Sprenger rammene for krigsbudsjett

Langtidsplanen for Forsvaret setter et tak på 900 millioner kroner årlig til utenlandsoperasjoner. Det taket er det allerede mange hull i.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I 2002 lovet Bondevik-regjeringen at utgiftene til norske utenlandsoperasjoner skulle holdes på maks 900 millioner kroner årlig i perioden 2003-2005, noe som tilsvarer 2,7 milliarder kroner til sammen.

Men bare i 2003 viser regnskapet en formidabel sprekk i forhold til rammene: Nesten 1,5 milliarder kroner ble nemlig brukt på det som i forsvarsbudsjettet heter kapittel 1792 Norske styrker i utlandet.

Selv om budsjettene for resten av perioden holdes – hvilket betyr 700 millioner i 2004 og 800 millioner i 2005 – betyr det at rammene på 2,7 milliarder til norsk krigføring i utlandet sprenges med nesten 280 millioner kroner.

Dette blir ikke tatt imot godt av opposisjonspolitikere i forsvarskomiteen på Stortinget.

– Det er en betydelig avstand mellom det regjeringen sier og det de gjør, sier Marit Arnstad (Sp).

– Regjeringens strategi er å forsøke å skjule så mye som mulig av hvor mye penger som brukes, sier Kjetil Bjørklund (SV).

– Hvis regnskapet viser at de bruker mer enn de har spurt Stortinget om, har de holdt tilbake opplysninger, sier Per Ove Width (Frp).

Tak på 900 millioner

Det var i februar 2001 at regjeringen, den gang ledet av Jens Stoltenberg (Ap), vedtok en langtidsplan for perioden 2002-2005 som varslet en omlegging av Forsvaret.

En del av omleggingen var at Norge skulle redusere sitt omfang på deltagelse i internasjonale operasjoner i forhold til det som Stortingsproposisjon nr. 45 (2001-2002) kalte «ekstraordinære høye utgifter i 2000 og 2001».

Regnskapene viste nemlig at det henholdsvis ble brukt 2 milliarder og 1,5 milliarder til norske styrker i utlandet (kapittel 1792) for disse to årene. Også i 1999 skjøt utgiftene på dette området i været og nådde 2 milliarder kroner over budsjettkapittel 1792.

Det var med andre ord en klar målsetting om å redusere disse utgiftene som lå til grunn da langtidsplanen for perioden 2002-2005 ble vedtatt.

Da gjennomføringsproposisjonen for omleggingen av Forsvaret ble lagt fram i april 2002 – denne gangen av Bondevik II-regjeringen – var Forsvarets totalrammer for perioden 2002-2003 satt til 118 milliarder kroner.

Samtidig ble rammen for utenlandsoperasjoner (kapittel 1792) satt til 900 millioner kroner årlig for disse fire årene i langtidsperioden.

Unntak for 2002

Umiddelbart gjorde imidlertid Bondevik-regjeringen et «unntak for 2002». Norge var nemlig nå i full gang med å krige side om side med USA i Afghanistan.

Med støtte fra Stortingets flertall fikk derfor regjeringen gjennomslag for ekstrabevilgninger på 845 millioner til å finansiere fjerningen av Taliban-regimet.

Resultatet var et regnskap for 2002 som viste drøyt 1,8 milliarder for kapittel 1792 Norske styrker i utlandet.

Med andre ord milevis over rammen på 900 millioner kroner i året.

Da statsbudsjettet for 2003 ble lagt fram høsten 2002, lovet derfor regjeringen at man heretter ikke skulle bryte rammen på 900 millioner per år i de neste tre årene, nemlig i perioden 2003-2005, med henvisning til at dette var en av forutsetningene for forsvarsrammen på 118 milliarder kroner i planperioden 2002-2005.

Og hvis det nå skulle skje at for mye penger likevel blir brukt et år, så skal det spares inn tilsvarende de neste årene, slo regjeringen fast:

«Eventuelle økninger ut over 900 mill. kroner til flernasjonale operasjoner i 2003 som vil kunne få konsekvenser for omleggingen, vil bli foreslått dekket ved tilsvarende reduserte rammer på budsjettet for flernasjonale operasjoner i 2004, og eventuelt også i 2005. Det hefter fortsatt usikkerhet ved hva de faktiske utgiftene i 2003 vil bli.»

Rammene sprekker

I dag hefter det imidlertid ikke lenger usikkerhet ved hva utgiftene i 2003 ble. I stedet for 900 millioner, ble regningen for utenlandsoperasjoner på nesten 1,5 milliarder kroner, eller 1.478 millioner kroner for å være nøyaktig.

Dermed hadde regjeringen – ifølge sine egne rammer – bare 1.222 millioner kroner til rådighet til å fordele til norske styrker i utlandet i 2004 og 2005.

Likevel har Bondevik og co satt av 700 millioner kroner i år og 800 millioner kroner neste år til utenlandsoperasjoner over kapittel 1792 i forsvarsbudsjettet.

Det betyr at regjeringen har budsjettert med å bruke 278 millioner kroner mer enn rammene, som angivelig er en «forutsetning» for forsvarsrammen i planperioden.

Ytterlige to faktorer gjør at det ikke er usannsynlig at rammene sprenges ennå mer.

For det første har de vedtatte budsjettene for kapittel 1792 sprukket kraftig hvert år siden 1998, bortsett i fra i 1999.

Årsaken er at deltagelsen i krigene i Kosovo, Afghanistan og Irak har utløst et skred av tilleggsbevilgninger.

I 1999 var eksempelvis saldert budsjett for utenlandsoperasjoner 281 millioner kroner. Regnskapet viste at nesten to milliarder ble brukt. I 2000 var budsjettet på 860 millioner, regnskapet lød på drøyt to milliarder kroner.

Ikke satt av midler

Mye taler derfor at budsjettet for i år på 700 millioner kroner kan komme til å sprekke på samme måte som tidligere. Med mer eller mindre store engasjement både i Irak (første del av året), i Afghanistan (hele året) og i Kosovo (trappet ned en del i løpet av året), ligner de norske operasjonene langt på vei de vi har hatt de siste årene.

Og de viser at det de siste fem årene har blitt brukt minst 1,5 milliarder kroner hvert år på å sende norske styrker ut til Kosovo, Afghanistan og Irak.

Det er også gode grunner til å tro at budsjettforslaget på 800 millioner kroner for neste år som regjeringen la fram for to uker siden, lett kan sprekke.

Som Ny Tid skrev for to uker siden har Norge satt Telemarks Bataljon til rådighet for Natos nye reaksjonsstyrke (Nato Responce Force-4). Men hvis bataljonen faktisk blir brukt av Nato, så er det ikke satt av midler til dette på statsbudsjettet for 2005.

Dermed må regjeringen be Stortinget om ekstrabevilgninger. Ifølge grove anslag Forsvarsdepartementet har gjort for Ny Tid, vil man trenge 300-350 millioner friske kroner hvis Telemarks Bataljon bidrar med rundt 600 mennesker i et halvt år til Natos reaksjonsstyrke.

Skjuler faktiske kostnader

Sist, men ikke minst, har den endrede praksisen på hvordan utgifter til utenlandsoperasjoner føres i regnskapet bidratt til å skjule hvor mye penger som faktisk går til norsk krigføring under fjerne himmelstrøk.

Fra og med 2004 føres nemlig ikke lenger lønnskostnader over kapittel 1792. Det betyr at lønna til eksempelvis spesialstyrker og jagerpiloter i utenlandsoperasjoner i stedet føres over forsvarsgrenenes gjeldende lønnsbudsjett, ifølge Forsvarsdepartementet.

På samme måte blir de betydelige beløpene som brukes på å forberede militære enheter på utenlandsoppdrag nå finansiert over andre kapitler enn 1792 Norske styrker i utlandet, igjen ifølge departementet.

Samtidig som regjeringen har gjort grep som skjuler de faktiske kostnadene som går til norske styrker i utlandet, gjør de lite for å skjule at deltagelse i utenlandsoperasjoner er en av de viktigste prioritetene til Forsvaret.

Og siden slutten av 1990-tallet har det mer eller mindre blitt ensbetydende med å delta i USA-ledede kriger, enten direkte under amerikansk kommando eller i Nato-regi. Fredsoperasjoner i regi av FN – som Norge tidligere var kjent for å delta i – har derimot blitt så godt som ukjent farvann for norske soldater.

Kanskje ikke så rart derfor at mens budsjettposten i dag heter «kapittel 1792 Norske styrker i utlandet», så var det mer naturlig å kalle den samme budsjettposten for «kapittel 1792 FN-tjeneste» i eksempelvis Stortingsproposisjon nr. 8 (1997-1998).

---
DEL

Legg igjen et svar