Stabler Somalia på beina

I verdens mest anarkistiske land trues 40.000 barn av sultedøden. Denne ukens fredsavtale er et skritt fram for Somalia.

Copyright:; Christian BrŒtebekken; Phone: (+47) 930 40 714; E-mail: bratebekken@gmail.com; Safari;Nairobi National Park; Kenya. April 10; 2006. UN Special Envoy to the Horn of Africa
Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[hungersnød] Nuurto Abdullahi ligger i fanget til moren, for svak til å holde kroppen oppe på egen hånd. Det er 30 grader, og fluene svirrer rundt henne inne i lokalene til den franske hjelpeorganisasjonen Action Contre la Faim i Wajid, i det sørvestre Somalia.

Rundt henne ligger flere barn i fangene til mødrene deres på samme måte. Noen sterke nok til å skrike, andre bare ligger med munnen åpen. Men da næringsblandingen kommer, griper Nuurto den oransje koppen og slurper sakte i seg blandingen. Nuurto er tre år gammel, men er på størrelse med en ettåring.

– Grusomt å se, sier den avgåtte statsministeren Kjell Magne Bondevik, som nå er blitt FN-generalsekretær Kofi Annans spesialutsending for Afrikas horn.

For et par uker siden kom han tilbake fra sin ferd til Afrikas horn. Ny Tids utsendte var med som eneste norske journalist under den ukelange turen.

I tillegg til sultkatastrofen rammes landet fremdeles av militære konflikter. Etter åtte dager med kamper i Mogadishu og over

140 drepte, ble det søndag undertegnet en fredsavtale mellom de ulike krigsklanene.

Nå knytter håpet seg til det nye parlamentet i innlandsbyen Baidoa.

Kronisk katastrofe

Nuurto er et av ofrene for det FN karakteriserer som den verste tørkekatastrofen på ti år. 40.000 barn trues av sultedøden på Afrikas horn, ifølge tall fra FNs barnefond sist uke. Store områder i samtlige av landene på Afrikas Horn er blitt rammet, etter at regnet nok en gang enten har uteblitt eller kommet i altfor små kvanta. Både i Kenya, Eritrea, Etiopia, Djibouti og Somalia har det den siste halvannen måneden kommet noe regn, men langt fra nok.

I Doro Mara, landsbyen Nuurto kommer fra, har tørken kommet snikende siden før jul.

– Da gresset tok slutt, døde dyra, og det

etterlot hele landsbyen uten mat, forklarer

Nuurtos mor, Anyuuro Abiyey Moalim (48).

Hun er selv tydelig underernært, men klarte å bære Nuurto de åtte kilometrene inn til

ernæringssenteret i Wajid.

Ikke alle kommer i tide. I løpet av april døde fem barn på ernæringssenteret, rett og slett fordi de kom fram for seint.

– Vi har mange problemer. Tre voksne

kvinner døde av et meslingutbrudd, det er mange som har diaré på grunn av ureint drikkevann fra åpne kilder og fem av Nuurtos lekekamerater i landsbyen er døde av underernæring. Vi trenger hjelp, ber Anyuuro.

Bondevik utdyper:

– En stor andel av befolkningen i disse landene er jordbrukere, og med så store tap av dyr som de har hatt som følge av vannmangel, sier det seg selv at problemene vil fortsette. Den underliggende årsaken er fattigdommen. I mange tilfeller kunne både enkeltpersoner og lokalsamfunn tatt forholdsregler, men det skorter på pengene.

Tørkeproblemet på Afrikas Horn er etter hvert blitt kronisk, med en gradvis forverring de siste årene. Heller ikke Bondevik har noen mirakelkur for å endre situasjonen.

Barna på ernæringssenteret han besøkte i Wadjid er heldige. De har kommet fram til hjelpen uten store hindringer.

– Det er det komplette kaos her. Menneskene som trenger hjelp kan ofte ikke bevege seg, fordi lokale militsgrupper stopper dem, og iblant plyndrer dem, forklarer Christian Balslev-

Olesen, Unicef-representant i Somalia.

Framgang

I 2004 klarte de fleste klanene å enes om å danne et parlament i et fredsinitiativ. Dette initiativet har vist seg langt mer vellykket enn den mislykkede tilnærmingen FN hadde på 1990-tallet, og som gjorde at organisasjonen måtte trekke seg ut i 1995. Denne gang er det ikke det internasjonale samfunnet, men somalierne selv som styrer showet. De mange subklanene har kommet langt nærmere en enighet enn de har vært noen gang tidligere, riktignok med betydelig hjelp utenfra.

Da parlamentet i januar møttes i Baidoa, vest for Mogadishu, var det første gang på femten år at en somalisk samlingsregjering møttes på somalisk jord. Det markerte et stort framskritt for samhandlingen mellom de utallige sub-

klanene. Det kanskje mest lovende for å få

stablet et stabilt, fredelig Somalia på beina er at de ikke vil ha en enhet.

Den største forskjellen i tankegangen som ligger bak fredsinitiativet nå, i forhold til da FN måtte trekke seg ut i 1995, er at Somalia ikke kan samles. Både somalierne og de internasjonale kreftene som var involvert i å få samlet en regjering ser heller for seg flere uavhengige stater, samlet i Forente somaliske stater.

Tvunget til enhet

Somalias utfordring er den helt spesielle klansammensetningen. De aller fleste somalierne er av samme etnisitet, men de er delt opp i fire hovedklaner som til sammen utgjør om lag 83 prosent av befolkningen. Under disse igjen er det derimot

et enormt antall subklaner, og det er i forholdet mellom disse at nøkkelen til løsningene ligger.

Under den voldsomme borgerkrigen på 1990-tallet ble det skapt et nytt ordtak: «Somalia mot verden, min klan mot Somalia, min slekt mot min klan, min familie mot min slekt og min bror mot meg.»

Mye av splittelsen i området oppsto etter den europeiske koloniseringen av området fra slutten av 1800-tallet. Først i 1960 ble området frigjort, da de tidligere koloniene Britisk Somaliland og Italiensk Somaliland ble slått sammen. I tillegg bor det også en stor andel somaliere i de sør-østlige grenseområdene i Etiopia, en grense som er påfallende rettlinjet. Fransk Somaliland ble selvstendig under navnet Djibouti.

Koloniherrene satset som regel på utvalgte klaner for å holde på makten, slik at splittelsen i området økte.

I løpet av 1960-tallet fulgte flere kupp før general Siad Barre tok makten i 1969. Barre tviholdt på makten, blant annet ved å holde klanmotsetningene nede med jernhånd. Han ville også forene somalierne i Etiopia med hjemlandet ved å flytte grensa, og etter en lite suksessfull invasjon mistet han Sovjetunionens støtte til Etiopia.

På grunn av framveksten av den sterke, sovjetstøttede storebroren i nordvest, vendte Barre seg til USA, som sørget for at han kunne holde seg ved makten fram til slutten av den kalde krigen.

Mislykket

Det var ikke tilfeldig at Barre ble kastet i 1991, ikke lenge etter Sovjetunionens fall. Den somaliske staten kollapset med generalen. Klanmotsetningene vokste, og det som etter hvert ble kjent som verdens mest anarkistiske stat vokste i stedet fram.

USA gikk i land i 1993, og banet vei for en FN-operasjon som forsøkte å tøyle motsetningene i landet. Det var en mislykket tilnærming. Etter to år hadde FN lidd så mange sivile og militære tap at organisasjonen trakk seg ut. Det var en kontroversiell avgjørelse bare ett år etter at organisasjonen gjorde det samme i Rwanda.

I det totale anarkiet som fulgte FNs uttrekking ble en ny tankegang skapt. En rekke stater erklærte seg i de neste åra som uavhengige, og flere av dem klarte å skape mer fredelige tilstander enn tidligere. I dag er Somaliland, den nordvestlige delen, en av de aller mest fredelige delene av det tidligere Somalia. I fjor holdt landet et valg som internasjonale observatører fant lite å sette fingeren på.

Også i Puntland i den nordøstlige delen er tilstandene roligere enn i resten av Somalia. Området er selvstyrt, men ønsker ikke uavhengighet. Styresmaktene ønsker i stedet å gjenforenes med Somalia som en fortsatt selvstyrt del når resten av Somalia er blitt stabilt fredelig.

Dette er den samme tankegangen som har gjort at subklanene har klart å samles i et parlament, som for øvrig den puntlandske presidenten, Mohamud Muse Hersi, ble valgt til president for. Parlamentet er det som er internasjonalt anerkjent som Somalia, selv om det kun råder over en mindre del av området mellom de to store elvene sør i landet. Håpet er imidlertid at samarbeidsregjeringen skal klare å skape fred og enighet også i resten av landet, ikke minst ved å slå ned alle frilansmilitsene.

Da det første parlamentet på somalisk jord var samlet i februar, foregikk det i Baidoa, byen som i praksis fungerer som hovedstad. Mogadishu er et ustabilt sted inndelt i soner mellom ulike krigsherrer som kjempet så sent som forrige uke.

Derfor var det i Baidoa Kjell Magne Bondevik møtte parlamentsleder Sharif Hassan og statsminister Ali Mohammed Gedi.

– Jeg vil gratulere dere for det dere har fått til så langt med å trekke Somalia i en fredelig retning, og jeg håper dere fortsetter slik at dere blir kvitt det imaget dere etter hvert har fått. Når folk tenker Somalia, tenker de anarki, var Kjell Magne Bondeviks budskap til toppolitikerne.

Men han fikk svar på image-utfordringen fra den nye parlamentslederen:

– Vi samarbeider nå. Se, nå står vi jo her sammen, svarte Sharif Hassan Sheikh Aden, som leder overgangsparlamentet.

Han har nå erklært at parlamentet kan flytte til Mogadishu i løpet av et par måneder, så sant det internasjonale samfunnet hjelper til.

Somaliere flest arbeider for en fredelig sameksistens med en viss grad av selvstyre. Det er i hvert fall den positive tolkningen av den vanligste måten å si hei på i landet: «Nabad Myaa». Direkte oversatt betyr det: «Er det fred?»

SOMALIA:

  • Kjell Magne Bondevik besøkte nylig det kriserammede Somalia som FNs spesialutsending for humanitære saker på Afrikas Horn.
  • Forrige uke gikk krigsherrene til angrep i Somalias hovedstad Mogadishu, samtidig som 40.000 barn trues av sultedøden.
  • Somalia har omtrent ni millioner innbyggere. 60 prosent lever nomadisk eller delvis nomadisk.
  • 40 prosent av befolkningen på Afrikas Horn er underernærte og katastrofen vokser for hver dag som går.
  • Rett før påske lanserte Kjell Magne Bondevik på vegne av FN en regional appell hvor de ba verden om å gi 426 millioner dollar – tilsvarende 2,7 milliarder kroner.
  • Krisen har forverret seg etter årelange konflikter, mangel på land, befolkningsvekst, høye matpriser og stor utbredelse av hiv/aids.

AV CHRISTIAN BRÅTEBEKKEN, Wajid

(tekst og foto) post@nytid.no

Tror på en fredsløsning

Av Dag Herbjørnsrud dag@nytid.no

[konferanse] Mandag samles ni somaliske foreninger i Røde Kors-lokalene i Oslo. En to dager lang fredskonferanse skal sette søkelyset på hvordan Somalia skal komme seg ut av krisen.

– Det er 75 prosent sjanse for fred hvis vi nå satser riktig, sier Mohammed Hassan Ali Mamow.

Han er leder av Somali Inter-Riverine Cultural Association in Norway.

– Vi synes det er bra at Bondevik og FN nå drar til Somalia og får fram problemene. Vi må huske at det området som nå rammes av sult, faktisk tidligere var Somalias brødkurv. Borgerkrigen fra 1990-tallet har ødelagt mye. Og det tar tid å hele splittelsen fra kolonitiden. Dessverre har norske hjelpeorganisasjoner ikke vært tilstede i de områdene av Somalia som er hardest rammet av sult. Men vi håper det kan bli bedre framover, sier Mamow.

---
DEL

Legg igjen et svar