Creative Commons

Spionen i lomma

Vi har i realiteten svært lite kontroll over den dingsen i livet som vet aller mest om oss.

Tori Aarseth
Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.
Email: tori.aarseth@gmail.com
Publisert: 19.08.2015

En åpenbar implikasjon av Aftenpostens avdekking av falske basestasjoner – IMSI-fangere – i nærheten av blant annet Stortinget, er at det ikke bare er politikeres kommunikasjon som fanges opp, men også kommunikasjonen til folk flest. Avsløringene har reist diskusjon om spionasje på de folkevalgte, men sannsynligvis er aktivister og tilfeldige folk som ferdes i området, mer sårbare enn politikerne på Stortinget. Politikere som jobber med statshemmeligheter skal bruke krypterte kanaler, og det er heller ikke noen hemmelighet at de oppholder seg på arbeidsstedet sitt – Stortinget. Selv om bruken av IMSI-fangere rundt Stortinget helt klart er en provokasjon, burde statshemmelighetene være trygge så lenge sikkerhetsrutiner blir fulgt. Hva med sikkerheten til folk flest?

Lite kontroll. Eidsvolls plass foran Stortinget er en av de mest brukte plassene for demonstrasjoner og markeringer for og imot ulike politiske saker. IMSI-fangere som befinner seg i området, kan registrere hvem som dukker opp på de forskjellige demonstrasjonene – så fremt de har med seg mobiltelefonen. I tillegg kan de potensielt fange opp innholdet i telefonsamtaler, tekstmeldinger og datatrafikk fra mobiltelefonene i området. Det vi ikke vet, er hvem som står bak. PST har trukket funnene i tvil, til tross for at flere eksperter har vært veldig tydelige på at målingene Aftenposten har fått utført, sannsynligvis indikerer tilstedeværelsen av IMSI-fangere i Oslo sentrum. Det kan tyde på at de enten tilhører PST, eller at PST vil dekke over at de selv ikke har greid å avdekke de falske basestasjonene.
Ifølge en rapport utarbeidet av norske myndigheter i samarbeid med teleoperatørene, står også fremmede makter bak en del av overvåkningen – og det er liten eller ingen kontroll på hva som foregår. Det vil si at når det for eksempel er demonstrasjoner rettet mot et annet land i Oslo sentrum, er potensialet til stede for at dette landet kan finne ut hvem som møtte opp.
Hva kan du så gjøre for å beskytte deg selv mot å bli registrert som deltaker i en demonstrasjon? Eller for å beskytte kommunikasjonen din fra å bli fanget opp av falske basestasjoner? Det finnes ting man kan gjøre for å forsøke å forhindre at mobiltelefonen kobler seg til en falsk basestasjon, for eksempel å blokkere tilkobling til 2G-nettet – men dersom du vil være helt sikker på at din tilstedeværelse i en demonstrasjon eller på et gitt sted til et gitt tidspunkt ikke fanges opp via mobiltelefonen din, bør du aller helst legge igjen mobilen hjemme.
Hvis du kan leve med at eierne av de falske basestasjonene vet at du er i området, men vil beskytte innholdet i kommunikasjonen din, er mulighetene langt bedre.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer