Staten kan skape et bærekraftig, grønt industrisamfunn

Tiden for å flikke og reparere er over. Global oppvarming er reelt, og det er tid for store statlige ambisjoner og visjonære investeringer.

Mariana Mazzucato

Av: Vegard Velle

Mariana Mazzucato er professor i innovasjon og forskningsleder ved Universitetet i Sussex i England. Den forrige boken hennes, The Entrepreneurial State: debunking private vs. public sector myths, ble av Financial Times i 2013 trukket frem som en av årets bøker. Vi har tatt en prat med forskeren.
– Hvorfor kan ikke markedskreftene løse klimakrisen?
«En grønn utvikling handler ikke bare om noen solcellepaneler og vindmøller. Det handler om gjennomgripende endringer i alle sektorer. Hele økonomien, inkludert industrien, finanssektoren og nye investeringer, må dirigeres i en grønn retning.
En slik storstilt omstilling, som vi trenger på grunn av den globale oppvarmingen, har aldri tidligere skjedd med utgangspunkt i markedsaktører. Markedskreftene er for labile, kortsiktige og risikosky. Forbrukerne kan selvsagt oppmuntres til å få en mer miljøvennlig adferd, og det kan hjelpe noe. Men det vi trenger, er en helhetlig endring.
Det finnes i dag mange forsøk i privat sektor på å satse på alternativ energi, batterier, elektriske biler eller resirkulering. Men felles for disse er at de er for puslete eller utvikler seg for sakte. Usikkerheten ved dem gjør at de ikke tiltrekker seg større finansiering, og samtidig er de for spede til å skape en større etterspørsel. Siden endringene er for små og lite dristige, gjør de heller ingen større forskjell for veksten i økonomien eller for antallet arbeidsplasser.
Vi trenger derfor er et kollektivt løft, og Europa har et stort nok marked til å kunne gjøre en forskjell hvis medlemslandene drar sammen. Problemet er at en fundamentalistisk forståelse av det frie markedet – at det er nøytralt og bør forbli uregulert – står sterkt.»

– Hva er grønn vekst, og hvordan oppnår man det?
«Vi må komme oss forbi en rekke naive forestillinger: Den grønne omstillingen er ikke i første rekke et teknisk spørsmål om tilstrekkelig forskning og utvikling. En grønn omstilling handler i første rekke om politikk, og forutsetter staters vilje til å gripe inn aktivt med en synlig hånd. Dette kjennetegner da også de landene som leder an i denne omstillingen.
Generelt er statens rolle i prosessen med å skape nye og spennende produkter og tjenester, kraftig undervurdert. Staten representerer en tålmodig kilde for finansiering, som gang på gang har vist seg å være en nødvendig forutsetning ved utvikling av nye teknologier. Ikke minst i tidlige faser, hvor det hersker stor usikkerhet rundt satsingen. Stater har ofte, med utgangspunkt i en visjon, vist seg i stand til å gjennomføre dristige nyvinninger – som å frakte menneskene til månen – det motsatte av hva vi får høre om staten i dag.
Grønt entreprenørskap, som politikere elsker å snakke om, handler ikke bare om gründere, risikokapital og hjemmesnekrede oppfinnere. I bunnen må ligge en vilje og en evne hos økonomiske aktører for å akseptere risiko og usikkerhet, noe du sjelden finner hos risikosky private investorer. De fleste av de revolusjonerende nyvinnin-
gene i kapitalismen – fra jernbanen til internettet, nanoteknologien og medisinske fremskritt – sprang ut fra en statlig satsing.»
– Kan du gi noen eksempler på stater som har lykkes?
«I Brasil, Tyskland og Kina har statene grepet inn med en aktiv satsing, og ikke bare som et motsyklisk stimuli, men som et aktivt grep for å videreutvikle de mest innovative, risikable og usikre delene av den grønne økonomien.
I Tyskland satset myndighetene på vindkraft allerede midt på åttitallet. Målet var å komme opp på 100 MW vindkraft innen 1989. Det gjorde de ved å tilby høyere enn markedsprisen for energi fra vindkraft og ved å gi skatteletter til småskala vindkraftutbyggere. I dag er det den statlige investeringsbanken KfW som leder den såkalte Energiewende – «klimaomveltningen».
I Kinas femårsplan for perioden 2011–2015 ligger at landet skal investere 1500 milliarder dollar – tilsvarende fem prosent av bruttonasjonalproduktet – i energieffektivisering og miljøvennlige teknologier, i bioteknologi, en ny generasjon digital teknologi, avanserte produksjonsmetoder, nye materialer, alternative energikilder og elektriske biler.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here