Spotify selger dine brukerdata

DATASALG: Spotify gjør mer enn å strømme musikk. De driver også en omfattende profilering av sine brukere og omsetter denne informasjonen kommersielt.

Kjetil Korslund
Idéhistoriker og fast kritiker i Ny Tid.
Email: kjetkor@online.no
Publisert: 08.10.2019
           Spotify Teardown. Inside the Black Box of Streaming Music Forfattere
Forfatter: Maria Eriksson Rasmus Fleischer Anna Johansson Pelle Snickars Patrick Vonderau
MIT Press, USA

16 / 100 SEO Score

Strømmetjenesten Spotify ønsker ikke å bli kikket i kortene. De ønsker selv å kontrollere publikums oppfatning av hva de holder på med, og ikke minst hva de har gjort tidligere. Gründerne Martin Ek og Martin Lorentzon snakker i dag gjerne om hvordan det var en tidlig musikkinteresse som var drivkraften deres, men opprinnelig jobbet de med en fildelingstjeneste for alle typer digitalt innhold, som lignet på den (ulovlige) fildelingstjenesten The Pirate Bay. Spotify ble offisielt lansert i 2008, men hadde da vært virksom et par år allerede som et lukket piratnettverk: Brukerne lastet opp musikk de hadde på sine private PC-er og delte den med nettverket.

I mai 2017 sendte Spotifys juridiske avdeling et brev til forfatterne av denne boken vedrørende et pågående forskningsprosjekt de var involvert i, kalt «Streaming Heritage: Following Files in Digital Music Distribution». Spotify påsto at akademikernes prosjekt hadde brutt reglene for bruk av Spotify og påpekte at dette kunne utløse et erstatningskrav. Det kom etter hvert fram at Spotify også hadde forsøkt å stanse den finansielle støtten prosjektet fikk fra det svenske Vetenskapsrådet.

Samler brukerdata

Spotify ønsker å kontrollere bruken av Spotify, men ønsker ikke å bli kontrollert selv. Som alle brukere av tjenesten har oppdaget, har den forandret seg fra et musikkbibliotek til en katalog av stemninger – «moods» – som de tilbyr spillelister til. De kommer også med personlige forslag basert på hva brukeren allerede liker. Hensikten er å få brukerne over på kuraterte lister, siden Spotify har kommersielle avtaler med produsenter av slike.

pixabay

Spotify driver en omfattende innsamling av brukerdata. Ikke bare til eget bruk; informasjonen selges også til andre aktører og annonsører. Hvis du leser den juridiske avtalen du må akseptere for å kunne bruke Spotify, vil du se at de ønsker tilgang til personlig informasjon på din mobiltelefon eller datamaskin. Særlig omfattende er Spotifys samarbeid med Facebook, som jo driver med nøyaktig det samme: samler data og skaper brukerprofiler som selges til andre. Det er lagt opp til at du på Facebook enkelt kan dele musikken du spiller på Spotify (med direkte lenke til Spotify), og at du på Spotify kan få opp en liste som viser hva alle dine Facebook-venner på Spotify lytter til – med mindre det er private (skjulte) lister.

Underskudd

Man kan få inntrykk av at Spotify dominerer markedet for musikkstrømming, og at forretningen går strålende. Men Spotify har foreløpig ikke tjent én krone. Selskapet går med store underskudd og er stadig avhengig av tilførsel av ny risikokapital. De som investerer, gjør det altså ikke for å tjene penger nå, men med henblikk på et gunstig oppkjøp i framtiden, når selskapet er blitt stort nok. Dette, i tillegg til at Spotify er avhengig av lisenser fra plateselskapene, gjør at selskapet er svært utsatt.

Spotify går med store underskudd og er stadig avhengig av tilførsel
av ny risikokapital.

Ved den offisielle lanseringen av Spotify ble den presentert som en reklamefinansiert gratistjeneste. Dette er blitt kraftig tonet ned. I 2015, som Spotify proklamerte som sitt «beste år», kom kun ti prosent av inntektene fra reklame. Det er altså betalte abonnementer som utgjør mesteparten av inntektene. Artistene tjener heller ikke mye. Inntektene per avspilling på Spotify er som regel i nærheten av en halv cent – popstjernen Lady Gaga fikk 0,23 øre per avspilling i 2009.¹ Samtidig er det en begunstigelse av de store artistene: Avlønning skjer ikke per avspilling, men etter et pro rata-system: Det vil si hvor stor andel en avspilling har i forhold til alle andre avspillinger som skjer samtidig. Det betyr at selskaper med stor katalog og mange artister kommer bedre ut enn små og uavhengige selskaper.

Digitale spor

Utviklingen av Spotify viser klart en overgang fra musikkbibliotek (hvor du finner fram ti artisten, låten eller albumet) du ønsker å høre på, til en totalpakke som skal være din følgesvenn fra morgen til kveld: På Spotify kan du finne musikk til ethvert gjøremål eller en hvilken som helst stemning, du blir tipset om festivaler og konserter, og det er nylig lagt inn lenker til såkalt merchandise: effekter tilknyttet forskjellige artister. All din aktivitet på Spotify brukes av Spotify til å frambringe enda mer aktivitet. Og som nevnt: Disse dataene er ikke kun til intern bruk. Alle spor av din aktivitet samles, selges og distribueres på det åpne markedet. Det du betaler for å bruke Spotify, er følgelig ikke bare abonnementsprisen. I tillegg gir du bort verdifull informasjon fra de digitale sporene du etterlater deg.

Det later ikke til at slik informasjon skremmer «folk flest». Holdningen later til å være: «Jeg har ingen ting å skjule», og datainnsamlingen avvises med et flir. I tillegg er alternativet til strømming å kjøpe CD-er eller vinylplater – så tungvint og kostbart at det kun appellerer til spesielt interesserte.

Det er umulig å forutsi hvor Spotify vil stå om noen år. Kanskje vil de ha fått et enda mer omfattende grep om strømmingsmarkedet. Men hvis ett eller flere av de store plateselskapene trekker tilbake sine lisenser, eller tilgangen på risikovillige investorer uteblir, kan det bli en rask og brutal slutt.


1. Dagbladet.no: Får 0,23 øre per avspilling på Spotify.

Gratis prøve