Statslederen som plantet trærne sine selv

Ben-Gurion, Epilogue er basert på et hittil ukjent intervjuopptak med Israels høyt skattede første statsminister.

Bernard Dichek

Ben-Gurion, Epilogue

Yariv Mozer

Israel/Frankrike

Hvis aliens fra verdensrommet hadde sett på Israel slik William Borroughs mente de ville sett på Jorden for øvrig – «Etter et blikk på planeten ville enhver fra det ytre rom si: ’Jeg vil snakke med sjefen!’» – er det ingen tvil om at Israels sjef ville vært David Ben-Gurion. Han var landets høyt aktede første statsminister, og hans ledersko har egentlig aldri blitt fylt siden – ikke engang av hans betydningsfulle protesjé Shimon Peres. Dessverre for utenomjordiske gjester såvel som for rådløse israelere døde Ben-Gurion i 1973.

Men vent nå litt – hva om det hadde vært mulig å få ham tilbake, og høre hva han har å si om Israels problemer i dag? Om den palestinsk-israelske konflikten, for eksempel?

Ben-Gurion, Epilogue, en israelsk dokumentarfilm skrevet og regissert av Yariv Mozer, forsøker til en viss grad å gjøre nettopp dette. Filmen er basert på opptak av et nylig gjenfunnet intervju med Ben-Gurion som aldri før har vært vist.

Åpenhjertig. Året er 1968. Det er 20 år siden Israel erklærte sin uavhengighet, og ett år siden landet erobret territorier i Egypt, Jordan og Syria. Den 82 år gamle Ben-Gurion har trukket seg tilbake fra regjeringen og lever alene i sin ørkenkibbutz. Han er ikke lenger hemmet av politiske overveielser og kan snakke oppriktig.

Det meste av filmen består av Ben-Gurions svar på spørsmål fra etnografen Clinton Bailey, uten avbrytelser. Men av og til byr filmskaperne på subtile utfyllende forklaringer. For eksempel når Ben-Gurion snakker om hvorfor han knyttet forbindelser med Vest-Tyskland på 1950-tallet, til tross for sterk motstand fra folk som hadde overlevd Holocaust. Her nevner han ingen mulige årsaker – som hjelp fra tyske atomeksperter til å bygge opp Israels egen kjernefysiske kapasitet. Akkurat dét antydes av et klipp fra tyske tv-nyheter.

Når samtalen kommer inn på områdene som ble erobret i 1967-krigen, er Ben-Gurion temmelig åpenhjertig – i så stor grad at det vil være fristende for dagens seere å plukke ut enkelte setninger for å bruke dem i sin egen politiske agenda. Når han sier: «Om jeg fikk velge mellom fred og alle territoriene vi erobret i fjor, ville jeg foretrekke freden,» må det være som musikk i venstresidens ører. Men når han i samme åndedrag presiserer at han ikke vil trekke seg tilbake fra visse områder – (Øst-)Jerusalem og (den tidligere syriske) Golanhøyden – vil vel snarere folk på høyresiden spisse ørene.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.