– Statens søplekasse

Trandum interneringsleir ved Gardermoen ble bygget for kortidsopphold. Nå sitter folk der opptil ett år, mens de fores med frysetørret mat.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Jeg lover å forlate landet. Jeg lover å aldri komme tilbake. Bare slipp oss ut herfra, ber Muhamed Alic (43). Gjennom vinduet kan man se enda et fly forlate Gardermoens rullebane. Kona hans Liza (41) gråter. Rommet består av seks senger og et bord. På bordet ligger det en bibel på serbokroatisk.

– Jeg orker ikke mer. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, sier hun.

De to sigøynerne fra det tidligere Jugoslavia har vært på Trandum utlendingsinternat i 28 dager. De hadde med sine tre barn da de kom til Norge i 2005. Da Muhamed og Liza ble arrestert i januar var de ikke sammen med barna.Nå vet ikke norske myndigheter hvor de tre barna på femten, tretten og tolv år er.

– Dette er ikke noe sted for barn. Kan ikke i hvert fall kona få lov til å gå slik at hun kan være sammen med dem, spør ektemannen Muhamed.

Han og kona hevder at heller ikke de vet hvor barna befinner seg.

Guantánamo

Liza og Muhamed er bare to av de som er arrestert gjennom paragraf 37 i Utlendingsloven. Dersom en utlending nekter å oppgi sin identitet, eller «det er skjellig grunn til mistanke» om at de oppgir falsk identitet, kan de pågripes og fengsles. Samlet fengslingstid kan ikke overstige tolv uker, «med mindre det foreligger særlige grunner». Det betyr i praksis at det ikke finnes noen tidsbegrensing på hvor lenge de kan sitte fengslet. For Muhamed og Liza betyr det at de kan risikere å bli værende på Trandum i svært lang tid.

Advokat Arild Humlen er leder for advokatforeningen Oslo krets, som organiserer over 3500 advokater, og har en av de innsatte som sin klient. Humlen mener det er flere likhetstrekk mellom behandlingen av de internerte på Trandum og USAs fangeleir på Guantánamo.

– Man lager et regime utenfor alle eksisterende normer. Det er jo det som er Guantánamo-tankegangen. Man lager et fengsel hvor man slipper å forholde seg til samfunnets grunnleggende normer. Det kan vi ikke akseptere, sier Humlen.

Han har bedt Advokatforeningens menneskerettighetsgruppe vurdere i hvilken grad forholdene på Trandum strider mot menneskerettighetene.

– Forholdene strider helt klart med den europeiske fengselskonvensjonen. Og dette bærer på alle måter preg av å være fengsel, sier Humlen.

Han mener at behandlingen på Trandum også kan være i strid med artikkel tre i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, hvor det står «Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.»

Siste stopp

Mens andre fanger sitter i fengsler med gode fasiliteter, må utlendingene sitte på et internat som kun er beregnet på opphold over noen få døgn. Den tidligere militærleiren skulle egentlig bare fungere som siste stopp før utlendinger med ulovlig opphold ble sendt ut av landet. For fire år siden sa daværende kommunalminister Erna Solberg til Stortinget at «internatet er kun beregnet for kortiddsopphold […] Da internatet på Trandum ikke er tilrettelagt med tilbud for lengre fengselsopphold, holdes ingen i varetekt der i mer enn 14 dager».

Men et år senere skjedde det noe. Fengselskøene ble stadig lengre, og politiet tok over ansvaret for Trandum. I oktober i fjor besøkte Europarådets torturovervåkings-komité internatet. De fant ut at en person hadde vært innelåst på Trandum i over et år. Dessuten slo de fast at aktivitetstilbudet er for dårlig når personer holdes der over lengre tid.

Langdryg affære

Liza er alvorlig syk. Norske spesialister har slått fast at hun må gjennomgå en operasjon for å fjerne cyster i mageregionen.

Hver halvtime hele døgnet kommer det en vakt inn på rommet deres for å sjekke at vinduet er forsvarlig låst.

– Selv om jeg tar sovepiller får jeg ikke sove. Jeg må ligge med alle klærne på, jeg er redd for at de skal se meg naken, sier Liza. En vekter som lytter til samtalen sier flaut «at de forsøker å være så stille som mulige».

Fredag 24. februar skal saken deres opp for Oslo Tingrett. Liza har innrømmet at hun kjøpte identifikasjonspapirene for 100 euro av en mann. I dommen fra Asker og Bærum Tingrett står det at «retten finner at det er overveiende sannsynlig at de fremstilte vil unndra seg politiets videre etterforskning hvis de ikke fengsles». Men mange sigøynere fra det tidligere Jugoslavia mangler identifikasjonspapirer. Selv påstår de at de er fra Bosnia og Serbia.

– Det er svært usikkert om bosniske og serbiske myndigheter ønsker å utstede id-dokumenter til sigøynere, sier deres advokat, Halvor Gjengstø. Og så lenge de ikke har noen gyldige id-dokumenter, er det heller ingen land som vil ta dem i mot.

Gjenstø tror de kan risikere å sitte lenge i internatet.

– Dette kan bli en langdryg affære, sier han.

Advokaten mener alternativet er at de overføres til et ordinært asylmottak, slik at de kan gjenforenes med barna sine.

– Jeg tror det er få som er klar over hvor ille forholdene her er. Dette er statens søppelkasse for menneskelig avfall, sier advokat Trond Olsen Næss.

Den eneste maten de innsatte får er frossen turmat og brødskiver. I tillegg ligger Trandum internat i enden av Gardermoen flyplass. Så søvn er ifølge de innsatte en mangelvare.

Næss har hatt to klienter som har sittet i internatet over lengre tid. Den ene klienten satt fra august i fjor til januar i år. Den andre satt fra september til slutten av januar.

– Jeg synes det er rart at ikke folk lengre opp i systemet reagerer. Jeg lurer på hvor mye de vet, sier Næss.

---
DEL

Legg igjen et svar