Sprer håp for 2015

* Valget i Afrikas mest folkerike land kan splitte Nigeria i 2015, mens valg i Europa kan skape økt splittelse. Samtidig som høyrepopulistiske partier fosser fram, ligger venstreradikale partier an til å vinne makt i både Spania og Hellas.
* – Jeg håper på fredsavtale med Putin, sier Olga Vlasova til Ny Tid. Her er 2015. Det ser ut som verden trenger deg mer enn på lenge.

Torbjørn Tumyr Nilsen
Tumyr Nilsen skriver jevnlig om miljø for Ny Tid.

2015. Det nye året starter en torsdag, og 1. januar går man i den gregorianske kalenderens inn i det totusen og femtende år. Det er det femtende året i både det tredje årtusen og 21. århundre, samt det sjette året på 2010-tallet.

2014 var året da gamle spøkelser fra den kalde krigen ble vekket til live – den kalde krigen mellom Russland og Nato-landene synes å ha gjenoppstått i kampen om makt over Ukraina og Krimhalvøya. Også i Syria, Irak, Pakistan, Nigeria og Mali ser vi at nasjonalstatens makt utfordres av voldelige grupperinger: Den Islamske Staten i Irak og Syria (ISIS) har tatt over makten i et belte fra nord-Syria ved grensa til Tyrkia og helt ned til Fallujah, nær Bagdad. Samtidig får høyrepopulistiske eller fascistlignende partier økt oppslutning og makt i Europa – fra Ungarn og Hellas til sentral-Europa og Sverige.

Samtidig har kravene om nye nasjonalstater kommet opp, med uavhengighetsavstemninger i både Skottland til Barcelona. Også i 2015 kan flere av dagens 192 nasjonalstater bli utfordret, fra ut- og innsiden. Første stopp er Nigeria 14. februar: Det er valg i landet som i 2014, på grunn av nye regnemetoder, ble Afrikas største økonomi – etter å ha overtatt plassen fra Sør-Afrika.

Nigeria ble i året som gikk også skrevet inn i økonomakronymet MINT (Mexico, Indonesia, Nigeria, Tyrkia), som de neste fremvoksende økonomiene etter de mer kjente BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika). Valget i februar blir spennende fordi opposisjonen i Afrikas mest folkerike land for første gang er samlet mot sittende president Goodluck Jonathan (57), som går for gjenvalg for partiet People’s Democratic Party (PDP). Partiet til Jonathan har vunnet hvert eneste valg siden 1999.

– Til forskjell fra tidligere valg kan vi forvente oss at det blir jevnt, fordi det nå finnes en samlet opposisjon til PDP, sier forsker ved Det Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala i Sverige, Henrik Angerbrandt, til Ny Tid.
– Sannsynligvis kommer det til å bli nødvendig med mer enn én valgomgang, tror han.

Flere sentrale politikere i Nigeria har meldt overgang til opposisjonens All Progressives Congress (APC). På Alfred Nobels dødsdag, 10. desember, ble partiet symbolsk nok enig om å stille seg bak Muhammadu Buhari (71) som presidentkandidat. Buhari ledet militærdiktaturet i landet fra 1983-85. Tirsdag ble det kjent at en nigeriansk menneskerettighetsgruppe prøver å få Den internasjonale straffedomstolen (ICC) til å etterforske presidentkandidaten. Dermed står velgerne overfor få tydelig humanistiske og solidaritetsorienterte valg.

Samler pinsevenner og islamister
«Mønsteret rakner» (Orginaltittel: «Things fall apart») heter romanen til Chinua Achebe (1930-2013), ofte omtalt som verdens mest leste afrikanske bok. Boka fra 1959 beskriver hvordan det sosiale «mønstret rakner» i det lokale igbosamfunnets møte med britisk kolonialisme og kristen misjon.

Boka kom ut like før koloniveldet raknet utover 1960-tallet. Nye post-koloniale nasjoner, som Nigeria i 1960, ble født til uavhengighet, men ofte var de fortsatt indirekte avhengige av stormakter og globale institusjoner og bedrifter. Først i 2011 opplevde det nigerianske demokratiet det som omtales som et «fritt og uavhengig valg». Da var det gått 12 år siden militærjuntaens styre ble avskaffet. «Demokratiet 1, Valgfusk 0», var overskriften til The Economist om valget i 2011.

Mye, eller muligens lite, har likevel skjedd siden 2011. Mange nigerianere er skuffet over president Goodluck Jonathan (57) som ble hyllet av mange etter valgseieren. Han skulle kjempe for åtte spesifikke saker, deriblant – rettferdighet, bedre kvalitet på skoler og universiteter, helsereformer, jobbskaping for alle nigerianere, kamp mot korrupsjon. Men redaktøren i den nigerianske nettavisen The Cable, Fisayo Soyombo, oppsummerer Jonathans meritter etter fire år i en kronikk publisert av Al-Jazeera nylig: «Åtte kamper, fire år, ingen seire ennå».

International Organization for Migration meldte nylig om over dobbelt så mange nigerianske flyktninger ankommet over Middelhavet til Italia i år.

Nigeria har på samme tid opplevd økt splittelse. Boko Harams frammarsj i nord, med kidnapping av unge skolejenter som det mest synlige tegnet på terror, med økt utrygghet, politisk misnøye i det oljerike Niger-deltaet og en president som internasjonalt har mistet mye støtte etter en omstridt lovgivning mot homofile.

Den kenyanske forfatteren Binyavanga Wainaina sto tidligere i år frem som åpen homofil. Som en reaksjon på lovgivningen snakket han åpent til Jonathan i The Guardian: «Din nasjon blir polarisert mellom militante islamister og reaksjonære pinsevenner: Hva er det eneste problemet de kan enes om og forene rundt? Ditt økonomiske mirakel har stoppet opp, din popularitet faller, og i desperasjon lager du ikke bare en anti-homo-lov, men du lukker øynene for en bølge av vold, slag og pisking.»
Redaktør Soyombo er dyster i sine spådommer: «I 2015 vil nigerianere bli revet mellom djevelen og den mørkeblå sjøen, mellom Jonathan – som lovet, men feilet i, å transformere Nigeria – og opposisjonen, som har som hovedsalgsargument å rette tirader mot presidenten og hans folk. Det kunne ikke vært et verre tidspunkt å være nigeriansk.»

Dette er et utdrag fra Ny Tid 19.12.2014.
Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid -klikk her.

---
DEL