Sosial kontroll 4.0

Kinas digitale sosiale kredittsystem operer med en form for gamifisert kontroll, som belønner brukerne mens de skårer poeng for atferd innenfor og utenfor nettet. Innen 2020 planlegger kinesiske myndigheter å etablere et landsdekkende system. Vestlige kommentatorer reagerer med vemmelse, men er våre egne sosiale medier egentlig så mye bedre?

Katika Kühnreich
Kúhnreich er statsviter og sinolog. Opprinnelig skrevet på tysk.

Mens Kinas geopolitiske ambisjoner tiltrekker seg det meste av verdens oppmerksomhet, gjennomføres innenrikspolitikken til Kinas kommunistiske parti (KKP) relativt ubemerket.Like fullt begynner det å bli klart at Kina også internt gjennomgår en total forvandling: Innen 2020 har KKP planlagt å innføre digitale systemer for sosial kontroll over hele landet. Gjennom sosialkredittsystemer (SKS) – noen av dem er virksomme allerede – er målet å skape en poengsum for hver kinesisk borger basert på vedkommendes atferd. Et enormt antall data blir hentet inn for å kalkulere dette: betalingspraksiser, rulleblad, handlevaner, internett-søk og meldinger samt generell sosial atferd. Konformitet fører til belønninger som gode kredittvilkår, forfremmelser og forkortet behandlingstid i sikkerhetskontroller. Motsatt kan uønsket atferd medføre straff. SKS-ene har tilgang til en rekke private og statlige databaser. I 2014 tillot KKP åtte private tjenesteytere å utvikle sine egne digitale poengsystemer. Alle systemene tar i bruk algoritmer og kunstig intelligens (KI) for å beregne poenger og plasseringer gjennom automatiske prosesser. Samtidig begynte KKP å installere statlige poengsystemer i utvalgte «spesialsoner». Når SKS-ene om et par års tid blir obligatoriske i hele Kina, er meningen at samtlige kinesiske borgere, så vel som selskaper, skal ha tilgang til sin egen sentraliserte konto der poengsummene deres er lagret. KKP promoterer SKS som en milepæl på veien mot «det sosialistiske harmoniske samfunn». Offisielt er poengsystemene ment å modernisere forvaltningen og å fremme tillit innad i samfunnet samt mellom myndigheter, befolkning og økonomi. Likevel kan systemenes iboende potensial medføre at de oppfattes som midler til sosial kontroll. Bare i 2014 – SKS’ første år – var det omkring 90 000 opptøyer i Kina, offisielt beskrevet som «massehendelser» – noe som gir et gjennomsnitt på 250 om dagen. Siden har tallene bare steget.

Midler for sosial kontroll

For å hanskes med denne uroen trekker Kina veksler på sin årtusenlange historie med statlig sentralisering og byråkrati. Kontrollsystemer legitimert gjennom konfutsianisme ble delvis videreført inn i den leninistiske organiseringen av folkerepublikken. Disse omfattet Hukou – et registreringssystem for husholdninger og deres innskriving i sosiale enheter kjent som Danwei – der hver enhet overvåket sine medlemmer og registrerte informasjonen i politiske protokoller (Dang’an). Disse strukturene avgjorde forfremmelser, partimedlemskap, til og med ekteskapsinngåelse. Etter Mao Zedongs død ble noen av disse systemene for sosial kontroll mindre viktige på grunn av de politiske endringene i reformperioden. Like fullt ble statlig propaganda viktigere etter 1989. Med SKS-ene går Kina inn i en ny fase av kontroll- og overvåkningspolitikk der KKP kombinerer potensialet i analoge og digitale overvåkningsmetoder, propaganda og subtile former for disiplin. Utviklingen av både internett og mobilteknologi som smart-telefoner og integrerte teknologier – smarte klokker og briller – har gitt sikkerhetstjenestene og propaganda-avdelingene nye midler for overvåkning og påvirkning.

Samtidig profiterer KKP på det kinesiske internettets egenart. Ikke bare er nettet underlagt streng regulering; nett-tilgangen er begrenset av «den kinesiske brannmuren». Internt er «det gylne skjold» det viktigste midlet til å overvåke nettaktivitet. En viktig del av dette er «byrået for offentlig informasjon og overvåkning av nettverkssikkerhet», som i forkortet form gjerne omtales som «byrået for nettverksovervåkning». Det finnes også en rekke andre regjerings-departementer, ministerier og autoriteter som har ansvar for overvåkningen av nettet. Ved siden av en rekke spesialtrente tjenestemenn i politiet og inspektører som er ansatt fra privat sektor, tas kunstig intelligens-systemer i bruk for å tråle internettet for enhver regimekritisk uttalelse. I tillegg er en hel armé av regimetro kommentatorer aktive i nettfora, noe som på folkemunne er kjent som «femtiøre-partiet» (五毛党). De anklages for å prøve å påvirke offentlig debatt til støtte for KKP.

Spionasjen strekker seg fra vurdering av kredittinformasjon til undersøkelser av
forbrukeratferd gjennom lojalitetsprogrammer  og fra sykkel- og  bilutleietjenester til politiske kampanjeplattformer.

Kinas nettgiganter: Baidu, Alibaba og Tencent. Helt siden internettet ble unnfanget, har KKP sett det som en kommunikasjonsform som må kontrolleres. Statssensuren tar likevel ikke sikte på å undertrykke kritiske kommentarer om regimet fullstendig. Kinas kommunistparti er snarere ute etter å forebygge at kollektive kampanjer i stor skala kommer i stand. Samtidig, som med sensur generelt, kan mange av de kinesiske kontrolltiltakene omgås, i det minste delvis. Kina her dermed et relativt heterogent landskap på nettet. Dette landskapet er like fullt  forskjellig fra det vi har i Vesten. Siden Kinas nett for en stor del er avskåret fra World Wide Web, er det heller ikke dominert av USAs nettgiganter. I stedet har egenartede kommersielle strukturer tatt form. De tre største selskapene – Baidu, Alibaba og Tencen – er kjent under betegnelsen BAT. De leverer ikke bare infrastrukturen for de sosiale kontrollsystemene, men er også i fronten for utviklingen av kunstig intelligens på verdensbasis.

Alle de tre selskapene har tilgang til enorme datareserver. Søkemotoren til giganten Baidu står også for driften til Kinas største oppslagsverk på nettet og betalingstjenesten Baidu Pay. Alibaba, selskapet som i Vesten er kjent under navnet «AliExpress» er i sin tur den store spilleren i Kinas nettsalg. Det leverer også en populær kunde-til-kunde-plattform, Taobao Wang, som brukes av anslagsvis 470 millioner personer i måneden. I tillegg sitter Alibaba på omkring en tredjedel av Kinas mest populære mikroblogg-plattform, Sina Weibo, som brukes av omkring 380 millioner mennesker i måneden. Selskapets gruppe for finanstjenester favner også det sosiale kredittsystemet Sesame Credit og den populære betalingsappen Alipay. I året som gikk, rapporterte Alibaba Group en omsetning på om lag 8,3 milliarder amerikanske dollar. Siden 2016 har den også vært eier av Hong-Kong-avisen South China Morning Post.

Det tredje selskapet i gruppen, Téngxùn, er kjent i Vesten som Tencent. Blant gamere har det i årevis vært et kjent navn utenfor Kina på grunn av deres deleierskap i videospill-selskaper. Dessuten har Tencent også aksjer i det globalt populære sosiale mediet Snapchat, noe som er langt mindre kjent. Øvrige tjenester er QQ og WeChat: Med nærmere 900 millioner aktive brukere er QQ Kinas mest populære meldingstjeneste, mens WeChat er en meldingstjeneste for smarttelefoner som når omkring en milliard mennesker på verdensbasis. Med WeChat Pay-funksjonen blir WeChat også en betalingsapp som brukes over hele Kina.

(Meta)data og andre digitale spor

For kinesiske internett-brukere er disse tjenestene en del av hverdagen. Omkring 95 prosent av brukerne er på nett enten via mobile enheter, noen av dem med PC i tillegg. I likhet med andre nettbrukere etterlater de et stort antall digitale spor – personlige detaljer og data om sine nettvaner – som så blir samlet og evaluert av både staten og kommersielle aktører, som dernest kan identifisere, kategorisere og klassifisere ulike brukere. Disse dataene utgjør basisen for SKS-ene og poengberegninger. Poengberegningen gjennomføres ved hjelp av algoritmer og kunstig intelligens – en prosess som ikke er synlig for brukerne. Digitale systemer har to andre trekk som er spesielt relevante for de sosiale kontrollsystemene: På den ene siden kan lagrede data kopieres og selges et endeløst antall ganger; på den andre siden glemmer digitale systemer aldri. Dessuten lager de kinesiske SKS-ene hybride systemer: De inkorporerer digitale og analoge data i evalueringene, med andre ord registrerer de ikke bare nettatferd, men også det som gjøres utenfor nettet. Dette blir gjort mulig gjennom økt bruk av «smarte» kameraer som gjenkjenner ansikter i offentlige rom. Integreringen av analog og digital overvåkning er spesielt avansert i den overveiende muslimske provinsen Xinjiang – der antallet «massehendelser» også er påfallende høyt.

Alibabas Sesame Credit

Alibabas Sesame Credit-system gir et godt eksempel på hvordan poengberegningen foregår. I likhet med vestlige selskaper filtrerer Alibaba enorme mengder data fra brukerne, siden SoMe-tjenestene gir informasjon om deres humør, preferanser og hvem som er «venner» med hvem. Også data for produktbestillinger og interaksjon med ulike web-annonser fanges opp i detalj. Minst like viktig er betalingsprosesser og internett-søk, som understøttes med metadata om besøkte sider og dynamiske data. Poengberegningen utføres så innen fem områder: brukerens kreditthistorie, deres likviditet, deres personlige detaljer, deres vaner og adferdsmønster samt deres SoMe-kontakter.  Den laveste poengsummen i Sesame Credit-systemet er 350, og maksimum er 950. Dagens poenggivning belønner kjøp av Alibaba-produkter spesielt høyt.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.