Spirende håp om reformer

Saudi-Arabia er i den verste av alle situasjoner. De kan ikke lenger leve med status quo og må bestemme seg for hvilken vei de skal gå.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Foreløpig ser det ut til at Riyadh i hvert fall har bestemt seg for å renske opp i landets terroristgrupper. De samme menneskene som har nytt godt av saudi-arabiske penger og velvilje er nå fritt vilt i det gamle kongedømmet.

I slutten av mai gikk politiet til aksjon i den hellige byen Medina. Fem antatte al-Qaida-medlemmer ble arrestert, blant annet Ali Abdul Rahman al-Ghamdi som er mistenkt for å være hovedmannen bak bombeangrepet i Riyadh i midten av mai.

Åtte andre slapp unna da politiet raidet en internettkafé i byen. To av disse, som begge blir omtalt som religiøse ledere, skal seinere ha blitt skutt av politiet. Deres forbrytelse var at de hadde utstedt en fatwa der de påla landets innbyggere å gi støtte til 19 menn som klarte å flykte fra politiet under en større aksjon mot al-Qaida den 6. mai.

Det var medlemmer fra denne gruppa som bombet tre boligkompleks i Riyadh uka etter, der 35 personer ble drept.

I midten av juni var turen kommet til en annen hellig by; Mekka. I en leilighet i byen ble syv mistenkte terrorister pågrepet, mens fem andre ble skutt. Også sivile skal ha blitt drept i denne aksjonen.

Tilsammen skal syv av mennene linket til terroraksjonen i Riyadh nå være skutt og drept. En av disse, Yosif Salih Fahd Ala’yeeri, ble drept i den nordlige delen av landet den 31. mai – med et brev fra Osama bin Laden på seg, skal man tro saudi-arabiske etterforskere.

Et terrormål i seg selv

I motsetning til tidligere, virker aksjonene mot terroristene målrettede og offensive. Det har fått vestlige observatører til å konkludere på følgende måte: enten har saudi-arabiske myndigheter mye bedre etterretning enn tidligere, eller så har de den samme kunnskapen men har bestemt seg for å agere i henhold til den.

Terrorangrepet i mai ble det vannskillet som 11. september ikke ble, sier forstå-seg-på’ere nå. Årsaken er at Osama bin Laden sendte et signal om at saudi-arabere heretter vil være like mye utsatt som amerikanere.

Saudi-Arabia har dermed våknet opp til en helt ny virkelighet. Terrorangrepene i Riyadh i 1995 og i Al-Khobar i 1996 var ikke bare rettet mot amerikanske mål generelt, de var ment å ramme det amerikanske militære nærværet i landet spesielt. Med amerikanerne på vei til Qatar, var det mange som tok for gitt at terroren ville opphøre.

Den nye erkjennelsen er at Saudi-Arabia har blitt et mål i seg selv. Angrepet mot de tre boligområdene Vinnell, Al Hambra og Gedawal var riktignok rettet mot utenlandske interesser, siden det bodde både amerikanere, tyrkere, filippinere, briter og andre utlendinger der. Og de var rettet mot et militært mål, siden mange av amerikanerne var militære rådgivere som hjalp det saudiske regimet med å bygge opp en nasjonal sikkerhetsstyrke.

Men brorparten av beboerne var knyttet til handel og finans. Og mange saudi-arabere hadde også hjemmene sine der. Det betyr at terroren ikke lenger er spesifikk og avgrenset, men at den er utvidet til også å ramme Saudi-Arabias økonomiske interesser og saudi-arabiske borgere.

Det har ført til frykt i Saudi-Arabia om at det til nå stabile kongedømmet skal kastes ut i det samme sosiale og politiske kaoset som har rammet andre land i Midtøsten. Regimet er sårbart, også fordi det er i en overgangsfase med reformer på dagsorden.

Må begynne i skolen

Det er flere grunner til at saudi-araberne plutselig har kastet seg inn i kampen mot terrorismen. Forholdet til USA, og ønsket om at det skal bli bedre, spiller en avgjørende rolle. Det samme gjør det faktum at amerikanerne nå sitter i Bagdad. Men den viktigste grunnen er at terroren for første gang truer regimet. Det skjer samtidig som oljen ikke lenger smører økonomien på samme måte som før.

Saudi-Arabia kopierer nå utviklingen i land som Algerie, Iran og Egypt: høy befolkningsvekst, økende fattigdom og unge som kastes rett ut i arbeidsløshet. De religiøse skolene er lite egnet for en moderne økonomi, og statsadministrasjonen – som hittil har tatt imot avgangskullene – er stapp full og dermed i praksis stengt for en voksende gruppe av frustrerte unge.

Det har ført til snakk om reformer. Kronprins Abdullahs ultimate mål er å få Saudi-Arabia med i WTO, sitt eget folk med i den politiske beslutningsprosessen og araberlandene med i den moderne verden.

I Saudi-Arabia handler det foreløpig om en forsiktig tilnærming til politisk pluralisme, med valg til lokale råd som etter hvert skal kunne kopieres på nasjonalplan. Men det handler også om juridiske reformer og en omlegging av hele utdanningssystemet.

Det siste er viktigst akkurat nå. Nylig kastet landets formelle leder, kong Fahd, seg inn i debatten med uttalelser om at Saudi-Arabia må satse på en «akademisk og teknisk» utdanning som kan skape det sjiktet av spesialister som trengs i en moderne økonomi. Kongens utspill falt sammen med åpningen av det politiske rådet, som er en embryonisk, men utnevnt, nasjonalforsamling uten reell makt.

Det var en åpenhjertig konge som brukte anledningen til å granske hjerter og nyrer på det landet han har styrt i tyve år. «Selvransakelse og reformer er en absolutt nødvendighet,» sa kong Fahd, som omtalte fattigdommen og arbeidsløsheten som de største ondene i dagens Saudi-Arabia.

Det var ord, selvfølgelig, men det lå konkrete løfter i ordene som kan settes opp mot framtidige tiltak. Kong Fahd lovet større deltakelse for kvinner i samfunnet, bedre kontroll med korrupte ledere, en «saudifisering» av økonomien på bekostning av fremmedarbeiderne, og mindre toleranse overfor ekstreme religiøse ledere.

I sin tale oppfordret kong Fahd landets ulama til å «redde de unge fra destruktive ideer som fremmer urett og hat og bare fører til ruin og destruksjon.» Det var en advarsel til landets wahhabittiske presteskap, som har fått skylda for å plante frøet til den islamske terroren man seinere har sett.

Religiøse ledere fengslet

Ikke alle tror på løftene. Reformer har vært diskutert tidligere uten at det har kommet så innmari mye ut av det.

Etter den første Golfkrigen førte en lignende debatt til at det politiske rådet ble etablert. Men det ble med det. Da regimet følte at det igjen hadde kontroll, ble diskusjonen om politiske reformer lagt død og talsmennene fengslet.

Nå har regimet gått lenger i å erkjenne at noe må gjøres. Men utviklingen kan fortsatt gå begge veier; i retning av demokrati eller i retning av hardere diktatur.

På den positive siden pekes det på at kronprins Abdullah har et reelt reformprogram, og at han faktisk ønsker politisk pluralisme. Det vises til at han har gitt regjeringen to uker på å komme opp med konkrete planer for hvordan reformene skal drives videre.

På den andre siden ser man at regimet nylig fengslet sjefredaktøren i avisa Al-Watan, Jamal Khashoogji, fordi han hadde vært litt for kritisk mot det religiøse politiet. Det er også klart at det er hard motstand mot reformer blant enkelte prinser, som innenriksminister Nayef Bin Abdul Aziz og forsvarsminister Sultan bin Abdul Aziz.

Det gjør utfallet uvisst. Men én ting er helt sikkert: det saudiske regimet kommer ikke lenger til å tolerere at religiøse fundamentalister i eller utenfor moskeene sprer hat og oppfordrer til jihad. De kommer ikke til å tolerere det fordi det har blitt en trussel mot selve regimets eksistens.

I det lys kan man også se reaksjonene mot mange hundre religiøse ledere etter terrorangrepet 12. mai. Et titalls «menn av religionen» er nå arrestert, flere hundre andre er fradømt sine posisjoner og ytterligere mange tusen er sendt tilbake til skolebenken.

Regimet setter nå sin lit til intellektuelle og moderate muslimer. De har på sin side grepet den utstrakte hånden og er i ferd med å danne en motfront mot de mest uforsonlige wahhabittene.

I liberale miljøer, blant moderate muslimer og i folket er det et spirende håp om at reformene denne gang vil være reelle. Og så langt har debatten kommet at den vil bli vanskelig å stoppe uten å henfalle til ren … terror.

---
DEL

Legg igjen et svar