Stans folkemordet

Rapportene som kommer ut fra Jenin og andre avstengte områder i Palestina, gir grunn til alvorlig bekymring for at Israels krig er i ferd med å gå over i et systematisk folkemord. Ifølge palestinernes sjefsforhandler Saeb Erakat kan så mange som 500 palestinere være drept i Jenin. Samtidig vet vi at omlag 800 palestinske kvinner […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Rapportene som kommer ut fra Jenin og andre avstengte områder i Palestina, gir grunn til alvorlig bekymring for at Israels krig er i ferd med å gå over i et systematisk folkemord. Ifølge palestinernes sjefsforhandler Saeb Erakat kan så mange som 500 palestinere være drept i Jenin. Samtidig vet vi at omlag 800 palestinske kvinner og barn er fordrevet fra sine hjem i byen.

Hva som er de rette tallene for antall drepte, skadde og fordrevne, og hvor mange hjem som er ødelagt, får vi neppe vite før Ariel Sharons styrker stanser overgrepene. Det som likevel synes klart, er at det pågår en etnisk rensing i et omfang som i andre tilfeller har fått verdenssamfunnet til å reagere spontant. Lærdommen fra Bosnia gjorde at verdenssamfunnet, uansett hva man måtte mene om Nato-krigen mot Jugoslavia for tre år siden, så seg nødt til å respondere på overgrep i Kosovo som likner svært på hva som nå skjer i Midtøsten.

Denne uken la en nederlandsk kommisjon fram en rapport som slo fast at nederlandske myndigheter, som hadde soldater utplassert i Srebrenica, og FN, må bære et betydelig delansvar for massakrene som skjedde i den bosniske byen. Vi både tror og håper at drapstallene i Palestina ikke vil komme opp mot de grusomme tallene fra Srebrenica eller Bosnia som helhet. Behovet for en internasjonal inngripen er likevel påtrengende. Ariel Sharon har gjentatte ganger vist at han er en like hensynsløs politiker som de ansvarlige for katastrofen i det tidligere Jugoslavia. Da må han også behandles deretter.

Om verdenssamfunnet ikke reagerer med de midlene de har til rådighet – og det er langt flere midler enn en militær inngripen som kunne være aktuelle – bærer vi alle et ansvar for at folkemordet stanses. Det mest konkrete som kan gjøres, er å støtte opp om hjelpearbeidet i de okkuperte områdene, og å slutte opp om boikotten av israelske varer.

Vi vet av erfaring at forbrukerboikotter ikke har effekt før det er en bred tilslutning til boikottens formål. Det har det ikke vært i Norge, når boikott av Israel tidligere har stått på dagsordenen. Meningsmålingene tyder imidlertid på at, dersom noen går foran, nordmenn i stort antall vil holde seg unna israelske varer. Derfor må venstresida, fagbevegelsen og solidaritetsmiljøene gå foran i boikottarbeidet. Initiativet fra fagforeninger i Oslo er prisverdig og nødvendig, og krever av oss alle at vi lar israelsk frukt og grønt ligge igjen i fruktdiskene når vi handler.

---
DEL

Legg igjen et svar