Stakkars mann

Man skal høre godt etter når menn snakker om hva de må ha lov til å gjøre. Særlig når det gjelder retten til å ha sex med unge, pene piker.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Mads Larsen, Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen og Arnt Folgerø har denne høsten inntatt kjønnsdebatten med ulike forsvar for mannlig, heterofil seksualitet. Og de har vært på edle oppdrag: Mads Larsen har forsvart de stygge gutta som aldri får seg noe. Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen har forsvart den frie sexen. Arnt Folgerø har forsvart mannens rettssikkerhet. Likevel tviler jeg på at flertallet av norske menn er fornøyd med innsatsen de gjør. Etter å ha fulgt debatten, sitter jeg igjen med et par spørsmål:

1) Hvilke feminister har de møtt? Jeg har møtt en del feminister i mitt liv. Enda har jeg til gode å møte feministene Mads Larsen og hans meningsfeller snakker om. De som er mot sex, som mener menn og kvinner burde være helt like og at alle menn som noen gang ser på en kvinne, bør straffes. De dukker bare opp et sted: i argumentasjonen til Larsen og vennene hans.

2) Hvilke menn har de møtt? Trioen gjør seg selv til representanter for hele den mannlige befolkning. Posisjonen bruker de til et forsvar mot det de kaller kriminalisering av den mannlige seksualiteten. Det hadde vært ærligere å holde seg til å forsvare seg selv og sin egen seksualitet.

Jeg kjenner mange menn som vil ha sex, uten at de av den grunn mener de har et naturlig behov for å drive seksuell trakassering eller horekjøp. Ingen kan nekte for at det skjer, men når ble det et naturlig behov for menn? At menn har et befølingsgen er nytt for meg. Og om de så hadde hatt det: Ville det fraskrevet dem alt ansvar? Ja, ifølge Arnt Folgerø. Men hva da med kvinners naturlige behov for å ikke bli utsatt for seksuell trakassering?

3) Hvilke kvinner har de møtt? De tre gutta setter kjønnsdebatten på hodet: Kvinnekampen har gått så langt at mannen har blitt det annet kjønn. Ifølge Arnt Folgerøs kronikk «Intetkjønnssamfunnet» (Aftenposten 16.11) kan ikke menn føle seg trygge: Velmente forsøk på sjekking kan når som helst ende i rettssalen. Kronikken skisserer et overgrepssamfunn mot menn, hvor menn er rettsløse ofre i jakten på deres seksualitet. Men statistikk viser en annen virkelighet: Europakommisjonen har på bakgrunn av 74 undersøkelser slått fast at mellom 40 og 50 prosent av kvinnelige arbeidstakere har opplevd en eller annen form for seksuell trakassering. Videre slås det fast at seksuell trakassering forgifter arbeidsmiljøet, og kan ha en svært ødeleggende effekt på helsen, selvtilliten, arbeidsmoralen og prestasjonene til dem som blir rammet. Det kan igjen føre til arbeidsmessige konsekvenser som sykefravær, redusert produktivitet, eller at den utsatte slutter og begynner i annen jobb. Dette er altså prisen kvinner betaler for at menn skal få utøve sin paringstrang.

Mads Larsen synes å mene at alle kvinner kan få seg noe bare de knipser med fingrene. I sin kronikk i Dagbladet onsdag 10.12 skriver han at «kvinner flest kan ha så mange sexpartnere de gidder, mens for menn flest er det en kjempejobb overhodet å finne noen som vil ligge med dem». En virkelighetsbeskrivelse ganske fjern fra virkeligheten i seg selv. Men la gå, kanskje det er sånn Larsen opplever verden. Tydeligvis ikke: Lenger ute i kronikken skryter han av å ha hatt flere sexpartnere i år enn 95 prosent av Aftenpostens lesere kommer til å ha i løpet av et liv. Da faller alle Larsens argumenter tilbake til å handle om én ting: Det er ikke så viktig med sexen i seg selv, det viktigste er å vite at man har kontroll over seksualiteten til den andre.

Lars Daniel Krutzkoff mener den nye sexloven kontrollerer folks underliv (Dagbladet, 14.11) og kaller i samme slengen kriminaliseringa av sexkjøp et forsøk på å talibanisere Norge. Mannen må være blendet av seksuell frustrasjon. Han ser ikke at horekjøp er nettopp det å kjøpe seg retten til å kontrollere en annens underliv, og at menns kontroll over kvinners underliv er alt annet enn seksuell frigjøring.

Forrige uke kom gladnyheten om at Mads Larsen rømmer landet og flytter til Buenos Aires. Dersom det er så vanskelig for hans medsammensvorne Folgerø og Krutzkoff å tilpasse seg et samfunn hvor kvinner tar kontroll over egne liv og underliv, mener jeg at de gjerne kan slå følge med Larsen.

---
DEL