Spillet om pressestøtten

Ny Tid er reddet. Men prisen er høy.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det heter seg at man ikke skal bite den hånda som gir en mat, særlig ikke når man har fått servert en halv million kroner på sølvfat. Men om kulturkomiteens vedtak om pressestøtten for 2005 er god lesning her i Ny Tid, er det dårlig lesning i nesten alle landets øvrige redaksjoner. Det gir også oss en bitter smak i kjeften – en smak som ikke akkurat mildnes med følelsen av å ha vært en brikke i et spill.

Hva flertallet i kulturkomiteen – Høyre, Frp og KrF – har kommet fram til, er å kutte én prosent av pressestøtten, blant annet for å gi til de tre kristne avisene Norge Idag, Korsets Seier og Magazinet. En prosent høres kanskje ikke mye ut, men de fleste vil forstå at Dagsavisens andel på 400.000, Bergensavisens og Vårt Lands på drøye 300.000, Nationens på 240.000 og Klassekampens på 140.000 kroner gjør betydelige innhogg.

Samtidig er protestene fra Medie-Norge svært lavmælte, og det er lett å forstå årsaken: Grepet kulturkomiteen har tatt, skjedde for å redde Ny Tid, Morgenbladet, Ruijan Kaiku og Friheten fra kutt i størrelsesorden 25 prosent – da synes vel et kutt på én prosent på hele hurven tilforlatelig ut. Og om Olav Terje Bergo, leder i Mediebedriftenes Landsforening og redaktør i Bergensavisen, skulle begynne å bråke? Eller Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen? Eller Dagsavisens disponent Mads Nygaard, eller den nyansatte redaktøren Carsten Bleness? Vel, da hadde de fort havnet i den situasjonen at man kunne stilt spørsmålet: «Mener dere virkelig at Ny Tid og Morgenbladet skulle ta dette kuttet aleine?»

Og det mener de jo ikke. Men det er heller ikke problemstillingen i noen annens verden enn i kulturdepartementet og i deler av Stortingets kulturkomité. Poenget i denne saken er at Stortinget har introdusert tre nye aviser – de tre kristne – i pressestøtteordningen, uten å tilføre de fire-fem millioner kronene som burde fulgt med.

Det var Fremskrittspartiet som i sin tid fikk de tre avisene inn, og det er Fremskrittspartiet som har argumentert for «objektive kriterier» for tildeling av pressestøtte. Det er i og for seg greit nok, men kulturdepartementet tok aldri Frps forslag på alvor. I høst kom det derfor på bordet et forslag som var så håpløst at selv Frp hadde problemer med å svelge det: Fire aviser skulle ta hele regninga på sin rygg.

På denne måten kunne kulturdepartementet skryte av at det heller ikke i år ble kutt i pressestøtten, mens Stortinget måtte ta den «vanskelige» avgjørelsen om hvordan Ny Tid, Morgenbladet og de andre kunne reddes. At Dagsavisen må kutte tilsvarende én stilling, og at også andre aviser får store kutt, blir bare en beklagelig bieffekt av redningsoperasjonen.

Da statsbudsjettforslaget ble lagt fram i oktober gjorde vi i Ny Tid, sammen med Morgenbladet, hva vi kunne for å skape blest om saken, og for å få endret departementets forslag. Dekningen i norske medier var bred: Klassekampen, Dagsavisen, Dagens Næringsliv, tre programposter i NRK Radio, og VG omtalte saka både i artikkelform og på lederplass. Kulturministeren måtte tåle mye pepper – langt mer enn vi hadde våget å håpe på.

Men det forekommer meg at stormen hadde blitt langt større enn om hun hadde brutt Sem-erklæringen og selv foreslått et såpass radikalt innhogg for samtlige aviser. Å sende Ny Tid og Morgenbladet først ut i krigen var således et smart grep som skjermet kulturministeren for en hel del kritikk, og som gjorde det enkelt for kulturkomiteen å til syvende og sist kutte.

Til sammen utgjør kuttet i pressestøtten nærmere 2,5 millioner kroner. Interessant nok brukes bare knappe 1,2 millioner på å rydde opp i budsjettposten der Ny Tid, Morgenbladet og de kristne avisene befinner seg. Den andre halvparten er et reelt kutt i hele pressestøtta som sådan, og brukes altså til andre kulturformål.

Dermed har kulturkomiteen gått vesentlig lenger enn å finne en løsning der de kristne ukeavisene får økt støtte, uten at aviser som Ny Tid må svi. De har gjort mer enn å fordele regningen på de mange. Kulturkomiteens flertall – Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet – har brukt den situasjonen de selv har skapt som skalkeskjul for et betydelig kutt i støtten til landets aviser.

Derfor blir det viktig å føre en knallhard kamp – i revidert budsjett til våren, eller hvis og når et nytt stortingsflertall er på plass neste høst – for å reversere det kuttet Stortinget nå vedtar.

---
DEL

Legg igjen et svar