Spionasje i Norge

I september i fjor ble en tidligere sudansk etterretningsoffiser dømt av norsk Høyesterett til ett år og tre måneders fengsel for å ha drevet spionasje på mennesker med sudansk opprinnelse i Norge. Mannen skal ha blitt betalt for å samle inn detaljerte opplysninger fra det sudanske eksilmiljøet, som han leverte til føringsoffiserer ved den sudanske […]

Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

I september i fjor ble en tidligere sudansk etterretningsoffiser dømt av norsk Høyesterett til ett år og tre måneders fengsel for å ha drevet spionasje på mennesker med sudansk opprinnelse i Norge. Mannen skal ha blitt betalt for å samle inn detaljerte opplysninger fra det sudanske eksilmiljøet, som han leverte til føringsoffiserer ved den sudanske ambassaden i Oslo.?Til norske myndigheter sa mannen at han flyktet fra Sudan på grunn av forfølgelse fra myndighetene, og fikk på bakgrunn av dette innvilget asyl. Mannen er den eneste som så langt er dømt for å ha bedrevet flyktningspionasje i Norge.
Politiets sikkerhetstjeneste definerer flyktningspionasje som fremmed etterretningsvirksomhet rettet mot utlendinger i Norge. Formålet med denne typen virksomhet er å undergrave, nøytralisere eller eliminere politisk opposisjon gjennom å overvåke, kontrollere, og på ulike måter true opposisjonelle i eksil i Norge. De siste årene har norske medier avslørt at flere land skal være involvert i denne typen virksomhet i Norge.
Ifølge NRK mottar politiet årlig rundt 20 anmeldelser fra mennesker som på ulike måter har blitt utsatt for flyktningspionasje.
Ny Tid har vært i kontakt med flere personer fra det etiopiske miljøet i Oslo som har blitt utsatt for trusler eller angrep fra mennesker de mener er støttespillere for regimet i landet. Enkelte av dem ønsker ikke å stå frem i avisen, i frykt for represalier mot dem selv eller mot familien. Etiopia er et autoritært regime, og myndighetene begår omfattende menneskerettighetsbrudd mot egen befolkning. Ifølge organisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch, bruker regimet store ressurser på å forfølge og fengsle kritikere, herunder både opposisjonspolitikere, journalister og sivile aktivister.

I juni opplevde etiopiske Yeshihareg Bekele Zeleke (32) å bli angrepet under et arrangement i regi av den Etiopiske ambassaden i Sverige: «Jeg, og flere opposisjonstilhengere var til stede under et arrangement de avholdt på Rica hotell et sted i Oslo,» forteller Zeleke, som sammen med Yonas Tameru fra samme organisasjon møter Ny Tid i Oslo sentrum. «I en av pausene gikk jeg for å hente kaffe. I den ene hånden holdt jeg telefonen min. Plutselig var det noen som tok fra meg telefonen. Med den andre hånden holdt han nakken min fast, så jeg ikke skulle se hvem han var,» sier hun.

Trusler. Tamaru og Zeleke har mottatt trusler – både personlig og over telefon. Under en demonstrasjon til støtte for britisk-etiopiske Andargachew Tsige, som sitter fengslet i Etiopia for sine politiske synspunkter, mottok flere av deltakerne en sms fra et svensk telefonnummer. Avsenderen av sms-en skal ha hevdet å vite hvem deltakerne var, og kommet med trusler mot familien deres i Etiopia. Mannen som angrep Zeleke i juni, skal også ha hevdet at han visste hvem både hun og familien hennes var: «Jeg ble vettskremt,» sier Zeleke. «Jeg skrek, og prøvde å løpe mot resepsjonen. Resepsjonisten prøvde å roe ned situasjonen, og etter hvert kom også politiet.» Zeleke sier hun har anmeldt hendelsen til politiet, men at hun fikk beskjed om at de ikke hadde kapasitet til å følge opp saken.
Zeleke er leder for kvinnesekretariatet i organisasjonen Democratic Change in Ethiopia Support Organisation Norway, og er også aktiv i Forening for etiopiske asylsøkere i Norge. Hun forteller at hun flere ganger har vært vitne til at mennesker med tilknytning til den etiopiske regjeringen har dukket opp under arrangementer, og at disse både har filmet arrangementene eller forsøkt å stoppe dem. «Politiet kan ikke ha fått med seg hva som skjedde, eller hvor omfattende dette problemet faktisk er. Jeg er redd, både for meg selv og for familien min i Etiopia. Jeg har flyktet fra et land der demokrati er et fremmedord, men får ikke engang beskyttelse i et land som sies å være demokratisk,» sier Zeleke.

yohannesalemu-UgwoMVftQb
Yohannes Alemu. (FOTO: Privat)

Arrestert. Den tidligere etiopiske diplomaten Yohannes Alemu er i dag leder for organisasjonen Democratic Change in Ethiopia Support Organisation Norway og aktiv i et av Etiopias opposisjonspartier. Han forteller Ny Tid at hans politiske aktivitet har fått konsekvenser for familien hans i Etiopia. «For fire måneder siden ble svigerinnen min, som jobber i Saudi-Arabia, pågrepet av politiet da hun var på ferie i Etiopia. Hun avhørt og holdt fengslet flere dager,» forteller Alemu til Ny Tid. «En av tingene de spurte henne ut om, var kontakten hennes med meg.»
Dette er ikke første gang Alemu eller hans familie utsettes for grove trusler. For tre år siden ble Yohanens Alemus kone og parets to barn pågrepet av etiopisk sikkerhetstjeneste under et besøk hos familien i Addis Abeba. Hun og barna ble fratatt de norske passene sine og holdt i husarrest i 20 dager, mens sikkerhetstjenesten prøvde å få Alemu til å gi opplysninger om sine kollegaer i opposisjonen. Han nektet, og kona fikk returnere til Norge.

«Jeg har flyktet fra et land der demokrati er et fremmedord, men får ikke beskyttelse i et land som sies å være demokratisk.»

«Jeg ble veldig redd da de tok familien min til fange, og de er fremdeles preget av hendelsen. Dette var verken første eller siste gang de truer meg og min familie,» sier han. Etter episoden skal han ha tatt kontakt med flere instanser i Norge, i håp om å få hjelp og beskyttelse for familien. Alemu, som er norsk statsborger, mener myndighetene ikke gjør nok for å motvirke flyktningspionasje i Norge:«Jeg føler ikke at jeg får tilstrekkelig hjelp fra norske myndigheter, så jeg har sett meg nødt til å hyre en advokat.»

Overvåking. Ifølge en rapport organisasjonen Human Rights Watch lanserte i fjor, dreier det seg også om avansert teknologisk overvåkning, blant annet av telefonsamtaler og datatrafikk. Yohannes Alemu forteller at han fikk en epost infisert med spionvare som gjorde det mulig for etiopiske myndigheter å se innholdet på datamaskinen hans og følge med på hvem han kommuniserte med. Human Rights Watch skriver i rapporten at de har observert flere tilfeller av liknende personvernkrenkelser mot andre aktivister.
«Jeg måtte kaste datamaskinen min og kjøpe en ny,» sier Alemu. Han forteller at også den delen av familien hans som fremdeles bor i Etiopia, jevnlig utsettes for trusler og press fra sikkerhetstjenesten i landet. «Myndighetspersoner i Etiopia presser meg gjennom å true familien min i Etiopia. De er redde,» sier Alemu.
Senest i vår opplevde han å bli tilnærmet av mennesker han mener har tilknytning til den etiopiske regjeringen: Representanter fra den etiopiske opposisjonen hadde lånt Antirasistisk senters lokaler i forbindelse med en støttemarkering for en etiopisk opposisjonsleder som sitter fengslet i Etiopia. «Like før arrangementet fikk jeg en epost fra ledelsen i Antirasistisk senter som fortalte at jeg ikke måtte komme dit, men heller ringe politiet. Mennesker som støtter regimet i Etiopia hadde kontaktet senteret og spurt dem ut om hvorfor de ønsket å låne ut lokaler til markeringen,» sier Alemu.

Navngitte personer. Leder for Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, bekrefter overfor Ny Tid at tilhengere av regimet tok kontakt med senteret i forbindelse med at de lånte ut lokalene. «Jeg opplevde selv å bli oppringt av regimetilhengere som ville vite hvorfor vi lånte ut lokalene våre til en markering for en etiopisk opposisjonsleder som er fengslet i Etiopia. Regimevennlige etiopiere har ringt norske støttespillere i årevis for å forsøke å få dem til å avstå fra å bistå opposisjonelle,» sier Berglund Steen. Han har fulgt med på etiopisk flyktningspionasje i Norge siden 2005. Han forteller at han kjenner navnet på flere av de som står bak spionasje på etiopiske flyktninger i Norge. «Vi har navnet på en del ulike personer som har kommet med trusler og tatt bilder av demonstranter,» forteller Berglund Steen. «Denne typen overvåking strekker seg fra å foregå på gateplan, til avansert teknologisk overvåkning. Det er både kostbart og vanskelig å gjennomføre, og vanskelig å oppdage. Ut fra hva jeg vet, er det liten tvil om at etiopiske myndigheter står bak denne virksomheten og trekker i trådene,» sier han.
Han mener det er flere grunner til at den etiopiske regjeringen ønsker å kontrollere etiopisk diaspora i Norge. «Etiopia er et land som i stor grad livnærer seg av nødhjelp – noe som gjør det viktig for landet å holde orden på hvordan landet oppfattes utad. Samtidig har Norge en ganske sterk etiopisk diaspora, noe som i sin tur bidrar til å støtte opposisjonen i landet. Det ønsker den etiopiske regjeringen å motvirke,» sier Berglund Steen.
Han påpeker at flyktningspionasje i Norge er et veldig omfattende problem som rammer mange. Han mener politiet nå må legge mer ressurser ned i arbeidet for å motvirke flyktningspionasje i Norge. «Dette er en lang historie med mange hendelser, men anmeldelsene blir ikke prioritert av det ordinære politiet. Dette er jo noe politiet eller PST bør gripe fatt i,» sier han. Han påpeker at politiets innstilling gjør det enkelt for disse spionene å fortsette. «Per i dag er det ingen fra det etiopiske miljøet som er blitt straffet for å forfølge norske statsborgere på norsk jord på vegne av et fremmed regime, dertil et diktatur. Dette bidrar igjen til at det blir ufarlig for dem å fortsette. Det norske politiet gjør ikke nok for å få dette til livs. Om ikke annet kunne det hjelpe å ta noen bekymringssamtaler med dem som mistenkes for spionasje, for å understreke alvorligheten av dette,» sier Berglund Steen.

Starter på mottak. Filmskaper Solveig Syversen har fulgt flyktningspionasje i Norge tett gjennom flere år: «Jeg har snakket med flere asylsøkere fra Etiopia som har opplevd å bli oppsøkt av mennesker med tilknytning til den etiopiske regjeringen allerede på asylmottaket,» sier Syversen til Ny Tid. «De registrerer aktivitet på mottaket, og rapporterer dette tilbake til etiopiske myndigheter.»
Hun kan fortelle om flere voldsepisoder der regimetilhengere har angrepet tilhengere av den etiopiske opposisjonen. «Denne typen flyktningspionasje er vanskelig å oppdage for norske utlendingsmyndigheter. Noen kommer til Norge på direkte oppdrag fra etiopiske myndigheter, med det formål å spionere på opposisjonstilhengere i Norge. De utgir seg gjerne for å komme fra et annet land, for eksempel Eritrea, og reiser tilbake til Etiopia når oppdraget deres i Norge er ferdig,» forteller Syversen.
Hun påpeker at det i dag ikke finnes noen direkte linje mellom PST og norsk utlendingsforvaltning, og at veien om anmeldelse til politiet for mange oppleves som en belastning.
Seniorrådgiver i UDIs kommunikasjonsavdeling, Therese Bergwitz Larsen, sier til Ny Tid at UDI samarbeider med politiet og PST for å kartlegge spionasje på flyktninger. «UDI er kjent med at flyktningspionasje foregår, og vi har et løpende samarbeid med politiet og PST om konkrete saker som kan knyttes til sikkerhetsspørsmål,» sier hun. «Vi er bevisste på denne problematikken når vi behandler saker, og mottakene skal melde fra til UDI og politiet når de opplever noe mistenkelig. UDI melder alt vi har av informasjon i slike saker til PST, og det er de som sitter med det overordnede ansvaret når det gjelder flyktningspionasje, sier Bergwitz Larsen. Hun påpeker at mye av informasjonen rundt dette er gradert av sikkerhetshensyn, og at det derfor er PST som bør gi ytterligere kommentarer til omfang, tilfeller og hvordan man jobber for å forhindre dette.

Alle saker henlagt. Ifølge Oslo politi distrikt har det siden januar 2014 kommet inn i alt åtte anmeldelser av flyktningspionasje bare i Oslo. To av sakene skal ha blitt henlagt fordi gjerningspersonen var ukjent, mens de andre ble henlagt av kapasitetshensyn.

«Det er liten tvil om at etiopiske myndigheter står bak denne virksomheten og trekker i trådene.»

«Politiet kjenner ikke til omfanget av flyktningspionasje på landsbasis, men tar selvsagt disse sakene like alvorlig som alle andre saker,» sier Jørgen Brodal ved Oslo politidistrikt.
«Det vil imidlertid kreve en god del ressurser å etterforske disse sakene, og vi har måttet foreta en prioritering. De sakene jeg refererer til dreier seg om trusler, ikke vold. Per i dag tilbyr ikke politiet noen beskyttelse, men hvis det skulle eskalere, er saken selvsagt en annen,» sier Brodal.?Spionasje på politiske flyktninger i Norge har i flere år blitt omtalt i PSTs trusselvurdering. I trusselvurderingen for 2015 heter det følgende:
«Flere stater bruker etterretningsvirksomhet til å kartlegge egne dissidenter når disse har bosatt seg i utlandet og utøver politisk aktivitet der. Slik virksomhet foregår også i Norge,» og videre: «Vi forventer at denne aktiviteten vil fortsette, og at politiske flyktninger kan bli utsatt for kartlegging, press og i enkelte tilfeller også trusler. Disse etterretningstjenestene forsøker tidvis også å påvirke norske myndigheter til å begrense dissidenters ytringsfrihet i Norge.»
Kommunikasjonsdirektør i PST, Trond Haugbakken, sier at det er PSTs ansvar å forebygge denne typen ulovlig etterretningsvirksomhet, og at de også har en rolle når det gjelder kartlegging av virksomheten. «De gangene det avdekkes, kan det håndteres på flere måter. Når det gjelder anmeldelser og eventuell beskyttelse, er det de lokale politidistriktene som har et ansvar,» sier Haugbakken. Han forteller at PST jobber kontinuerlig med å avdekke former for flyktningspionasje i Norge, men at mange ulike faktorer gjør det vanskelig å få kunnskap om hvor omfattende flyktningspionasje i Norge er. «Flyktningspionasje er vanskelig å avdekke av flere grunner. Mange av dem som kommer til Norge som flyktninger, har dårlig erfaring med politi og myndighetspersoner. Disse kan kanskje ha en høy terskel for å anmelde saken,» tror Haugbakken. «En annen grunn kan også være at de er redde for represalier mot familie som er igjen i opprinnelseslandet. I enkelte tilfeller kan det også være uklart hva som er agendaen til den som anmelder – eksempelvis for mennesker som har fått avslag på søknad om asyl i Norge,» sier han. Han understreker også at PST jobber for å bedre tilliten til politiet. «PST er bevisste på dette, og vi håper at mennesker som er i kontakt med oss, opplever at vi er en profesjonell politiorganisasjon som er et åpent demokrati verdig,» avslutter Haugbakken.
Ny Tid har vært i kontakt med Politidirektoratet, som opplyste om at de per i dag ikke har noen oversikt over antall anmeldelser som gjelder flyktningspionasje, dette på tross av at NRK tidligere har oppgitt at det årlig kommer inn 20 anmeldelser på landsbasis.


carima@nytid.no

---
DEL