Det finnes ingen situasjon der tortur er akseptabelt eller passende. Enhver praksis som ødelegger offerets kropp og sjel for å kontrollere vedkommendes vilje, er et overgrep mot menneskets verdighet. Undersøkelser viser at tortur er en lite effektiv metode som i tillegg til de katastrofale konsekvensene den vil kunne ha for offeret, vil kunne gi torturisten falsk informasjon, hvilket strider mot dens hensikt.
Selv om tortur er strengt forbudt etter internasjonal lovgivning, er den fortsatt utbredt. FN har en egen dag for støtte av torturofre, 26. juni,. Den beste måten å støtte og hedre ofrene på er ved å treffe tiltak for å stanse, eller i det minste hindre, denne praksisen globalt. Et godt sted å begynne er gjennom internasjonal handel.
Omsettes fritt
Til tross for at mange land har forpliktet seg til å avskaffe dødsstraff og inhuman behandling, kan torturredskaper fortsatt omsettes fritt over landegrensene. Det er lett å få tak i fingerskruer, tommelmansjetter, batonger med pigger og pisker med pigger eller kroker. Slike gjenstander har ingen bruksområder utover det å påføre mennesker lidelse og smerte, likevel krysser de fritt landegrensene som en hvilken som helst annen vare.
Dette er ikke tilfellet overalt. Siden 2005 har EU regulert handelen med visse typer utstyr og varer, som galger, elektriske stoler og systemer for dødelige injeksjoner som kan brukes til dødsstraff, tortur eller annen inhuman behandling. Slike gjenstander kan aldri krysse EUs grenser, heller ikke for transitt.
Slike restriksjoner har gjort det vanskeligere å anskaffe verktøy for inhumane aktiviteter. Likevel kan produsenter og selgere omgå restriksjonene, for eksempel ved å omdirigere vareforsendelser. Selv om denne praksisen resulterer i høyere priser, er restriksjonene langt fra tilstrekkelige som avskrekkingsmiddel.
Erfaring viser at det som virker, er å forby salg av torturredskaper. Men den viser også at forbudet må gjennomføres globalt for å ha maksimal effekt. Så lenge de færreste land begrenser en slik handel, vil det alltid være mulig å unngå land som begrenser den.
Allianse
Dette er årsaken til at EU, Argentina og Mongolia lanserte Alliance for Torture-Free Trade i september 2017, rettet mot å få slutt på handelen med varer hvis eneste formål er å påføre mennesker smerte. I dag har alliansen 65 medlemsland, med alle bebodde kontinenter representert. [I tillegg har 166 nasjoner ratifisert FNs torturkonvensjon som forbyr tortur, red.anm.]
Under sitt første møte i september i fjor bestemte alliansen seg for å gjøre politiske forpliktelser om til handling. I en felles uttalelse sa medlemmene seg enige i å arbeide for å opprette et FN-basert instrument, for eksempel en bindende konvensjon, for å få stanset handelen med torturredskaper.
Ett år senere er vi ved den første milepælen i dette arbeidet. Nå ventes det at FNs generalforsamling skal vedta en resolusjon som er rettet mot handel med torturredskaper, der målet er å få stanset produksjonen av slikt utstyr. Resolusjonen vil være en effektiv start i prosessen med å etablere internasjonale regler for slike aktiviteter, og bringer oss et skritt nærmere en verden uten tortur.
Internasjonale forpliktelser
Å gå fra resolusjon til bindende internasjonale avtaler vil ikke bli enkelt. Men internasjonale konvensjoner som Arms Trade Treaty [som kontrollerer internasjonal handel med konvensjonelle våpen, red.anm.] og CITES-forskriften (Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora) viser at gjennom en bred internasjonal forpliktelse kan handelen gjøres mer ansvarlig og human. Å oppnå en tilsvarende suksess for handel med torturredskaper vil kreve støtte fra myndigheter over hele verden.
EU, som har stått i spissen for denne prosessen fra starten av, er opptatt av å opprettholde sin lederrolle og vil fortsatt samarbeide med andre land for å sikre et bindende regelverk for handel med torturredskaper. Dette er et sentralt punkt i vår verdibaserte handelsagenda.
Naturligvis vil ikke regler som hindrer handel, få slutt på selve torturpraksisen. Men reglene vil gjøre det betydelig vanskeligere – og dyrere – for torturistene, samtidig som produsentenes fortjeneste presses så mye at de blir oppmuntret til å se seg om etter andre inntjeningsmuligheter. Det ville vært en stor seier. Av hensyn til dem som har utholdt, og fortsetter å tåle, tortur, bør regjeringer over hele verden komme sammen for å oppnå dette.
Oversatt av Iril Kolle
