mellom flere stoler: Han er for personlig og litterær for fagfilosofene, for filosofisk for nordistene, for lyrikkfjern for lyrikkelskerne, for religiøs for ateistene – og for antiideologisk for de politisk engasjerte.

De fleste av Mehrens essays i Samtidsmuseet ble først publisert i tidsskrifter eller aviser med tilhørighet til venstresiden: Dagbladet, Fossegrimen/Veien Frem og Kontrast foruten litterære tidsskrifter som Ord & Bild, Vinduet og Profil. Mehren skrev også for Ny Tids forløper Orientering. Han var representert med hele fire essays i antologien Blodflekkene på veien – norsk nyradikalisme fra Johan Borgen til Georg Johannessen (1967). Bare Georg Johannessen hadde flere bidrag. Orienterings redaktør Kjell Cordtsen hevdet i innledningen at Mehrens essay «Humanismen og den menneskelige visjon» «peker frem mot en enhet av marxistisk og eksistensiell tenkning».

Mehren er skeptisk til en kulturradikalisme som bare gjør opprør. Mennesket er positive verdier og ikke bare kritikk:

«Det ideelle og umulige ville være om vi var kulturradikale når vi skulle tolerere andres meninger eller avvik og i vår maktbruk overfor andre, men at vi samtidig levet i et moralsk univers når vi skulle navngi normene, undervise i kildene, skape vår identitet og forandre våre samfunn. Ideelt og umulig, og likevel den balansegang som er det harmoniske menneskes lodd.»

Likevel kaller Mehren seg ofte kulturradikaler. Samtidig er han en himmelstormende romantisk mystiker. Som Jan-Erik Ebbestad Hansen påpeker er han hverken ateist, darwinist, marxist eller freudianer. Men han er heller ingen verdikonservativ eller puritaner.

Fordi Mehren fokuserte på mytenes makt og uforferdet konfronterte ideologiske pakkeløsninger, ble han av flere ml-ere kalt «fascist» på 1970-tallet. En grov feilslutning som forvekslet fascismens myte om blodet og rasen (jamfør Rosenberg) med mytologi overhodet. Men i den bitre striden da SUF forlot moderpartiet SF i 1969, ble jo selv Finn Gustavsen gjort til fascist!

Mehrens essayistiske posisjon hviler sterkt på en romantisk kunstnermyte: …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal