Squash, kjønnsidentitet, liv og død

Girl Unbound er en kompleks dokumentar om kjønn, idrett, Taliban, krig og dødstrusler.

Girl Unbound

Erin Heidenreich

Canada

Squash-spilleren Maria Toorpakai og hennes familie kommer fra Waziristan, en pakistansk fjellregion som grenser til Afghanistan hvor Taliban og ulike klanledere har stor innflytelse. Maria kunne ikke spille squash da hun var liten fordi kvinner i Waziristan ikke har lov til å drive med idrett. For å lure Taliban kledde hun seg ut som gutt når hun trente. Men treningen ble oppdaget da Maria var 16 år gammel, noe som førte til at familien begynte å motta dødstrusler. De neste tre årene kunne hun ikke drive med sin favorittsport, og måtte for det meste holde seg inne.

Ikke redd. I begynnelsen av filmen møter vi Maria i Canada noen år senere. Hun har blitt oppdaget av en kjent squashspiller som er blitt hennes trener. Det gjør inntrykk å høre Maria fortelle om hvor mye det har kostet henne å forfølge sin squashdrøm, og hvor ubehagelig det er fortsatt å bli drapstruet på grunn av sitt kjønn. Angiverne i Waziristan er overalt, og hun og familien er ikke trygge der.

Krig og fattigdom truer livsgrunnlaget deres, men kjønnsdiskriminering er også et spørsmål om liv og død.

Det er lenge siden Maria bestemte seg for ikke å være redd for Taliban. «Frykt er innlært,» sier hun, og minner oss på at mennesker i krigsområder fortsetter sine liv selv om alt rundt dem faller sammen. Selv veksler hun mellom å bo i Canada og med familien i Waziristan og Islamabad. Maria og familien skal ta opp kampen mot Taliban i hjemtraktene, og de insisterer på at det ikke er aktuelt for dem å flykte fra landet for godt. Selv om familien Toorpakai fremstår som tøffe og stoiske, får vi også innblikk i deres omkostninger og engstelse – og i det følelsesmessige arbeidet som er nødvendig når man utford-
rer normer.

Kjønnsidentitet. Tidlig i filmen beskriver Maria hvordan hun som liten lurte folk til å tro at hun var gutt – for eksempel ved å gi inntrykk av at hun var sint og tøff. Det kan virke som om hun nærmest gikk strategisk til verks for å omfavne kjønnsnormene for hvordan gutter skal være. Men cirka halvveis ute i filmen får vi nærmere innblikk i det livet Maria levde før Taliban nektet henne squashtrening. Det viser seg at hun ikke levde som gutt bare for å kunne spille squash – det var også andre grunner. Hun brente på et tidspunkt alle kjolene sine, klippet håret kort og hadde ikke noe imot at andre trodde hun var av motsatt kjønn. Mot slutten av filmen prøver hun ut hvordan det i dag føles å la lokkende falle, slik hun så ofte gjorde som barn.

Gjennom vestlige briller kan det være fristende å identifisere en skeiv tematikk, men dette blir aldri uttrykt eksplisitt i filmen.

Gjennom vestlige briller kan det være fristende å identifisere en skeiv tematikk her, men dette blir aldri uttrykt eksplisitt i filmen. Maria forteller at hun for tiden utforsker sin egen kjønns-

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here