No Place For Tears Regi: Reyan Tuvi Tyrkia

Søtere enn sukker, tyngre enn salt


Den syriske krigen merkes også godt i de kurdiske områdene.

Sanders er kritiker, bosatt i Rotterdam.
Email: willemienwsanders@gmail.com
Publisert: 2017-06-15
No Place For Tears

Reyan Tuvi (Tyrkia)

Kurdiske militser er blant de viktigste grupperingene som slåss mot IS. Som eksempler kan nevnes både Kurdish People’s Protection Units (YPG) og Women’s Protection Units (YPJ). Etter å ha blitt sentrale bidragsytere i kampen mot IS i Syria der de støttes av USA, er de i dag nok en gang under angrep fra Tyrkia. Det er en schizofren situasjon med ulike og doble agendaer.

Flyktninger i grenseland. Den ferske dokumentaren No Place for Tears kaster lys over krigen i Syria fra et kurdisk perspektiv. Bak denne filmen står den tyrkiske regissøren Reyan Tuvi (Love Will Change the Earth, 2014; Offside, 2010). Hun følger her et utvalg flyktninger fra Ayn al-Arab, den kurdiske byen som var beleiret av IS i fire måneder i løpet av høsten 2014 og våren 2015. Ayn al-Arab ligger bare noen få kilometer sør for grensen til Tyrkia. Flyktningene dro herfra til den tyrkiske grensebyen Maheser, der mange av dem har familie. I Maheser får de kurdiske flyktningene husly av sine nye landsbynaboer, som på egen hånd verner landsbyen mot alle uønskede besøkende. På avstand stirrer de nyankomne i kikkert mot den imaginære linjen vi kaller en landegrense, og bevitner ødeleggelsen av sin elskede by og dens resterende innbyggere. De håper at sangene de synger til støtte for hjemstedet, høres i Ayn al-Arab. Det man hører derfra er stort sett granatnedslag, jetfly og eksploderende bomber. Søyler av røyk stiger kontinuerlig til værs.

I en observerende stil følger regissør Tuvi landsbyboerne når de feirer sin kultur, holder historiene sine i live og hjelper andre kurdere, samtidig som de følger med på nyhetene om Ayn al-Arab. Blant de nye innbyggerne finner vi den karismatiske unge Botan, som krysset grensen og dens piggtrådsperringer helt alene – og betrakter seg selv som en voksen mann, selv om han egentlig bare er en gutt. Han og andre deler sine historier med landsbyboerne og hverandre.

Kurdiske militser er blant de viktigste grupperingene som slåss mot IS.

Visuelt narrativ. Filmskaperen gir få eller ingen eksplisitte forklaringer i filmen, men lar historien utfolde seg etter hvert som filmen går fremover. Hun satser i stor grad på et nøye oppbygd, strengt visuelt narrativ, og lar bildene tale for seg selv. Dette narrativet …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)