Sosial dumping er nå!

Denne uken viste Dagsrevyen hvordan bedriften Holship Norge for annen gang i år ble tatt for å bruke arbeidskraft uten arbeidstillatelse til grønsakskassevasking. Samme bedriften truet i fjor sommer med å nekte å betale ut feriepenger til oppsagte ansatte. Bedriften får drive videre – utlendingene kastes ut. Er dét rettferdig?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Rapporter fra byggebransjen om avdekking av utstrakt bruk av svart arbeid og arbeidskraft uten lovlig opphold. Aftenposten-oppslag denne uken om avdekking av at 183 ansatte ble tatt for svart arbeid i restaurantbransjen i razziaer denne helgen. Alt understreker det fagbevegelsen lenge har prøvd å si: Sosial dumping er nå og det vil SV gjøre noe med!

Selv om det kan virke sånn av debatten, så er ikke sosial dumping noe som først kommer etter 1. mai 2004 når EØS området utvides til å omfatte 10 nye medlemsland. Allerede i dag preges deler av arbeidslivet av useriøse bedrifter som benytter både arbeidskraft uten lovlig opphold, underbetalte arbeidere og svart arbeidskraft for å vinne i den knallharde anbudskonkurransen.

Dermed blir seriøse aktører i bygg- og anleggsbransjen og andre bransjer utkonkurrert, eller tvunget til å sette ut arbeid til useriøse underentreprenører. Og det brer om seg. Nå sier både fagbevegelse og deler av næringene stopp før utvidelsen av EØS åpner for enda større lønnsforskjeller mellom norske og utenlandske arbeidere og enda større fristelser for de store oppdragsgiverne til å kappe noen svinger.

Fagbevegelsen har fremmet en rekke forslag for hva som kan gjøres for å få has på sosial dumping. De viktigste forslagene har SV tatt, spisset og fremmet som forslag på Stortinget. Behandlingen skjer over jul, og det er helt åpent hvilke deler Regjeringen, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet vil slutte seg til.

1/10 av norsk lønn

Sikkert er det i hvert fall at de diskuteres i alle deler av samfunnslivet. Når både fagbevegelse, NHO, Utlendingsdirektoratet og den opplyste delen av pressen kjører debatt, ja når sosial dumping var hoveddebatten på Fellesforbundets landsmøte, fulgt av en egen konferanse om EØS-utvidelsen i NHOs regi, da sier det sitt.

Hvorfor skjeler alle mot 1. mai 2005, for øvrig neppe en tilfeldig valgt dato? Det er i grunnen ikke så vanskelig å tenke seg. Lønnsnivået i de flere av de nye medlemslandene ligger under 1/10 av det norske, arbeidsmobiliteten er større og mange har gjennom sesongarbeid om sommeren opparbeidet seg et nettverk i Norge. Hvert år kommer over 15000 arbeidere til Norge for å jobbe inntil 3. måneders sesongarbeid

Har vi noen grunn til å frykte dette? Denne uken la Statistisk Sentralbyrå fram kvartalsstatistikken for 3.kvartal når det gjelder innvandrere i arbeidslivet. Denne viser at arbeidsløsheten er stigende i alle innvandrergruppene. Det siste året har ledigheten blant innvandrere økt fra 9,1 til 11,0 prosent. De som kommer fra Afrika har en fem ganger så høy ledighet, 20 % mot 4,3 prosent for hele arbeidsstyrken.

På samme tid har vi en generell arbeidsløshet som teller 110.000. I et stadig mer «fleksibelt» arbeidsmarked er det 85.000 arbeidstakere som er undersysselsatte. Disse er ofte kvinner og innvandrere i den voksende servicedelen av arbeidslivet. I yrker som varehandel, restaurant og omsorg er det vanskelig å klare seg, selv som heltidsansatt, når tarifflønn er ned på godt under 200.000 årlig. Nær 300.000 er nå uføretrygdede, noe som utgjør 10,4 % av befolkningen mellom 18 og 67 år. Sykefraværet utgjør ca. 100.000 til enhver tid. Antallet mennesker som er registrert som yrkeshemmede nærmer seg 80.000.

Et stykke fra målet

For SV er en mer åpen innvandringspolitikk enn den vi har i dag en del av vårt politiske idegrunnlag. Vi mener også at å sikre alle arbeid er avgjørende for å forme et samfunn der likestilling mellom kjønn og etniske grupper rår. Et godt samfunn er der hvor alle gis mulighet til å delta på demokratiets arenaer og forsørge seg selv.

Vi er et stykke fra dette målet.

Og da blir spørsmålet. Hvordan skal vi klare å både svare på det langsiktige behovet vi har for arbeidskraft til å forsørge våre gamle i år 2015, samtidig som vi ikke støter ut flere av arbeidslivet eller svekker opparbeide rettigheter, lønns- og arbeidsvilkår.

Svaret må være konkrete forslag til styrking av fagbevegelsens mulighet til å slå ned på sosial dumping. I dag har fagbevegelsen mulighet til å kreve allmenngjort tariffavtaler på konkrete prosjekter eller hele bransjer. Dette er nå for første gang gjort siden loven kom i 1993, blant annet på Snøhvitutbyggingen, Mongstad og Kaarstø.

Fem forslag

Så langt virker det som om allmenngjøring kan ta tid og ikke er tilstrekkelig for å slå ned på kortere oppdrag. I tillegg trengs det styrket tilsyn og en stadfesting av plikten for arbeidsgivere og oppdragsgivere til å betale norske lønns og arbeidsvilkår til arbeidere som utfører arbeid på norsk jord.

Derfor har SV levert inn følgende fem forslag på Stortinget:

  • Det må opprettes en arbeidsgruppe mellom partene i arbeidslivet og myndighetene som følger utvikling og fremmer tiltak mot ulovligheter og useriøsitet i arbeidslivet.
  • Arbeidstilsynet må få et sterkt og enhetlig tilsynsansvar for å hindre sosial dumping og ansvar for oppfølging og kontroll av allmenngjøringsvedtak.
  • Hovedentreprenør/oppdragsgiver gjøres ansvarlig for at underentreprenører følger loven, slik at brudd medfører sanksjoner.
  • ILO-konvensjon nr. 94 må bli del av norsk lov, slik at arbeid som er satt bort på entreprise av staten, statlige foretak, fylkeskommuner og kommuner skal baseres på lønns og arbeidsvilkår som er vanlig for sammenlignbart arbeid og i tillegg at bedrifter som er tatt for sosial dumping ekskluderes fra å delta i offentlige anbudskonkurranser.
  • Det må utarbeides en evaluering av konsekvensene av endringene i lovverket i 2000 om inn- og utleie av arbeidskraft

Sosial dumping

Så langt har debatten gått om overgangsordninger. Det har vi villet komme videre fra. Ikke fordi det er uaktuelt å vurdere overgangsordninger, men fordi de nettopp er overgangsordninger som ikke varer mer enn maks 5 år, og ikke løser det grunnleggende problemet med sosial dumping.

Vi kan stenge polakkene og litauerne ute i fem år til, men det hjelper ingen ting hvis vi ikke får et sterkere vern mot sosial dumping. I tillegg vil overgangsordninger kun gjelde folk som søker jobb i Norge ikke dem som jobber fra utlandet og utfører tjenester i Norge. Og det er jo der problemet ligger. Når en bedrift i Norge kan leie inn ansatte til å vaske grønnsakskasser fra et utleiebyrå i Polen etter 1. mai 2005 trenger ikke en kjeft å søke om arbeidstillatelse i Norge.

Derfor må fokuset være på den sosiale dumpingen: Å kvitte seg med bedrifter som ansetter folk på svart arbeid, å sørge for at alle som jobber på norsk jord må få norske lønns- og arbeidsvilkår, å styrke og koordinere tilsynet med dette.

Per dags dato har ikke Arbeidstilsynet noen myndighet til å drive lønnskontroll og ingen sanksjonsmyndighet mot de som betaler under tariff. Det må de få, men grunnen til at de ikke har det er at det ikke finnes noen minstelønn i Norge. Kun for folk utenfor EØS-området. For siden det ikke finnes minstelønn for arbeidsfolk bosatt i Norge – jeg kan jobbe for 20 kroner timen på REMA om jeg vil – så kan vi heller ikke kreve noen minstelønn for andre folk fra EØS-området.

Det er der problemet ligger når EØS utvides til også å omfatte folk med vesentlig dårligere lønn enn oss.

Ikke oppløftende tanke

En politisk bestemt minstelønn har fagbevegelse og SV vært imot. Tanken på at Carl I Hagen og Per Kristian Foss skal sitte en sein novemberkveld og bli enige om minstelønn for året som kommer er ikke særlig oppløftende.

Men kanskje tvinges vi til å ta debatten igjen med utvidelsen av EØS. Vi kan for eksempel forestille oss en lovfesting av laveste tariff som minstelønn innenfor hver bransje?

Debatten må gå, men i mellomtiden må vi få på plass SVs forslag mot sosial dumping som bare er en begynnelse. Behandlingen blir spennende. Ingen av partiene har tatt stilling og Regjeringen har uttalt at de er imot sosial dumping, men de har foreløpig ikke tatt noe initiativ for å hindre at sosial dumping og lovbrudd skjer. Det eneste de har varslet er at det kan komme forslag til tiltak på et senere tidspunkt.

Så får vi se om de mener det de sier, eller om de nok en gang nekter å ta hensyn til arbeidsfolks ve og vel, men heller å sette de frie markedskreftene ytterligere i spill.

---
DEL

Legg igjen et svar