(THIS ARTICLE IS MACHINE TRANSLATED by Google from Norwegian)
Blant de første politiske avgjørelsene Per Borten traff da han ble utnevnt til statsminister i 1965, var å fjerne sjefen for overvåkningspolitiet, Asbjørn Bryhn. Samtidig nedsatte han det såkalte Mellbye-utvalget som skulle granske “overvåkning#stjenestens virksomhet.
Bakgrunnen for statsministerens handlinger var at han selv hadde erfart overvåkningspolitiets metoder som EF-motstander.
Bl.a. dette går frem av boka Storebror ser deg. En Kartlegging av overvåkingspolitiet i Norge og NATO’s hemmelige kupp-planer (1973) som i disse dager kommer ut på Pax forlag. Forfattere er Orienterings medarbeidere John E. Andersson og Erling Borgen.
Parlamentarisk kontroll, sa Borten
Da Borten ble utnevnt til statsminister, ble han intervjuet av Orientering (nr. 33 1965). Et av spørsmålene dreide seg om overvåkningspolitiet, og Borten svarte bl.a.: «Det må etableres parlamentarisk kontroll. Man kan ikke la det svive lenger». Og i sin første nyttårstale sa statsministeren: «Vi vet at det er land hvor det hemmelige politi er blitt et viktig redskap i den indre maktkamp».
«Borten sørget egenhendig for å få sparket Asbjørn Bryhn og bebudet offentlig granskning av forholdene.»
I Storebror ser deg kommenteres Bortens reaksjoner slik:
«Borten var blitt sint. Han hadde nemlig selv som EEC-skeptiker erfart overvåkningspolitiets metoder på nært hold. Og alt dette kom som et sjokk på ham».
«Borten sørget egenhendig for å få sparket Asbjørn Bryhn og bebudet offentlig granskning av forholdene». Men det er – ifølge forfatterne – ikke bare Borten som er gjenstand for hysj-hysj-tjenestens virksomhet. Ifølge boken er det et sted mellom 200–400 000 av Bortens landsmenn som står i arkivene på Victoria Terrasse.
I den arkivseksjonen overvåkningspolitiet selv kaller «Sakarkivet» er det etter det «forfatterne har grunn til å tro» opplysninger om nærmere 10 000 kvinner og menn.
Da Arne Kielland antydet tallet 10 000 i stortingsdebatten om overvåkningspolitiet 27. april 1972, ble dette ikke tilbakevist.
«Sakarkivet» er ifølge Storebror ser deg det spesielle arkivet for de som motarbeider og er uenige i norsk utenrikspolitikk – EEC-motstandere, militærnektere m.v.
Om dette arkivet sier Mellbye-utvalgets innstilling: «Et slikt arkiv er nødvendig hvis overvåkningspolitiet skal klare sine oppgaver. Arbeidet med å overvåke den virksomhet som kan true statens sikkerhet, er nemlig et puslespill som gjør det nødvendig å innhente opplysninger fra mange forskjellige hold og gjennom lengre tid. Skal det innsamlede materialet kunne utnyttes, må det også kunne registreres og arkiveres for senere bruk».
NATO-land å sammenligne oss med
Andersson/Borgen tar også for seg det såkalte «Sikkerhetsarkivet» der man antyder at tallet «arkiverte» til å ligge et sted mellom 2–400 000. I boken heter det: «I Danmark, et NATO-land det er nærliggende å sammenligne oss med, har justisministeren innrømmet at dette arkivet inneholder opplysninger om et sekssifret antall personer. Og i 1964 antydet danske aviser at tallet lå på nær 400 000».
De har navn, politiske sympatier, familieforhold osv. nedtegnet i arkivene på Victoria Terrasse.
I dette arkivet er det i utpreget grad opplysninger om folk som behandler sikkerhetsgraderte dokumenter – f.eks. forsvars- og utenrikspolitiske planer. Her finnes det opplysninger om familiære forhold, organisasjonsforhold, økonomi, sykdommer med videre.
Bokens kommentar: «Altså: Hundretusener av norske borgere er registrert av overvåkningspolitiet i Norge. De har navn, politiske sympatier, familieforhold osv. nedtegnet i arkivene på Victoria Terrasse – til bruk i påkommende tilfelle».
Forfatterne skriver at dette i og for seg er skremmende nok. Enda verre blir det «når overvåkningspolitiets arkiver etter alt å dømme stilles til disposisjon for NATO. Opplysninger som er kommet forfatterne i hende tyder på at denne militæralliansen får de informasjoner de ønsker fra Victoria Terrasse».
Vi synes det er rimelig at alle kortene i denne forbindelse kommer på bordet – og spør med Andersson/Borgen: «Hvis dette er riktig, hvem er det som bak ryggen på det norske folk har gitt slike fullmakter, tillatt dette»?
Asbjørn Bryhn – overvåkningssjefen som fryktet EF-motstandere: «Vi trenger publikums bistand i den store kampen om menneskesinnene som raser omkring oss i dag. Goebbels metoder blir primitivt dilettanteri sammenlignet med østblokklandenes subtile spill i våre dager. Dette er krig. Den uhyggeligste form for krig. Den gjelder ikke bare ditt liv, men også din sjel. Vi er for tiden utsatt for en voldsom sjarmoffensiv på alle samfunnslivets fronter. Den har bare et eneste mål, å bryte ned vår motstand, ødelegge vår forsvarsvilje. Derfor gjelder det for dem å få kontakter på alle områder, søke selskapelige forbindelser over alt, snakke seg hyggelig inn på oss, så vi langsomt og sikkert pådyttes synspunkter som er i strid med våre interesser – for eksempel å få folk til å protestere mot fellesmarkedet, som vel egentlig bare østblokkens land har noe å frykte av.» Asbjørn Bryhn i intervju med VG, 1963.
