«Spion er noe annet enn ’utenlandsk agent’»

Nordisk Ministerråd har valgt å anke den russiske beslutningen om å stemple kontoret i St. Petersburg som «utenlandsk agent». Utfallet av ankesaken er ventet innen 20. april.

SVERIGES HUS: Nordisk Ministerråds kontor for Nordvest-Russland har sete i tradisjonsrike «Sveriges hus» i St. Petersburg

Det forteller direktør for Nordisk ministerråds stedlige representasjon, det såkalte informasjonskontoret i St. Petersburg, finske Mika Boedeker. «Vi er fra russisk side meddelt at ankesaken er ventet å komme opp for en lokal rettsinstans her i St. Petersburg, og vi håper vi vet utfallet av domstolens behandling innen 20. april,» fremholder Boedeker. Aktør vs. spion. Fortsett virksomheten, men godta stemplet «utenlandsk agent». Det er svaret informasjonskontoret har mottatt fra det russiske utenriksministeriet i Moskva. «Men vi snakker ikke om hemmelige tjenester eller fiendtlig etterretning. Spionasje er noe annet,» understreker direktør Boedeker. Og han får støtte fra den av sine medarbeidere som best kan forklare den russiske innstillingen og mentaliteten, visedirektør Elena Golubeva. Hun er Boedekers nestkommanderende blant de elleve russiske lokalt ansatte i St. Petersburg. «Hvis man setter ordet ’utenlandsk’ foran agent, klinger det svært dårlig i russernes ører,» forteller Golubeva. «Samtidig er ordet ’agent’ mer eller mindre det samme som ordet ’aktør’ i russisk samtidsforståelse, mens det i vestlig forstand knyttet til Russland er et sterkere samsvar mellom ordet ’agent’ og ’spion’. ’Agent’ kan kanskje lyde uskyldig på nordiske språk. Setter du imidlertid utenlandsk foran ordet agent i russisk, er det synonymt med noe som er fiendtlig innstilt overfor Russland.» De ulike måtene å forstå dette på har ført til uenighet og splittelse i samarbeidet og det felles partnerskapet mellom Russland og de nordiske landene – et samarbeid som har vært fruktbart gjennom nesten 20 år siden det kom i gang fra 1996. Nordiske kontorer har vært etablert i Nordvest-Russland, foruten i St. Petersburg også i Murmansk, Arkhangelsk, Petrozavodsk og lenger sør i enklaven Kaliningrad. Sammen har kontorene forholdt seg til en befolkning på offisielt 11 millioner russere (uoffisielt 13-14 millioner, fordi mange oppholder seg uregistrert i St. Petersburg). Samarbeidet har dreid seg om offentlig administrasjon, forskning og utdanning, økonomisk utvikling, støtte til det sivile samfunn og arbeid knyttet til nordiske institusjoner. Hva var det så som utløste vanskelighetene? Ville endre reglene. «Vi hadde et samarbeid med en organisasjon her i St. Petersburg som ønsket å forbedre kontakten og saksbehandlingen mellom arbeidsløse og myndighetene, ved å lage systemer som ville medføre at enkeltindivider kunne henvende seg ved hjelp av elektroniske skjemaer, altså digitalt, og så få svar direkte. Det ville ikke russiske myndigheter akseptere, og ga uttrykk for at dette var innblanding i indre politiske anliggender,» sier Mika Boedeker. «Vi ser det som et teknisk-administrativt tiltak for å effektivisere noe i det russiske systemet, og utelukkende det,» fortsetter han. Elena Golubeva utdyper: «Med utgangspunkt i undersøkelsen om russiske arbeidsløse, og forslagene til tiltak for å bedre kommunikasjonen mellom arbeidsløse og myndighetene, har russerne valgt å se vårt arbeid som en politisk aktivitet egnet til å påvirke den ’allmenne’ opinionen, og til å påvirke russiske beslutningstakere,» forteller hun, og fortsetter: «Vi ser det slik at det den russiske organisasjonen, som vi ikke ønsker å navngi for at medarbeiderne der ikke skal komme i trøbbel [altså et NGO – en ikke-statlig organisasjon], kom med utspill og positive løsninger for å forenkle byråkratiet. Jeg konstaterer at våre forslag har ført til at russiske myndigheter mener vi har vært og er for ’effektive’. Vi har vært for synlige og påvirket det russiske samfunn og russerne for mye, later det til,» fastslår Golubeva, som samtidig er nøye med å understreke at verken det russiske utenriksministeriet, russisk næringsliv og lokale russiske myndigheter noensinne har gitt uttrykk for at det har vært noe negativt kritikkverdig med arbeidet utført av kontoret. «Det er ikke Russland, men Nordisk Råd og de nordiske regjeringene som har besluttet at virksomheten skal opphøre. Vi har ikke sagt opp noen avtaler, men har fått klar beskjed om at vi kan fortsette våre aktiviteter dersom vi godtar Russlands syn, stemplet som ’utenlandsk agent’. Det ønsker ikke de nordiske regjeringene, som om vi var en slags privat organisasjon, eller en sivil ikke-statlig organisasjon, et såkalt NGO. Vi i representerer nordiske myndigheter, og kan ikke drive under slike forutsetninger som Russland nå legger til grunn.» Definert som et NGO. Innen 20. april vil altså utfallet av anken over Russlands avgjørelse etter alt å dømme avgjøres i en domstol i St. Petersburg, ifølge Boedeker. Han har nokså liten tro på en endret russisk holdning. For øyeblikket er all aktivitet nedlagt. Slik har det vært siden beskjeden kom fra utenriksdepartementet i Moskva kom 23. januar og frem til nå. «Vi fant selv ikke ut av hva situasjonen var før 2. juledag, den 26. desember 2014, da vi fant oss selv på listen det russiske justisdepartementet har over rundt 40 organisasjoner som de har karakterisert som ’utenlandske agenter’ – en politisk aktivitet finansiert fra utlandet. At vi kommer i den kategorien er pussig, men til grunn for det ligger ordlyden i den opprinnelige avtalen som ble inngått med Russland. Der står det at vi er å regne som et NGO. Dessverre, vil jeg si, som jurist, for vi er jo en representasjon på vegne av nordiske offentlige myndigheter,» sier han, og fortsetter: «Når generalsekretæren i Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd, norske Dagfinn Høybråten, har anbefalt og fått støtte av alle landenes ministre, skyldes det at nordiske land ikke kan akseptere en rapporteringsplikt til Russland om alle finansielle transaksjoner, og om ledelsen og virksomheten minst to ganger hvert år. Men vi har et 40-talls prosjekter som må avsluttes, og det akter vi å gjøre. Hvordan de eller noen av dem skal videreføres, vet vi ennå ikke.» Alltid samarbeid. Boedeker sier at det aldri har funnet sted virksomhet hos dem som ikke har vært i samarbeid med russerne. «Derfor er vi forbauset. Alle de mange prosjektene har kommet i stand og foregått som et samarbeid mellom russiske bymyndigheter, den russiske stat, private nordiske organisasjoner og nordiske myndigheter.» Boedeker er i den tidligere russiske hovedstaden på sjuende året – siden 2009 – og har deltatt i utviklingen som har ført frem til Russlands beslutning om kontorets aktiviteter.. Boedeker er selv jurist, og kjenner både det nordiske og det russiske lovverket. «Det er et faktum at kontoret her har utviklet seg fra å være et informasjonskontor til å bli et kontor og en institusjon for utvikling av demokratiske institusjoner, med spesialisert arbeidskraft innenfor både offentlig og privat sektor som målgrupper,» understreker han. «Det de nordiske landene mister ved den oppståtte situasjonen, er stabilitet, sikkerhet og arbeid for gjensidig positiv utvikling i hele regionen,» erklærer Mika Boedeker, som også minner om at Finland har 200 diplomater og andre representanter til stede i Nordvest-Russland, mens Sverige og Danmark har tre hver. Norge har til sammenligning én enkelt diplomat i St. Petersburg.


 Nordisk ministerråd i Nordvest-Russland

Nordisk Ministerråds informasjonskontorer i Nordvest-Russland er besluttet nedlagt. Det skjedde onsdag i forrige uke da de de nordiske samarbeidsministrene var samlet til møte på Grønland. Kontoret i St. Petersburg er og har vært hovedkontor for virksomheten i Nordvest-Russland, med underkontorer i Arkhangelsk, Murmansk, Petrozavodsk og Kaliningrad, og forholder seg også til fylkene Novgorod og Vologda. De to sistnevnte deltar ikke formelt i samarbeidet. Opprettet av de nordiske regjeringene gjennom Nordisk råd, og i et fellesskap mellom Danmark, Island, Norge. Finland, Sverige, Åland, Grønland og Færøyene. Samarbeider om politikk, økonomi og kultur, med vekt på demokratiutvikling, grensekryssende aktiviteter med betydning for både de nordiske landene og Nordvest-Russland, foruten samarbeid med NGO-er, altså organisasjoner i det sivile russiske samfunnet. Har hatt et årsbudsjett på ca. 20 millioner kroner (DKK), og støttet prosjekter med i gjennomsnitt 800 000–2 000 000 kroner (DKK). Nordisk Råd er et interparlamentært forum opprettet i 1952, og har omfattet et regjeringssamarbeid siden 1971.  Sekretariatet er lokalisert i København. Kontoret i St. Petersburg og dets underkontorer har gjennom de 20 årene det har eksistert hatt ca. 10 000 deltagere i forskjellige aktiviteter, arrangert mer enn 200 seminarer, og et hundretalls studiereiser.


«Blir ikke hørt»

Generalsekretær Dagfinn Høybråten (KrF) har vært i dialog med det russiske utenriksdepartementet, men må konstatere at konklusjonen er negativ. «Vi har ført samtaler på høyt nivå i russisk UD, men må nå konstatere at vi ikke kommer noen vei. Deres konklusjon er at vi vil være stemplet som utenlandsk agent i overskuelig fremtid,» sier Høybråten til Aftenposten. «Hva er den russiske begrunnelsen?» «Det er den samme begrunnelsen som før. De mener at vi driver en politisk virksomhet som finansieres fra utlandet.» «Dette lovverket om utenlandsk-finansiert agentvirksomhet er myntet på NGO-er, altså ikke-statlige organisasjoner?» «Ja, vi mener jo at vi ikke er en NGO, men blir ikke hørt på det, sier generalsekretæren til Aftenposten.» Høybråten understreker at Nordisk ministerråd nå har forsøkt alle muligheter, både formelt og politisk, uten resultat. «Vi har drevet et omfattende samarbeid i Vest-Russland, med studiebesøk, konferanser og felles prosjekter i 20 år. Vår virksomhet har ikke endret karakter, så det er utviklingen i Russland som gjør at vi er der vi er i dag.»


«Uakseptabelt for Norden»

På Nordisk ministerråds kontor i St. Petersburg er det fortsatt 11 medarbeidere som i utgangspunktet skal drive ”folk-til-folk”-samarbeid og pleier kontakt med russiske byråkrater og sivile grupper. I fjor arrangerte de 80 seminarer med tilsammen 4700 deltagere. «Det er uakseptabelt for de nordiske landenes regjeringer å fortsette virksomheten under status som utenlandsk agent,» sier den danske lederen for gruppen av nordiske samarbeidsministere, Carsten Hansen, i en pressemelding. Da beskyldningene om agentvirksomhet kom, uttalte norske forskere at dette var en direkte konsekvens av Ukraina-krisen og sanksjonene mot Russland. «Myndighetene i Russland gir mange slags svar på Ukraina-krisen og de europeiske sanksjonene. Dette er åpenbart et ’takk for sist’,» mente seniorrådgiver Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute (ILPI) i Oslo. I brevet fra russiske påtalemyndigheter i februar sto det at virksomheten har «trekk av politisk karakter». Konkret handlet det om et prosjekt der deltagerne undersøkte støtten til arbeidsløse i Russland. De så at søknadsprosedyren kunne forenkles, og sendte et forslag om dette til myndighetene. Kontoret har i stor grad vært en kontakt for, og støttet, det sivile russiske samfunnet, og utvekslingen av kunnskap og aktiviteter har vært stor, ikke minst innenfor kulturområdet.

---
DEL