Stedet mellom øst og vest

Dubai understreker sin beduinkultur, men er likevel det mest «vestlige» i den arabiske verden. Dette kan være en provokasjon for dem som ikke ønsker modernitet eller vestlige verdier på Den arabiske halvøya.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dubai har brukt millioner av kroner på å markedsføre seg internasjonalt som ett av de mest ekspansive steder i den arabiske verdenen. Dubai kan sies å ha lykkes i full monn. Målet for Dubai var å bli Midtøstens Singapore, men har allerede gått forbi både Singapore og resten av verden i eventyrlig utvikling. Dubai er blitt arabernes svar på drømmen om Amerika. Forskjellen er at Dubais intensjon er å være et sted mellom Øst og Vest.

Hvor i verden kan en oppleve en luksustilværelse med snev av 1001 natt? De nye hotellene i Dubai er konstruert rundt den arabiske kulturen som vi kjenner den fra den europeiske kunsthistorien i det forrige århundre, det vil si som noe eksotisk. Dubai satser sterkt på turisme. I 2003 var turisme hovedinntekten for emiratet og Dubais mål er 15 millioner turister i 2010.

Dubai har mange store prosjekter under konstruksjon, blant annet en kunstig halvøy, formet som en palme, bestående av luksusleiligheter, hoteller, restauranter og shoppingsentre. Der er det fullt mulig for rike mennesker å kjøpe seg en leilighet uten statsborgerskap. Snart får Dubai sitt eget Disneyland med beduinkulturen som tema. Dubai har også satset på sport, og har blant annet bygget noen av verdens mest attraktive golfbaner.

Industrien i Dubai blomstrer også. I 2003 kom 10 prosent av inntektene fra denne delen av den private sektor. Snart kommer også et nytt megaprosjekt; BuBiotech, som blir et industriområde for utvikling av bioteknologi.

I Dubai er det altså ingen grenser når det gjelder kreativitet, og emiratet fremstår som eventyrlandet fremfor noe i verden i dag.

Mot amerikanisering

Dubais suksess kan være en provokasjon for dem som mener at den arabiske identiteten ikke er beduinkulturen, og at Dubai blir for overfladisk med en befolkning som har penger, men ingen politiske rettigheter, samt der billig arbeidskraft benyttes for å opprettholde et liv i luksus. I tillegg har den billige arbeidskraften ingen sosiale rettigheter, men bor kun i emiratet for å tjene penger. Mange mener at dette skaper et kunstig samfunn med mange av Vestens mørke sider, som narkotika, alkohol, prostitusjon og økonomisk kriminalitet.

Det er grunn til å tro at Dubai kan bli neste mål for terroristene, fordi dette emiratet er det mest liberale av dem alle på Den arabiske halvøya. Saudi-Arabia er for eksempel et sterkt kontrollert regime med hemmelig politi lignende det sjahen av Iran hadde før revolusjonen i 1979. Terroristene kan ha et mål om å vise at et slik liberalt samfunn ikke er noe forbilde for den arabiske verdenen, samt at den politiske ledelsen i Dubai støtter president George W. Bush i kampen mot terrorisme.

Et sårbart geografisk område

Valget av den nye konservative lederen Mahmoud Ahmadinejad i Iran er ikke positivt for Golfstatene. Det er ingen på Den arabiske halvøya som ønsker at Iran skal begynne å rasle med sablene eller gå i mer fundamentalistisk retning. Særlig ikke etter at Irak er svekket som regime, som betyr at det ikke finnes noen maktbalanse i Golfen. Det har i tillegg vært en langvarig konflikt mellom Iran og De forente arabiske emirater om øyene Abu Musa, Store og Lille Tunb i Den arabiske golfen. Rent militært er De forente arabiske emirater helt avhengig av USA for å forsvare landet.

Disse faktorene kan bidra til å svekke Dubais økonomi, som igjen kan føre til økende opposisjon til regimet, samt krav om politiske rettigheter. Intern opposisjon kan gi terroristene muligheter til å rekruttere medlemmer fra den lokale befolkningen.

Dette er svært usannsynlig, fordi Dubai har valgt å bygge sin identitet på beduinkulturen, som gjør at befolkningen har en sterk lojalitet til den politiske ledelsen. Lojaliteten til sjeikene er like sterk i dag som den var ved opprettelsen av føderasjonen i 1971. Terroristene må dermed rekruttere personer fra andre land som ikke har den samme lojaliteten til Dubai, men i Dubai får ikke utenlandsk arbeidskraft statsborgerskap. Dermed får de heller ingen mulighet til å utvikle en identitetsproblematikk, som selvmordsbomberne i Storbritannia med stor sannsynlighet hadde. Den utenlandske arbeidskraften har en kontrakt som sier at de er i landet kun for å tjene penger. Penger er dermed den fremste motivasjonen for å oppholde seg i emiratet. Om utenlandsk arbeidskraft velger å være illojale mot regimet, så blir de kastet ut på dagen.

Utenlandsk arbeidskraft fra Iran, Pakistan og India utgjør flertallet blant de 122 nasjonalitetene som bor i Dubai. For ikke å gjøre denne gruppen sterkere, henter Dubai nå utenlandsk arbeidskraft fra asiatiske land, fordi de frykter at iranere, pakistanere og indere blir en destabiliserende faktor i fremtiden. De lokale utgjør kun 20 prosent av befolkningen!

Mange lever som eksilanter i Dubai fordi de ikke har noe land å vende tilbake til, som for eksempel mange av dem som flyktet fra revolusjonen i Iran i 1979.

Derfor vil det være vanskeligere for terroristene å rekruttere hjelpere i Dubai enn i for eksempel Saudi-Arabia, som har en sterk opposisjon til regimet, samt at mange eksilanter i Dubai emigrerer til USA eller Canada, fordi de forstår at de aldri kommer til å vende tilbake til sitt opprinnelige hjemland. Dubai blir dermed kun et transittsted for mange av dem.

Valg av ny president

Hva kan påvirke Dubais suksess og utvikling utenom terrorismen? Selv om Dubai og De forente arabiske emirater per i dag er et stabilt regime, så er det mange faktorer som kan endre stabiliteten. President Zayed døde 3. november 2004 i en alder av 86 år. Hans etterfølger ble sheik Khalifa, tidligere kronprins av Abu Dhabi. Blir han like menneskevennlig som sjeik Zayed var? I tillegg var sjeik Zayed ingen dekadent person, som mange andre av de styrende på den arabiske halvøya, som for eksempel de saudiarabiske prinsene. Det har ført til at sjeik Zayed innehadde respekt som leder. Sentrale kilder sier at sjeik Khalifa ikke vil være i stand til å få den samme legitimitet som sin far. Mange mener sjeik Mohammed bin Rashid, som har vært De forente arabiske emiraters forsvarsminister siden opprettelsen av føderasjonen i 1971, og ble kronprins i Dubai januar 1995, vil være den neste presidenten på sikt i De forente arabiske emirater. Sjeik Mohammed er en primus motor i utviklingen av det moderne emiratet Dubai. Det sies at han er den som vil føre arven fra Sjeik Zayed videre, men også arven fra sin far, sjeik Rashid, som døde i 1990, og var forløperen for Dubais eventyrlige utvikling med sitt genuine forretningstalent. Om sjeik Mohammed blir president i De forente arabiske emirater, så vil Dubai fremstå som det ledende emiratet i føderasjonen.

Sjeik Mohammed er en pådriver i prosessen med å diversifisere økonomien i Dubai. Som president vil han også kunne bli en pådriver for diversifiseringen i De forente arabiske emirater. Abu Dhabis oljeinntekter er stipulert til å vare i ett hundre år, og Dubais kun til 20, men allerede i 2003 sto oljeinntektene kun for seks prosent av BNP i Dubai.

I prinsippet vil sjeik Mohammed som president sikre stabiliteten, men også styrke integreringen av føderasjonen. Sannsynligheten er også stor for at De forente arabiske emirater går mot sentralisering. Politisk sentralisering, samt diversifisering av hele økonomien, og ikke bare Dubais økonomi, vil gjøre føderasjonen sterkere og mer robust mot både indre og ytre ustabilitet.

En fornøyd befolkning

Terrorisme-trusselen i Dubai vil med stor sannsynlighet ikke komme fra interne krefter, men fra eksterne, som en motreaksjon på amerikaniseringen. Sprengte bomber i Dubai vil utgjøre en trussel mot den eventyrlige utviklingen i emiratet. Men, hvor i verden vil vi være trygge for terrorisme i årene som kommer? Stabiliteten i Dubai viser at økonomisk utvikling er en av de viktigste faktorene for den indre stabiliteten, men det viser også at det å bygge en intern kultur basert på den opprinnelige beduinkulturen har vært en genistrek fra den politiske ledelsen, fordi det har opprettholdt identiteten og dermed lojaliteten til sjeikefamiliene. Det store spørsmålet er om de styrende vil gi 20 prosent av befolkningen politiske rettigheter? Det å gi politiske rettigheter til den resterende delen av befolkningen, dvs. 80-prosenten, utgjør en altfor stor risiko. Dubai har åpnet opp for å gi utenlandsk arbeidskraft statsborgerskap. Mange har bodd i Dubai siden 1971. I første omgang er det kun til dem som har utmerket seg og viser lojalitet til regimet.

På sikt vil det bli vanskelig å holde på beduinkulturen som identitet. Lokale reiser verden rundt, blir påvirket gjennom mediene og utdanner seg i England eller USA. Stadig flere kvinner kommer i ledende posisjoner. I tillegg gifter mange av dem seg med ikke-lokale. Resultatet er vel at Dubai blir som en miniatyrutgave av USA, men uten demokrati eller en begrenset form for demokrati. Det blir spennende å følge Dubai og De forente arabiske emirater i årene som kommer, men på det nåværende tidspunkt ser det ikke ut som noen bekymrer seg over disse problemstillingene. Utviklingen går så det suser, og om befolkningen er lokale eller fra et annet land i verden, så er de fornøyd med å bo i Dubai. For hvor i verden kan man leve som i eventyrene?

FAKTABOKS

De forente arabiske emirater er en føderasjon som ble dannet 2. desember 1971, og består av syv emirater: Abu Dhabi, som er hovedstaden, Dubai, Sharjah, Ajman, Umm al-Qaiwan, Ras al-Khaimah og Fujairah.

De forente arabiske emirater fikk en foreløpig grunnlov i 1971. Først i 1996 kom den permanente grunnloven i føderasjonen.

Abu Dhabi og Dubai er de største og viktigste emiratene i føderasjonen. Abu Dhabi er setet for den føderale regjeringen og senter for oljeindustrien, mens Dubai er det viktige kommersielle senteret med handel og forretningsvirksomhet.

De styrende fordeler oljeinntektene sjenerøst til befolkningen, men det er kun statsborgerne, som utgjør 20 prosent av befolkningen, som har adgang til disse godene. Inngangsbilletten er statsborgerskap, men loven gir statsborgerskap kun til dem som var bosatt i ett av emiratene i 1925, og til deres etterkommere.

Det bor ca. 3 millioner mennesker i landet, der over 80 prosent er fremmedarbeidere. Dubais befolkning har vokst 212 prosent de siste 20 årene. Dubai fremstår som et multikulturelt samfunn med en befolkning fra 122 nasjoner, selv om fremmedarbeiderne fra Iran, Pakistan og India utgjør flertallet.

---
DEL

Legg igjen et svar