Sort regnbue i barnesinn

– Vi jobber for at de foreldreløse barna etter jordskjelvet i Kobe igjen skal se fargene i regnbuen, sier Michio Ito.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

TV-bildene som gikk verden over den 17. januar 1995 viste en by lagt i ruiner: Veltede motorveier og bygninger, sammenraste hus, knuste tog og biler, og hele bydeler i brann.

Det store Hanshin-Awaji-jordskjelvet i havnebyen Kobe inntraff med en styrke på 7,2 på Richters skale nøyaktig klokka 5.46, tidlig på morgenen. I løpet av ti sekunder hadde rystelsene ført til den verste jordskjelvkatastrofen i Japan på nesten 70 år.

Jordskjelvet, som slo til i et område hvor man overhode ikke mente det var fare for storskjelv, var faktisk det verste i hele forrige århundre, bortsett fra Kanto-skjelvet i Tokyo i 1923.

Drøye seks år etter katastrofen er de offisielle tallene på drepte i Kobe-jordskjelvet 6400 personer. 573 barn mistet en av eller begge foreldrene.

Svart regnbue

– Det er disse barna vi forsøker å hjelpe. De foreldreløse barna etter jordskjelvet bærer på sår i sine hjerter. Vi prøver å få det fram, få dem til å snakke om det, gråte og bearbeide følelsene, sier Michio Ito ved Rainbow House i Kobe.

Behandlingssenterets navn er ikke tilfeldig valgt. Mens ennå Ito og hans venner forsøkte å hjelpe foreldreløse barn med base i en kaffebar som eieren hadde forlatt etter jordskjelvet, fikk de se en tegning som gjorde sterkt inntrykk.

– Katchan, en gutt som mistet faren sin i jordskjelvet, hadde malt en svart regnbue midt på svarte natta. Slik hadde han det i hjertet når han drømte om faren, forklarte Katchan oss, forteller Ito, og viser fram maleriet de har tatt vare på.

Slik ble navnet på behandlingssenteret til Rainbow House, som sto ferdig i 1999 i bydelen Higashi Nada-ku, et av områdene som ble hardt rammet av jordskjelvet.

– Vi vil hjelpe barna til igjen å kunne finne tilbake til den fargefulle regnbuen i hjertene deres, sier Ito.

Redde for mørket

110 av 573 barn mistet begge foreldrene i jordskjelvet og kalles koji på japansk. Barn som mistet fedre kalles bashi-katei og de som mistet mødre fushi-katei. Totalt har nærmere 150 av dem vært innom Rainbow House de siste to årene. Den yngste er bare seks år gammel, og var akkurat født da Kobe ble lagt i ruiner.

– Under halvparten bor der de bodde før jordskjelvet i hus som er bygd opp igjen. Men mange, både voksne og barn, har blitt flyttet vilkårlig til nye steder uten det trygge nabolaget de bodde i, forteller Ito, og tar med det opp en kritikk som med økt tyngde har blitt reist mot myndighetene.

– De foreldreløse barna er sterkt preget av det de opplevde. Mange er redde for å være i mørke, små rom; de tør ikke sove alene og må ha lys på om natta. Andre er apatiske, orker ikke å gjøre lekser og har mistet livslysten, sier Ito.

Er selv foreldreløse

Selv vet han godt hva han snakker om. Da Ito var fire år gammel, døde faren hans i en bilulykke, og han ble en bashi-katei.

– Vi er ni ansatte her på Rainbow House. Fire av oss mistet foreldre da vi var barn. Vi har ingen spesialutdannelse på dette området, men bruker vår egen erfaring i håp om å kunne hjelpe jordskjelvbarna, sier Ito ydmykt.

I tillegg til ansatte, bor et 30-talls universitetsstudenter på behandlingssenteret. Også de er foreldreløse og trer støttende til i arbeidet med barna.

– Men jordskjelvbarna bor ikke på Rainbow House. I stedet kommer de hit og deltar i forskjellige opplegg vi har tilrettelagt for dem. Per i dag har vi delt dem inn i gutte- og jentegrupper. Hver av gruppene har 6-7 barn, samt en av oss ansatte og noen frivillige, forklarer Ito, og tar Ny Tid med på en runde rundt i bygningen.

– Det er viktig at de foreldreløse barna føler seg trygge her. Vi lar derfor ikke andre voksne få møte dem, sier han unnskyldende i det vi går forbi ett av rommene hvor barneprat trenger igjennom den lukkede døren.

Bearbeide knuste hjerter

Rainbow House er en fem etasjer høy bygning, delt inn i tre soner: En helbredende hvor barna kan bearbeide sine knuste hjerter, en for opplæring og trening av ansatte og frivillige, og en hvor universitetsstudentene bor i kollektiv.

I andre etasje ligger helbredelses-rommene på rekke og rad. Det første Ito viser fram er «snakke-rommet», formet som en rund sofa med masse kosedyr.

– Her lar vi barna få snakke ut om opplevelsene under jordskjelvet og hvordan de har hatt det etterpå. Kosedyrene skal gi dem en trygg ramme, sier han.

Neste rom er «vulkan-rommet». Her er vegger og gulv polstret. Fra taket henger en sekk, av den typen boksere bruker når de trener, mens en tøydukke ligger på golvet.

– Her får barna anledning til å få ut agresjonene de bærer på; de kan slå løs på sekken eller tøydukken.

Dernest ligger «rollespill-rommet», «kunst-rommet», «musikk-rommet», «tenke-rommet» og «rådførings-rommet». Hvert enkelt rom gir mulighet for barna til på forskjellig vis å bearbeide traumene etter jordskjelvet.

– Og så har vi en egen leilighet som er innredet etter japansk stil. Dersom barna ønsker det, kan de overnatte her og ta del i måltidene sammen med oss ansatte. Noen ganger får vi telefon fra barn midt på natta som vil komme hit. Det får de når som helst, understreker Ito.

Mafiaen hjelpevillig

Rainbow House er drevet av Ashinaga, en frivillige organisasjon som i 32 år har arbeidet for å støtte foreldreløse barn, både i og utenfor Japan.

– Vi har jobbet blant foreldreløse barn etter jordskjelv i Colombia, Tyrkia og Taiwan, og fått erfaringer som vi har tatt med oss hit til Rainbow House i Kobe. Vårt arbeid går ut på å hjelpe barn gjennom de sterke følelsesmessige opplevelsene, ikke det å bistå med økonomisk støtte, forklarer Ito.

Støtten myndighetene har gitt jordskjelvbarna i ettertid, er lite å skryte av, mener han:

– Barn som mistet begge foreldrene fikk en engangssum på 7,5 millioner yen (600.000 kroner), de som mistet faren fikk 5 millioner og de som mistet moren fikk 2,5 millioner. Selv om barna bare bruker pengene på livets opphold og ikke bruker dem til å bygge opp ødelagte hus og hjem, er pengene borte i løpet av fem-seks år.

Som andre japanere er han kritisk til flere sider av myndighetenes handlinger under og etter jordskjelvet.

– Faktisk var det den japanske mafiaen, yakuzaen, som var først ute med hjelp i nabolagene der de bodde. De delte ut mat og vann, lånte bort telefoner og var gjennom sitt nettverk ute med nødhjelp lenge før Røde Kors og myndighetene fikk reagert, forteller Ito.

Forandret japanerne

Men han legger raskt til at Kobe-jordskjelvet har forandret japanerne i en positiv retning.

– Rett etter jordskjelvet var det en fantastisk vilje til å hjelpe ofrene og stille opp. Og slik er det fremdeles, ikke bare i forhold til de som fikk sine hjem ødelagt i Kobe. Da den russiske oljetankeren gikk på grunn utenfor Toyama for en tid tilbake, dro folk fra hele Japan dit for å hjelpe til med oppryddingen. Slikt skjedde ikke før her til lands, mener Ito.

Rainbow House mottar ikke statlige tilskudd. Men til gjengjeld har tusener gitt økonomisk støtte til driften.

– Til nå har 30.000 japanere gitt pengegaver til Rainbow House. 5000 av dem gir månedlige bidrag for å holde driften i gang, sier Ito, og viser fram en hel vegg med navn i resepsjonen.

– Dette er navnene på personene som har støttet oss, vel og merke de av dem som har oppgitt navnene sine når de sender penger.

Det er tydelig at det finnes mange som ønsker å bidra til at de foreldreløsebarna etter jordskjelvet i Kobe igjen skal se fargene i hjertets regnbue.

---
DEL

Legg igjen et svar