Bestill sommerutgaven her

Spøkelsesskrift

Ein som fryktar sanksjonar og innsyn, skapar heile, nye språk.

(THIS ARTICLE IS ONLY MACHINE TRANSLATED by Google from Norwegian)

D.A.G.: Den ukjente.
Attgjeven av Hanne Bramness
Cappelen Damm, 2015

«Jeg skriver kun skyggeskrift. / Da har heller ikke jeg / et navn»

Slik sluttar eit dikt skrive av ein anonym pasient på sjukehuset på Valen. «[Jeg] har lurt på om dikt kan ha et visst preg av å være skrevet i koder fordi dikteren trenger å beskytte seg […],» skriv Hanne Bramness, som på grunnlag av ei forlaten og kasta skrivebok har skapt og gitt ut diktsamlinga Den ukjente. I boka gjenreisast ei stilna stemme, som formidlar frå Valen sjukehus rundt 1925 og gjer eit grunnlag for diskusjon omkring psykiatrien i Noreg, institusjonskritikk, menneskeverd, og tilhøvet mellom sensur og sjølvsensur:

Hva tilbød de meg / for å stanse min flom av ord? / Og hvordan? Ved ikke / å kalle noe ved dets rette navn.

Slik sluttar «den ukjente» – «D.A.G». – ein tekst, skriven i byrjinga av 1920-talet. Vi er innanfor murane rundt det majestetiske asylet i Sunnhordaland – så godt løynd at pasientar . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Du vil kanskje også like