Foto: Adam Jones / https://www.flickr.com/photos/adam_jones/4627741006

Spanias anarkistiske røtter

Spanias anarkistiske historie kan forklare hvorfor anarkistiske undergrunnsbevegelser står sterkt i landet. Klassiske anarkister inspirerer også for alternativ samfunnsorganisering.

Truls Lie
Ansvarlig redaktør i Ny Tid
Email: truls@nytid.no
Publisert: 01.10.2018

Spania er ett av få land der anarkismens kamp for frihet og solidaritet fikk omfattende fotfeste i en periode. I tiden med spansk borgerkrig på 1930-tallet, fantes rundt 11 millioner arbeidsdyktige. Av disse var åtte millioner eiendomsløse fattige landarbeidere, industriarbeidere, gruvearbeidere og håndverkere. Det fantes én million privilegerte myndighetspersoner, geistlige, offiserer, intellektuelle og kapitalister med større eiendommer. Mellom disse ytterpunktene fantes en middelklasse på et par millioner handelsfolk, byråkrater og bedriftseiere.  

De privilegerte og middelklassen hadde lenge stått for et politisk repressivt system, og det vokste derfor frem en radikalisert arbeiderklasse. Disse ble senere ytterligere undertrykket av den spanske diktatoren Franco. Fascister fra den tiden har siden holdt viktige posisjoner opp mot vår tid. 

Allerede rundt 1860 fantes det sirkler blant arbeiderne som studerte anarkismen og ideene til Pierre Joseph Proudhon (1809–1865), Mikhail Bakunin (1814–1876) og katalanske føderalister som Francisco Pi y Margall. Man dannet noen fraksjoner som støttet ideene til Bakunin (Bakunisme), som ifølge Margall ønsket å «avskaffe kapitalen, statens og kirkens herredømme og i deres ruiner opprette anarkiet, frie føderasjoner og frie arbeiderforbund.» 

«Hvis enhver frem til de blir 45–50 år, arbeider 4–5 timer daglig, vil mennesket enkelt  produsere det som er nødvendig for å sikre den velferd som er nødvendig.»

Spania oppnådde med Margall å bli en republikk i 1873 – i fem uker. Monarkiet ble gjeninnsatt, og det ble derfor vanskelig for anarkistene å operere det neste tiåret. 

Rundt 1909 kom nok en «tragisk uke» der anarkistenes motstandskamp ble slått blodig ned på, hvor regjeringstropper sørget for massearrestasjoner, dødsstraffer og henrettelser. Som reaksjon oppsto syndikalistiske CNT («Den nasjonale arbeidskonføderasjon»), den største fagforeningen i Spania på 30-tallet. 

Ny Tid i julegave

Med det senere oppropet i 1931 for en ny spansk republikk kunne man interessant nok se anarkistenes mer pragmatiske formål: Organisering nedenfra; kontroll av produksjonsmidlene samt utstrakt distribusjon for å sikre fattige. Den spanske tenkeren Diego Abad de Santillán utrykker rett før borgerkrigen i boken After the Revolution (1936): 

«Når det gjelder en ny økonomisk og samfunnsmessig ordning, kan en bekjempelse av de undertrykkende kreftene bare gjennomføres ved overbevisning og praktisk erfaring […] Vi kan ikke bruke vold mot dem som har andre meninger og levemåter enn hva vi foreslår. Her må vår respekt for friheten også være en respekt for vår motstanders frihet til å leve sitt eget liv.»

Hva ble gjennomført?

I Catalonia  der arbeiderorganisasjonen CNT dominerte, ble den regionale regjeringen erklært som ikke fungerende, og man opprettet spontane anarkosyndikalistiske arbeiderkomiteer i stedet.

Barcelona ble selve symbolet på realisering av revolusjonære eller anarkistiske ideer. Man innførte en rekke tiltak: fri kollektivtransport på buss og undergrunnsbane; man avsatte en rekke direktører; jernbanen ble nå kollektivt drevet av fagforeningene (CNT/UGT), og telefon-, gass- og elektrisitetsvesen ble overtatt og langt mer effektivt drevet av komiteer. Det samme skjedde med hotell- og restaurantvirksomhet samt teater og presse. Disse ble ikke «tvangssosialisert», men drevet av sine ansatte. Anarkistene improviserte ved å opprette «folkekjøkken» så ingen skulle sulte. 

«Sosialisme kan bare vokse frem fra frihetens ånd og frivillige enheter»


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.