Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

Spillet om norsk atompolitikk

NATO: Den som leser Kari Enholms nye bok Aldri mer Hiroshima! – Spillet om norsk atompolitikk kan ikke annet enn fylles av dyp mistro til NATO-politikerne og NATO-avisene.

(Maskin-oversatt fra Norsk av Gtranslate (utvidet Google))

ORIENTERING 1970: Er det riktig at Norge har sagt nei til atomvåpen? Ta denne påstanden opp i en spørrerunde med folk rundt om, og De vil få et massivt ja-svar. Gjennom mange lange år har NATO-presse og NATO-stortingsmenn møysommelig prentet fast denne forestilling om at Norge har gått mot atomvåpen på norsk jord.

Bare gjennom Kampanjen mot Atomvåpens arbeid og den innsats som en rekke enkeltpersoner har gjort i artikler, foredrag og bøker har det vært mulig å avdekke myten om Norges atompolitikk.

For hva skulle menigmann tro når landets statsminister, Einar Gerhardsen, fra Stortingets talerstol kunne si: «Regjeringens stilling er klar. Den går imot atomvåpen i det norske forsvaret. Den stilling Arbeiderpartiets stortingsgruppe har tatt til spørsmålet er også klar. Den går enstemmig mot atomvåpen. Stillingen på Arbeiderpartiets landsmøte er like klar. Landsmøtet var enstemmig mot atomvåpen.»

Sannheten om de flotte formuleringene kommer fram for den som vil lete. I ordrike stortingstaler og avisinnlegg kan man grave fram hva Norges «varige særordning» på dette felt egentlig går ut på. Kari Enholm, som tidligere har utgitt boka Norge – en NATO-base, har nylig skrevet en liten bok på PAX med tittelen Aldri mer Hiroshima? – Spillet om norsk atompolitikk. Ved sitater fra Stortingsdebatter og klipp fra ledere og avisinnlegg har hun montert sammen «et spill der den politiske arenas aktører framfører sine roller på en måte som må vekke noen og enhver til forståelse av den skjebnesvangre kurs som norsk atompolitikk legger opp til».

- annonse -

Hva er f.eks. mer drepende for Einar Gerhardsens bevisste fordreining enn uttalelsene fra Militærkomiteens – ja, det het jo det den gang – formann, Henrik Svensen (H):

«Det er regjeringens standpunkt – og jeg mener det er viktig å holde fast ved det – at hvis vi skulle bli utsatt for angrep, vil atomvåpen kunne bli brukt i forsvaret av vårt land, både av allierte styrker som kommer oss til hjelp, og av egne avdelinger.

… Et annet standpunkt ville da heller ikke være forenlig med vårt medlemskap i NATO.

… Spørsmålet er ikke om vi skal bruke atomvåpen i forsvaret av vårt land. Spørsmålet er bare om vi allerede i dag skal lagre på norsk område kjernefysiske sprengladninger som vi regner med å kunne måtte komme til å bruke hvis vi skulle bli utsatt for angrep.»

Enda tydeligere er kanskje Oddmund Hoel (V), medlem av Militærkomitéen:

«Dette er ikke til å misforstå. Det er forutsatt, sier Regjeringen, at norske avdelinger, på norsk område, kan komme til å bruke atomvåpen i krig – med Regjeringens samtykke. Det er viktig å merke seg dette.» Og det er av betydning å slå fast at Regjeringen ikke har sagt nei «til atomvåpen på norsk jord i krigstid, tvert imot».

Det er med andre ord en stor kløft mellom det at Norge skulle ha sagt nei til atomvåpen og Norges forbehold om at det ikke må stasjoneres atomvåpen i vårt land i fredstid. Denne helt ubetydelige innrømmelsen er imidlertid i alle år blitt brukt for å kaste folk blår i øynene.

Men som Kari Enholm spør i sitt forord: «Atomalderens holdning til kjernefysiske våpen er vel ikke bare et spørsmål om plassering eller lagring? Langt mer vesentlig er vel spørsmålet om innpassing. – dvs. evnen, viljen, muligheten og forpliktelsen til å ta disse våpen i bruk om nødvendig.»

Gjennom militære installasjoner, gjennom opplæring og øvelser i bruk av atomvåpen og gjennom vedtak i NATO-organer og Stortinget om retningslinjene for Forsvaret er grunnlaget lagt for at vårt land blir trukket med i og utsatt for atomkrig.

Dette har Kari Enholm tidligere dokumentert med overbevisende tyngde – både i Norge – en NATO-base og i artikler her i Orientering. Denne gang har hun klart å få inn en ny driv og flyt i fremstillingen, og leseren fylles av en dyp mistro til NATO-politikerne og NATO-avisene. Deres gjennomførte fordreininger, tilsløringer og hel- og halv-usannheter står der avkledd.

Kari Enholm har en klar forståelse av at motkreftene er sterke, og, at det gang på gang må slås fast hva som er bedrag og bløff og hva som er faktisk og rett. For som hun skriver: «Skal folket kunne ta stilling til et spørsmål av så vesentlig betydning – politisk, militært og framfor alt: moralsk – da må det kreves samsvar mellom programformuleringer, fortolkninger og den politikk som faktisk føres. Dessuten må informasjonsplikten tilsi at folket får sannferdige opplysninger og det på en måte som kan forstås og på det tidspunkt man har bruk for dem.

Dette er elementære demokratiske rettigheter, men hvordan blir de praktisert i dagens Norge?»

Kampanjen Mot Atomvåpen satte i sin tid fram tre krav. Disse er fortsatt ikke innfridd.

1) Kjernefysiske våpen må aldri stasjoneres på norsk område, og må utgå av planene for forsvaret av Norge.

2) Den norske regjering må aktivt bidra til atomavrustning og gå inn for forbud mot enhver form for produksjon, prøving, lagring, spredning og bruk av kjernefysiske våpen.

3) Befolkningen må til enhver tid få sannferdig og utførlig opplysning om hva en atomkrig vil innebære og om farene ved prøvesprengninger og fortsatt atomopprustning.


Karl Enholm: Aldri mer Hiroshima? Spillet om norsk atompolitikk. PAX 1970, 70 s. kr. 10.

Surrealistisk / The Seven Lives of Alejandro Jodorowsky (av Samlet og kuratert av Bernière og Nicolas Tellop)Jodorowsky er en mann full av kreativt overmot, grenseløs skapertrang og helt uten ønske eller evne til å gå på kompromiss med seg selv.
Journalistikk / «Stinkjournalistikk» mot varslereProfessor Gisle Selnes skriver at Harald Stanghelles kronikk i Aftenposten 23. februar 2020 «ser ut som en støtteerklæring, [men] ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange». Han har rett. Men har Aftenposten alltid hatt dette forholdet til varslere, som for eksempel i tilfellet Edward Snowden?
Om Assange, tortur og straffNils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff, sier følgende om Assange:
Med ryggrad og etisk kompass intaktVARSLING Vi trenger en mediekultur og et samfunn bygget på etterrettelighet og sannhet. Det har vi ikke i dag.
Gimmick / Theory of the Gimmick (av Sianne Ngai)Sianne Ngai er én af sin generations mest originale marxistiske kulturteoretikere. Men hun synes opsat på at trække æstetikken ned i sølet.
Samlivsbrudd / Les ruptures conjugales en Afrique subsaharienne musulmane (av Alhassane A. Najoum)Det er dyrt å gifte seg i Niger selv om brudeprisen varierer, og ved skilsmisse plikter kvinner å betale brudeprisen tilbake.
Etikk / Hvilke etiske prinsipper ligger bak de første vaksinestikk?Bak myndighetenes vaksineringsstrategi råder et etisk kaos.
Kronikk / Norge på Europa-toppen i nasjonalisme?Vi hører stadig at Norge er verdens beste land, men det er ikke nødvendigvis slik det oppleves for det store flertallet av nordmenn og folk som flytter hit.
Filosofi / Disobey! A Philosophy of Resistance (av Frédéric Gros) Hvorfor, hvor, når og hvor lenge er vi lydige?
Mytologier / The Celestial Hunter (av Roberto Calasso)I Calassos fjorten essays befinner vi oss gjerne mellom myte og vitenskap.
Kina / Die lautlose Eroberung. Wie China westliche Demokratien unterwandert und die Welt neu ordnet (av Clive Hamilton og Mareike Ohlberg)At Kina under Xi Jinping har utviklet seg i autokratisk retning, er kjent. Forfatterne viser hvordan effekten har spredt seg i verden for øvrig.
Nawal el-saadawi / Nawal El-Saadawi – in memorandumEn samtale om frihet, ytringsfrihet, demokrati og eliter i Egypt.
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte