Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Sosialistisk Valgforbund

Sigurd Evensmo
Sigurd Evensmo
Evensmo var tidligere redaktør av Orientering, NY TIDs forløper.
MAKT / Det forestår en langvarig prosess med dannelsen av ett parti – i permanent kontakt med grasrota.

Da Orientering ble startet for 20 år siden og innledet forspillet til den fornyelsen av norsk arbeiderbevegelse som slo så kraftig ut ved valget i høst, var det et gjennomgående trekk i «kretsen» at deltakerne fortsatte i sine forskjellige fag og jobber uten tanke på at politikk skulle bli hovedfaget. Det kunne ligge en styrke i dette at ingen drømte om en personlig, politisk karriere og prøvde å markere seg mer enn andre.

Men ingen ny bevegelse får makt bare som et anonymt kollektiv. Bevegelsen trenger enkeltmennesker som tolker dens ideer og dagsaktuelle krav med sin personlighet, med talent og mot, mennesker som har vilje til politisk makt fordi ideene og kravene føles som et uavviselig press, en livsoppgave – koste hva den koste vil. De er ikke strebere, de vet at de kan tape og havne i en varig, kald ensomhet.

Kampen koster mye gjennom mange år, den krever styrke til å tåle likegyldighet, forakt, latterliggjørelse – og har, når framgangen blir åpenbar.

Det norske Arbeiderparti – en koloss på leirføtter

Så bryter bevegelsen igjennom, den får makt. Og da kommer prøvelsenes tid for hver enkelt som har sin del av denne makten.

Med sine 16 representanter i Stortinget sitter Sosialistisk Valgforbund (SV) plutselig med en innflytelse som få vågde å drømme om for bare noen måneder siden.

Og nå har vi jublet lenge nok. Tiden er inne til en vaksinasjon mot maktens farer, maktens forgiftning av mennesker som tidligere slet og ofret i det uvisse, uten tanke på personlig vinning og prestisje.

I Norges politiske historie kan vi lese eksempler som burde skremme: Venstres storhet og tilintetgjørelse, Det norske Arbeiderparti i storhet, i svikt mot grunnleggende ideer, i forvirring og nederlag.

Skal vi så tro at ledende kvinner og menn i Valgforbundet er immune mot maktens basiller, fordi så mange av dem i en lang årrekke sto tett sammen i isolasjonens kulde og da ervervet seg vesentlige menneskelige kvaliteter, som ekte kameratskap tross meningsforskjeller, kontakt med grasrota – ikke som en taktisk nødvendighet, men et menneskelig behov, evnen til å innordne seg i et fellesskap og tre til side for den dyktigere istedenfor å bruke spisse albuer?

Våre folk kunne fra år til år lære av utviklingen i de store partiene, framfor alt maktens skadevirkninger i Det norske Arbeiderparti, som i sitt langvarige enevelde ble en koloss på leirføtter. Noen av de vesentlige erfaringene var disse: Et stort parti trekker til seg medløpere som bare er ute etter egen «opptrapping», som utvikler et apparat som er sentraldirigert og støtter seg på servile partisersjanter ute i distriktene både i partilag og i avisene. Folk som kan utgjøre en effektiv politisk armé gjennom noen år, men til slutt blir en ulykke for sitt parti, fordi også de vil markere sin betydning ved å gi et falskt bilde av partiets makt lokalt.

Apparatmenneskene

«Apparatsjikij» kalles de i Sovjet – apparatmenneskene, fra toppen til grunnplanet. I et diktatur kan de fungere effektivt gjennom årtier. I et demokrati kan de snart bli en katastrofe for partiet.

Om en tid vil Sosialistisk Valgforbund bli et Sosialistisk forbund, ett parti med betydelig makt og med gode sjanser til enda større makt. «Et parti som er kommet for å bli», sa den kloke Høyre-mannen Jon Lyng om Valgforbundet i et intervju med Arbeiderbladet like etter valget.

Og vi ville være idioter, om vi ikke regner med at også hos oss følger i maktens kjølvann de farene som har ført mange store partier til politisk-moralsk forfall, til dels med dødelig utgang.

Kanskje hadde det vært en fordel om Valgforbundet ikke hadde kommet i en vippe-posisjon i Stortinget, som snart kan skape kompliserte situasjoner. Men heller fått tid til indre avklaring, stabilisering og en markering fra Stortingets talerstol av den nye, sosialistiske politikken i Norge, uten å måtte skjele til vippingen på vekten sammen med Det norske Arbeiderparti.

Med den situasjonen som foreligger, blir kravene til hver enkelt av de 16 representantene særlig store. Jeg tenker ikke så mye på at Valgforbundet er en raskt sammentømret allianse mellom flere partier, og at det forestår en langvarig prosess med dannelsen av ett parti. Det er nå at hver enkelt av de 16 må vise sine menneskelige kvaliteter, som kan være vel så viktige som evnen til å samkjøre politiske teorier for et nytt parti.

Vi vil ikke se spisse albuer i denne gruppen, og heller ikke noe sersjantvelde i grunnorganisasjonene.

Et av budene i Aksel Sandemoses Jantelov lyder: «Du må ikke tro at du er noe».

Vi er ikke Jantelovens folk. Vi sier til våre tillitsmenn i Stortinget, i sentral- og landsstyret og på lokalplanet: Dere er noe.

Men ikke for å bli strebere. Dere er noe, fordi vi er i ferd med å bli en massebevegelse og fordi dere er egnet til å tjene – ja tjene denne utviklingen, i permanent kontakt med grasrota.

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Menneskeplaneten

ESSAY: Hva ligger egentlig i begrepet ‘antropocen’ som betegnelsen på den epoken vi nå befinner oss i? Antropocen viser til de mange måtene vi mennesker har transformert verden på og gjenskapt den i vårt bilde. Men det har pågått en diskusjon mellom biologer, antropologer, geologer og andre fagfelt om hva begrepet egentlig innebærer.

Begjæret, ifølge Lacan, er umulig å fatte

PSYKOLOGI: Blaise Pascal var en motstridende skikkelse: Han var en av tidenes viktigste matematikere og vitenskapsmenn, men samtidig en ganske streng og dogmatisk katolikk. Med dogmatisk menes hovedsakelig at han vektla et klart skille mellom tro og viten. Og spør deg selv: Er det en forskjell mellom ‘idiotiens sannhet’ og ‘sannhetens idioti’?

NATO-motstanden, en spire til SF og Orientering

ARBEIDERPARTIET: Den ledende kraft i arbeiderbevegelsen manipulerte Norge inn i militært, politisk og økonomisk ekteskap med den vestlige, kapitalistiske blokken NATO. Hvilke metoder brukte ledelsen i Arbeiderpartiet for å få flertall, og hvordan ble den første motstanden organisert? Sigurd Evensmo var kulturredaktør i Arbeiderbladet da de første NATO-framstøtene meldte seg. Da partiet i 1949 meldte Norge inn i alliansen, forlot han redaktørkrakken og meldte seg ut av Arbeiderpartiet.

Det private er politisk

AKTIVISME: Et av hovedmålene til det iranske presteskapet, politikerne og menneskene som støtter presteskapet, er å holde kvinner og alt som har med dem å gjøre, utenfor det offentlige rom. Men den nobelprisnominerte Masih Alinejad gir stemme til Irans undertrykte kvinner gjennom sosiale og globale medier. Ærlighet, uten omsvøp, er en viktig del av Alinejads liv og forfatterskap.

Framsteg i dystre tider

FRAMTID: Med kriser på alle kantar har det blitt vanskeleg å hevde at verda går progressivt framover. Rahel Jaeggi vil i si nye bok Fortschritt und Regression likevel halde fast ved framstegstanken. Samfunn siktar ikkje mot ibuande mål – dei løyser først og fremst problem, hevdar ho.

En fornyelse av ideologikritikken

FREMMEDGJØRING: Denne lille boken til Rahel Jaeggi er stimulerende og nyttig – i en tid der ideologikritikk og mistankens hermeneutikk har kommet under press, blant annet fra folk som dyrker ‘nærværet’ og det dagligdagse. Og hva om våre handlinger og institusjoner tømmes for mening og går på autopilot – vil vi oppleves som fremmedgjort?

Once upon a time

GAZA: Øyeblikksbilder fra et Gaza som for alltid er borte. En gang i tiden passerte alle gjennom Gaza. Og for alle var det «Asias Athen», fordi det var et senter for filosofi. Gaza ble erobret, og var ottomansk fra 1516, britisk fra 1917, egyptisk fra 1948 – og endelig israelsk fra 1967. I det gamle Gaza så man jenter i miniskjørt, jenter med whisky og sigaretter, jenter som danset, og jenter som malte på kunstakademiet. Og det ottomanske tehuset Beit Sitti var et tilholdssted for intellektuelle, musikere og kunstnere. Der var det også et rockeband og et yogasenter, og pizzeria Italiano og granita … Men i dag?

Det moderne samfunnets biopolitiske grunnlag

FILOSOFI: En immun kropp forstås som beskyttet mot inntrengere utenfra. Men som Esposito har vært inne på, har biologisk immunitet også hatt en politisk og militærhistorisk betydning.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.