Sprenglærd og sjargongtungt om samtidskunsten

Mikkel Bolt: Samtidskunstens metamorfose. Antipyrine, 2016

Samtidskunstens metamorfoser er kanskje for interessant.

Fra boken
Kjetil Røed
Filmkritiker i Ny Tid.

Hva samtidskunsten egentlig er, lurer nok mange på – selv de som kjenner den. Grunnen er, tror jeg, at kunstfeltet er blitt uoverskuelig. I denne boken forsøker Mikkel Bolt å tenke med «kunsten som prisme for en mer omfattende analyse», men det er ingen store forandringer i hans kunstsyn fra tidligere. Diskusjonen av forholdet mellom kunst og samfunn byr riktignok på velreflekterte, kryddersterke observasjoner rundt «den politiske kunstens» vriene relasjon til kapitalen og etablissementet. Den kunsten som presenteres seg som radikal og omstyrtende, er i virkeligheten nesten alltid «en art pynt på kagen», skriver Bolt. Det «politiske visualiseres som det eksotiske andet, kunsten per defintition skal indoptage og fremvise for at leve op til sin autonome status.» Well put.

En venstreradikal positur gjør kunsten mer salgbar for borgerskapet, som i ordnede former,kan nyte en krydret dose kontrær tenkning. Kommunisme og revolusjonære sjablonger er altså ikke noe det skorter på i samtidskunsten, men det er svært sjelden denne type kunst får noen reell påvirkning i den virkelige verden, som Bolt helt korrekt skriver.

Innsideaksjonisme. Bolt støtter seg – med god grunn – stadig til Frankfurter-filosofen Herbert Marcuses tanker om «kulturens affirmative karakter», altså at kulturuttrykk både kritiserer og inngår i det som kritiseres – kapitalen i en eller annen form – på samme tid. Denne type repressiv toleranse er spesielt tricky når den tilsløres, noe den ofte blir gjennom skamløs posering som opprørsk med referanse til modernistisk kunst. To fluer i ett smekk, kunne vi si, noe vi ser i rendyrket form hos for eksempel Gardar Eide Einarsson og (delvis) Matias Faldbakken her hjemme.

En venstreradikal positur gjør kunsten mer salgbar for borgerskapet, som i ordnede former kan nyte en krydret dose kontrær tenkning.

Heldigvis er det også slik at det kan dukke opp tanker og praksiser i kunsten som ikke utfolder seg andre steder, sier Bolt. Et naturlig sted å se er det rommet seg har åpnet seg rundt forskjellige typer radikale nykommunistiske tenkere som Jacques Rancière og Alain Badiou. Bolt nevner også noen eksempler på sammenfall mellom reell politisk aksjonisme og kunstrommet – som Occupy-bevegelsens inntakelse av Artists Space i New York i 2011 – men dette er det sjeldne unntaket. Hva skal da gjøres? spør Bolt, via Lenin. Han mener å se et ideologisk sammenbrudd i den poseringen som lenge har preget den pseudo-aksjonistiske kunstscenen, men gir ingen sterke pekepinner om hvor det bærer fremover.

Jålete sjargong. Herfra mister jeg litt grepet på boken. Ikke fordi den ikke er interessant – tvert imot er den kanskje for interessant. Visse navn, begreper og ideer innenfor nyere kunstteori kvernes på kapittel etter kapittel uten at Bolt bringer oss videre. Kommunisme, antikapitalisme, deltakelse, fallerte arbeiderbevegelser – og så videre. Bolt kan sine ting, men han holder seg trygt innenfor de etablerte kretsløpene for tenkning i kunsten.

For at det ikke skal være noen tvil: Samtidskunstens metamorfose er breddfull av kunnskap og de «rette» kunstreferansene – de som befinner seg i kunstlitteratur med et visst ambisjonsnivå – men teksten er så preget av kunst-sjargong at det grenser mot det parodiske. Nå er ikke dét så uvanlig i akademisk orienterte kunsttekster, men savnet etter noe annet og mer, noe – tør jeg si det – oppriktig, blir ikke mindre med denne boken: Jeg sitter igjen med pustevansker og et sterkt ønske om å lese noe som befinner seg utenfor denne bobla.

Ikke så utidsmessig. Oversikten og diagnosen – som jo imponerer, ingen tvil om dét – hadde åpenbart vært mer lesbar om forfatteren hadde skrudd opp temperaturen noen hakk innimellom, for eksempel skissert kunstopplevelser hvor han ble grepet på en måte som utfordret det dominerende kunstspråket. Som skapte brudd i teksten, tvetydighet, en overbevisende undring. Varme, kanskje? Men det er det litt fjerne overblikket som dominerer, selv om Bolt skriver seg inn i essaytradisjonen ved å kalle tekstene sine «forsøk» i bokens innledning. I lys av disse bebudede «forsøkene», blir jeg nysgjerrig på hvor Bolt selv er bak alle ordene og all den velartikulerte kartleggingen av kunstfeltet.

Bolt ser et ideologisk sammenbrudd i poseringen som preger den pseudo-aksjonistiske kunstscenen.

Under lesningen av bokens siste del – en utlegning av Grant Kesters svært interessante kunstkritikk-aksjonisme – tenkte jeg på Friedrich Nietzsches Utidsmessige betraktninger og hvor viktig det er å finne en balanse mellom det å huske og det å glemme, i livet som i tenkningen. Husker man for mye – underforstått: vet man for mye eller lar kunnskapen ta overhånd – mistes ledigheten i tenkningen som gjerne følger et mer utforskende blikk enn den gjennomført profesjonelles.

Individet glemmes. Som en oversikt over den pågående samtalen innenfor kunstlivet vil Samtidskunstens metamorfose fungere perfekt, men som visjon, med temperatur og noe som står på spill, er den en skuffelse all den tid Bolts tanker om kommunisme og «motstand», befinner seg trygt innenfor det kunstfeltet liker å snakke om fra før. Diskusjonen om avantgarde, for eksempel, og hvorvidt den er død eller ikke, blir en teoretisk kasteball mellom de klassiske aktørene Adorno, Horkheimer og Jameson og nyere navn som David Joselit på hver sin side. Interessant nok, men i lengden trettende ettersom både spilleregler og spillerom er satt.

Mange teoretiske tekster skjemmes av at individet og dets kunstopplevelser har måttet vike til fordel for en abstrakt diagnostisering av samtiden som ødelagt av tingliggjøring og «skuespillsamfunnet»s effekter. Slike diagnoser fordreier og forenkler virkeligheten. og om de ikke kompletteres av individuelle erfaringer og tanker, mister vi kontakt med realitetene. Og det er jo det motsatte av hva forfatteren ønsker: «at stille spørgsmål ved det selvindlysende ved samtidskunsten og mindst ved samtiden».

---