Søsterskap og fremtidshåp

Rundt 200 000 kvinner har blitt utsatt for voldtekt som ledd i krigføringen i Den demokratiske republikken Kongo. City of Joy er en varm dokumentar om veien tilbake til livet.

Bianca-Olivia Nita
Nita er freelance journalist og kritiker for Ny Tid.

City of Joy

Madeleine Gavin

USA,Congo 2016,1h 14min

Publikumsfavoritter er sjelden blant filmene som vinner jurypriser. Og mens juryenes kriterier kan variere, belønner publikum alltid følelser, historier om felles menneskelige erfaringer og hjertevarme filmer som inspirerer og beveger. Mer enn å sjarmere massene er disse filmene kraftfulle, i stand til å forandre sinn og hjerter – og inviterer ofte til refleksjon og revurdering av forutinntatte oppfatninger vi har av steder og folk.

Madeleine Gavins City of Joy vant Public Award under filmfestivalen Movies That Matter i Nederland i år, og illustrerer på en god måte det som er nevnt ovenfor. Filmen beviser at en dokumentarfilm kan være optimistisk, ha et meningsfullt emne og en innsiktsfull tilnærming, samtidig som den utforsker et tungt tema. Bakgrunnshistorien er alt annet enn oppløftende: I Den demokratiske republikken Kongo, hvor voldtekt blir brukt som krigsvåpen og rundt 200 000 kvinner har vært utsatt for dette, samarbeider gynekologen dr. Denis Mukwege – nominert flere ganger til Nobelprisen – med Christine Schuler Deschryver og den amerikanske dramatikeren og aktivisten Eve Ensler om å etablere et senter for kvinner som har overlevd voldtekt og annen kjønnsrelatert voldsbruk. De kaller senteret «City of Joy», et navn mange finner både overraskende og upassende.

https://vimeo.com/233319359

Helbred

Men City of Joy lever opp til navnet sitt. Filmen følger den første gruppen av kvinner som tilbringer et halvt år på senteret og fullfører opplæringen. De gjennomgår en omfattende endringsprosess: I løpet av de seks månedene får de pusterom, de bearbeider og gir stemme til sine opplevelser og de får opparbeidet styrke og eierskap til sine egne historier. Målet med disse seks månedene er at de skal bli lederskikkelser i egne lokalsamfunn, og oppmuntre andre til å snakke ut og bryte med skammen og tausheten som gjerne følger seksualisert vold. I prosessen gjør de City of Joy til et nytt samfunn, et vakkert og forbausende gledesfylt søsterskap.

På mange måter lever disse kongolesiske kvinnene og det vestlige publikum i hver sin verden. Den lidelsen disse kvinnene har vært gjennom er vanskelig å forstå og forholde seg til for alle som har levd på et relativt trygt sted det meste av livet. Men å fortelle historien om City of Joy er å fortelle verden sannheten i disse kvinnenes erfaringer, og invitere alle til å anerkjenne denne sannheten gjennom et universelt språk av følelser og opplevelser. Et drama som er vanskelig å fatte, utgjør kjernen i filmen. Men ved å vise at tette samfunn har helbredende kraft og synliggjøre det universelle behovet for glede, håp og styrke, gjør filmen det enklere for seerne å forstå en verden som er så annerledes enn deres egen.

Sentret City of Joy tilbyr alt dette til disse kvinnene, også for at de skal ta det med seg videre i livene sine og skape endringer i samfunnet rundt seg. For seksuell vold berører ikke bare kvinnene som utsettes for den, men ødelegger også selve veven i samfunnene de bor i.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.