Stein for stein

Alle revolusjoner har sine fiender. Egyptiske aviser er fulle av dem. Men vi skal bygge framtiden – stein for stein.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Nawal El-Saadawi (79) er lege, forfatter og feminist. Hun har gjennom 50 år vært en av Egypts ledende intellektuelle. Hun har sittet fengslet for sine ytringer under både Sadat og Mubarak og har skrevet eksklusivt for Ny Tid siden juni 2009.

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister: Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji (Canada), Nawal El-Saadawi (Egypt), Elena Milashina (Russland), Orzala Nemat (Afghanistan), Martha Roque (Cuba), Blessing Musariri (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

Kairo, Egypt. Opp gjennom historien har folkerevolusjoner vært preget av høye moralske standarder og oppslutning om humanitære prinsipper: generøsitet, frihet, rettferdighet, ærlighet. Var det ikke disse prinsippene den egyptiske revolusjonen tok til seg den 25. januar 2011?

Folkerevolusjonen rettet sinnet mot regjeringens korrupsjon og makthavernes løgner. Absolutte maktposisjoner får ikke bli stående, verken i landet eller familien. Det fører ikke til annet enn undertrykkelse, bedrag, og kontroll av millioner av mennesker via misbruk av militær, økonomisk, politisk, kulturell, intellektuell og religiøs makt.

Pressen og audiovisuelle medier har blitt brukt som våpen mot revolusjoner både i moderne og postmoderne tid. Styresmaktene bruker både internasjonale, arabiske og egyptiske medier til å beskytte sine korrupte regjeringer. De internasjonale kolonimaktene samarbeider med lokale myndigheter for å få trukket opp revolusjonens røtter slik at reformbevegelsen skal bli overfladisk. De utfører kosmetiske operasjoner på regjeringens ansikt uten å gjøre noe med korrupsjonskulturen i seg selv.

Kløvet tunge

Det er nok å følge med på hva som blir publisert i avisene som kontrolleres av den egyptiske regjeringen, for å oppdage hvordan restene av det tidligere regimet jobber for å undergrave revolusjonens mål samtidig som de utgir seg for å være en del av den.

På forsiden kan vi lese store overskrifter om behovet for en omfattende rettssak mot den tidligere presidenten, frysing av hans og familiens økonomiske midler, og at det egyptiske folket må få tilbake det han har stuet bort i banken på deres bekostning.

Men når vi blar om til neste side ser vi like fete overskrifter, med budskap stikk i strid med de forrige. De forteller om talen Mubaraks menn har holdt på Mustafa Mahmoud-plassen, og viser bilder av folk som bærer bannere til støtte for ham. De omtaler nominasjonen av Mubaraks høyre hånd i det kommende valget, og på neste side vises USAs forsvarsminister, Robert Gates, på besøk i Kairo sammen med lederen for det egyptiske militæret.

Forgiftet honning

Hvis vi leser den lange lederen, av redaktøren som fungerte som Mubaraks fremste korrupsjonsfilosof, er det umulig å forstå noe av den. Han etterlyser gratis undervisning til unge og priser den fantastiske revolusjonen deres, med en fullstendig mangel på ærlighet. Han skriver videre: «Mener dere at revolusjonens kaos, mangel på sikkerhet og stabilitet skal få stoppe hjulene i landets produksjon og ta livet av turismen?»

Han vil så tvil i ungdommen og sier: Det er enkelt å mobilisere ungdommer til å demonstrere, men vanskeligere å få dem til å bidra positivt til å komme oss ut av den nåværende krisen. «Den fantastiske revolusjonen» ble raskt snudd til «den nåværende krisen», og frykt for mangel på trygghet.

Men mangel på trygghet ble ikke forårsaket av de demonstrerende ungdommene! Det var det tidligere regimets politistyrker som angrep og spredde frykt. Ungdommene har verken brent kirker, trakassert kvinnelige politiansatte, eller samarbeidet med selskaper i USA og Israel som har fått utnytte landets økonomi.

Redaktøren vil ha ungdommene tilbake i husene sine, på jobb i fabrikker og i turistindustrien i stedet for å mobilisere millioner til å demonstrere. Har denne store skribenten glemt at det var disse millionene som fikk kappet hodet av systemet? Har han stengt ørene sine for ungdommens egne ønsker? Nei, Herr Redaktør prøver å ramme revolusjonen med en lang artikkel av unnvikende, honningsøtede ord. Forgiftet honning, servert av pressen og media.

Lar oss ikke knekke

Vi hadde forventet hoderulling i pressen, blant dem som hadde støttet korrupsjonen åpenlyst. Men de står fremdeles i stillingene sine og tjener det forrige regimet som før, både skjult og åpent. De prøver usjenert å påvirke de unge som startet revolusjonen, med forelesninger og artikler. Hvem lar dem bli på kontorene? Det øverste militære rådet? Er dette et nytt fenomen eller regjeringen som jobber i skyggene?

Vi har lært fra historien at alle revolusjoner har sine fiender som venter tålmodig på at vi skal gi opp, så de kan ta tilbake det de mistet. Eller skrape sammen restene, dersom revolusjonen får gjennomføres og oppnår alle sine mål, også å fjerne disse personene fra sine stillinger. Så de fortsetter hykleriet sitt, som etter all denne tiden har blitt en del av personligheten deres. Jeg har stor tro på at unge menn og kvinner som startet revolusjonen og kappet hodet av regimets kropp ikke vil la seg stoppe av fingrene.

De kan mobilisere det amerikanske og israelske militæret. De kan brenne ned en kirke i Egypt for å skape splittelse mellom muslimer og koptere, som er forente brødre i revolusjonen. Men revolusjonen skal fortsette å fremme politisk, sosioøkonomisk rettferdighet, frihet og verdighet, og grunnlovsendring som vil fri folket fra religiøs patriarkalsk diskriminering mellom muslimer og kristne, mellom menn og kvinner.

Inget islamistisk tilbakeslag

En amerikansk journalist spurte meg om det muslimske brorskapet kan klare å redusere opprøret til en religiøs revolusjon slik som i Iran i 1979. Jeg svarte at den egyptiske revolusjonen ikke kommer til å utvikle seg til et religiøst opprør, fordi de unge menn og kvinner som startet den er fullt klar over at Egypt trenger å bli en sivil stat som skiller mellom stat og religion. En stat hvor alle har like grunnlovsfestede rettigheter.

Selv de nye generasjonene i brorskapet tror på en sivil stat framfor en religiøs. Den egyptiske ungdommen har tatt lærdom av hvordan den iranske revolusjonen forlot ideene om politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle endringer, og ble til en selvødeleggende, blodig prosess. De har forstått hvorfor kolonimaktene sendte folk til Iran før revolusjonen. Koloniherrene foretrekker religiøse revolusjoner framfor folkelige sosialistiske revolusjoner, i og med at religion tjener patriarkatets interesser både her hjemme og i andre land.

De bruker religion til å rettferdiggjøre urett og undertrykkelse i Guds navn, til å bedra millioner, bruker Gud som et politisk salgstriks, plyndrer og dreper. Men den egyptiske revolusjonen vil ikke la seg lure og slå over til en islamsk revolusjon. Den vil ikke overgi seg til militærstyret som holder fast på makten i Egypt.

Verken Amerika, Israel eller noen andre utenlandske kolonimakter vil klare å endre den egyptiske revolusjonen til deres favør. Folket skal klare å endre og fjerne all religiøs, politisk og kjønnsbasert diskriminering fra foreldregenerasjonen. Vi skal nå alle våre mål. Revolusjonen skal fortsette og vinne over hykleriet.

Oversatt fra arabisk av Vibeke Koehler.

---
DEL