StatoilHydro kan bli stoppet i Alaska

Amerikanske inuitter vant fram mot George W. Bushs svar på oljeboring i Lofoten. Nå avgjør Obama-regjeringen StatoilHydros oljeframtid i Alaska.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Isbjørn, hval, fisk og sel kan trues av oljesøl i de sårbare havområdene i Arktis. Derfor fikk StatoilHydro hard kritikk da selskapet kjøpte 16 leiteblokker i Tsjuktsjerhavet utenfor Alaska for 100 millioner kroner i februar fjor. Nå kan en amerikansk dom føre til at kjøpet blir hevet.

En domstol i Washington har nemlig avgjort at det amerikanske innenriksministeriet ikke utredet miljøkonsekvensene godt nok før leteblokkene ble auksjonert bort, ifølge oljeavisen Upstream. Avgjørelsen, som kom 17. april, har fått stor oppmerksomhet i USA. Dette blir sett på som et signal om et skifte i amerikansk oljepolitikk. Det var nemlig Bush-administrasjonen som solgte unna leteblokkene i det sårbare havområdet, blant annet til StatoilHydro.

– Denne kjennelsen viser at Bush-administrasjonen var villig til å gjøre Arktis om til en oljeprovins uten å tenke på konsekvensene for miljø og urfolk. Nå har Obama en mulighet til å stake ut en ny kurs, sier Whit Sheard, direktør for Alaska-programmet til organisasjonen Pacific Ocean, til Ny Tid.

Hans organisasjon sto bak søksmålet, sammen med Tikigaq-inuittene i landsbyen Point Hope, som ligger ved kysten av Tsjuktsjerhavet.

– For oss er dette et stort steg i retning av å få gjort om beslutningen. Nå vil vi gjerne at StatoilHydro leverer tilbake leiteblokkene. Det er ikke økologisk bærekraftig å bore etter olje i dette området i dag, sier Sheard.

Også Tikigaq-inuittene jubler over avgjørelsen. De er jegere, fiskere og hvalfangere, og mener oljeaktivitet i området kan få konsekvenser for den tradisjonelle hvalfangsten. «Dette er en historisk begivenhet for vårt folk», sier Caroline Cannon, president for stammerådet i Point Hope, i en pressemelding. «Oljeutvinning ville gjort stor skade på havet og sjødyrene våre, og rammet våre kulturelle tradisjoner», sier hun.

Alaska-guvernør Sarah Palin har imidlertid protestert heftig mot dommen, som kan utsette oljeleting i området med flere år.

Alaska = Lofoten?

Det har foreløpig bare vært én auksjon av leteblokker i Tsjuktsjerhavet, som ligger i området mellom Alaska og Russland: Salg 193, der StatoilHydro kjøpte sine blokker.

Nå venter miljøbevegelsen og oljeselskapene spent på myndighetenes klargjøring omkring den ferske dommen. Domstolen har bedt innenriksministeriet, som ledes av Obama-utpekte Ken Salazar, om å utrede miljørisikoen i havområdene før aktiviteten kan fortsette.

Shell, selskapet som har flest leteblokker i området, har signalisert at de vil fortsette som før til tross for domstolens avgjørelse. StatoilHydro avventer de amerikanske myndighetenes tolkning av dommen.

– De har ikke respondert, ei heller konkretisert hva domstolsavgjørelsen betyr for oljeleting og produksjon i Alaska. Før dette er kjent er det uklart hva dette kan bety for StatoilHydros virksomhet i Alaska, skriver Mari Dotterud, StatoilHydros talskvinne for den internasjonale virksomheten, i en e-post til Ny Tid.

Svend Søyland, rådgiver for internasjonal klimapolitikk i Bellona, er imidlertid klar:

– Vi forventer at StatoilHydro retter seg etter dommen som trekker tilbake tillatelsen. Det er forstemmende å lese at Shell vil fortsette med seismikk og oljeutvinning til tross for dommen, sier han.

Søyland ser paralleller mellom dommen i Alaska og kampen mot oljeutvinning i Lofoten.

– Seismikk og oljeutvinning i havet både utenfor Alaska og Lofoten er hastebehandlet til tross for kritiske anmerkninger fra landenes egne miljøvernmyndigheter. Vi håper at Norge følger USAs eksempel og skrinlegger oljeboring i Nord, sier han. 

Omstridt område

Oljeleting i Alaska har vært en varm potet i USA i årevis. Striden har blant annet stått om nasjonalparken ANWR, der oljetilhengerne ønsker å utvinne olje på land. Men det er først de siste årene at oljeleting for alvor har blitt aktuelt i de værharde og ofte islagte havområdene utenfor Alaska.

Mye tyder imidlertid på at Barack Obama vil stå for en langt mer restriktiv linje enn forgjengeren George W. Bush.

– Obama har jo som målsetning å gjøre USA mindre avhengig av oljeimport. Det virker også som om Obama er langt mindre villig enn Bush til å åpne opp for nye felt på den amerikanske kontinentalsokkelen, sier Bellonas Svend Søyland.

– Er det vanskeligere å være StatoilHydro i Nord-Amerika under Obama?

– Det er vanskeligere å være oljeselskap. Alle oljeselskap vil oppleve å i mindre grad bli tilgodesett. Bush hadde tette bånd til oljeindustrien, og omga seg med oljelobbyister. Akkurat det er helt annerledes under Obama.

Innenriksminister Ken Salazar har alt skrinlagt planer om oljeutvinning i nærheten av nasjonalparker i Wyoming og Utah. Han har også midlertidig stanset Bush-administrasjonens åpning for oljeleting til havs langs deler av USAs kyststripe, noe Bush banket gjennom mot slutten av sin presidentperiode.

Når det gjelder blokkene i Tsjuktsjerhavet, har Salazar ennå ikke gitt noe klart svar.

Informasjonsmedarbeider Kendra Barkoff i det amerikanske innenriksministeriet forteller at ministeriet er i gang med å vurdere dommen.

– Det er ingenting nytt foreløpig, sier hun til Ny Tid.

Saksøkerne er derimot sikre på at dommen betyr full stopp for oljeleting i havet utenfor Alaska.

– Bush-administrasjonen nektet å lytte til urfolkene i området. Jeg håper den nye regjeringen har et mer langsiktig syn på ting, sier Whit Sheard fra Pacific Ocean.

Han ønsker en helhetlig forvaltningsplan for Arktis, og mener dessuten at urfolkene i området må konsulteres før området eventuelt åpnes.

Skeptisk til oljesand

Det er ikke bare Alaska-aktivitetene til StatoilHydro som kan bli påvirket av Obama-politikk. I fjor vår skrinla StatoilHydro planene om en stor oppgraderingsenhet for oljesand i Canada, som skulle koste rundt 16 milliarder kanadiske dollar (88 milliarder kroner). Den gang sa Bob Skinner, visedirektør i StatoilHydro Canada, til kanadiske Financial Post at utsiktene til tøffere reguleringer etter presidentvalget i USA var blant årsakene til at selskapet utsatte prosjektet. Obama uttalte seg nemlig svært kritisk om oljesand i valgkampen.

– StatoilHydro har gjort en veldig dårlig investering med å gå inn i oljesand, både med tanke på prisen og på at det kan bli en stor klimaforpliktelse. De kan ikke ha tenkt seg så godt om, sier Bellonas Svend Søyland.

Han tror imidlertid ikke USA under Obama vil stoppe importen av olje raffinert fra Canadas oljesand, selv om enkelte amerikanske delstater alt har restriksjoner på CO2-intensitet.

– Men det kan bli lagt press på kanadierne om å forsøke å fange CO2, sier Søyland.

StatoilHydros Mari Dotterud er imidlertid ikke bekymret for Obama-effekten.

– Den nye administrasjonen i USA har satt miljø og åpning av nye områder for leting og produksjon på agendaen. StatoilHydro er opptatt av å utvikle olje- og gassressurser med minst mulig CO2-utslipp, skriver hun i en e-post.

---
DEL