Sør-Afrikas Zimbabwe-splid

Mens valgkrisen i Zimbabwe raser, strides Sør-Afrikas regjeringsparti ANC om sin regionale rolle. De siste dagers hendelser bidrar ytterligere til åsvekke president Thabo Mbeki.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Mandag denne uken ble det klart at Zimbabwes opposisjonsleder Morgan Tsvangirai har trukket seg fra presidentvalget etter voldshandlinger og sterkt press fra nåværende president Robert Mugabe og hans parti ZANU-PF. Dette har fått de andre landene i regionen til å reagere med langt større tydelighet enn før. Zambias president Levy Mwanawasa, som også innehar formannskapet i Southern African Developement Community (SADC) har uttalt at SADC ikke lenger kan forbli tause om Mugabes fornektelse av demokratiet.

Det er Sør-Afrikas president Thabo Mbeki som til nå har ledet forhandlingsforsøkene mellom opposisjonen og regjeringen i Zimbabwe. Hans forsiktige tone og «stille diplomati» overfor Mugabe har fått stadig mer kritikk fra ulike hold. Nå har også Mbekis partfeller i ANC samlet uttrykt sin fulle støtte til Tsvangirai – noe som vitner om et fullstendig brudd med Mbekis posisjon, ifølge Johann Rossouw, redaktør i den sørafrikanske utgaven av Le Monde Diplomatique.
– Mbeki er nå i sannhet en president uten parti, sier han til Ny Tid.
– Sørafrikanske medier har stadig rapportert om stor misnøye innad i ANC og i alliansen mellom ANC, fagforeningen Cosatu og Sør-Afrikas kommunistparti med hvordan Mbeki har håndtert krisen, forteller Rossouw.

ANCs indre splittelse

Sør-Afrikas fagforeningsorganisasjon Cosatu, som har stor innflytelse i landet, har lenge støttet Tsvangerai – som også har fagforeningstilhørighet. Mbekis partifelle og forventede avtaker, fagforeningsmannen Jacob Zuma, stod tirsdag på talerstolen i Johannesburg og tordnet mot Mugabe. Zuma har også personlige interesser i å kritisere Mugabe, hevder Rossouw.
– Sannsynligvis forstår Zuma at dersom han åpent kritiserer Mugabe vil dette styrke hans sjanser til å bli president etter Mbeki.
Mbeki har lenge blitt motarbeidet på det innenrikspolitiske planet i Sør-Afrika. Mange har ønsket at hans økonomiske liberalisme skal bytte plass med en mer markedsregulerende politikk. Sør-Afrika plages av fattigdom, og Mbeki anses for å være den lille, rike elitens president.

– Mbeki beskytter på en måte elitens interesser i Sør-Afrika. Hans mangel på respekt for – og kanskje også frykt for – Tsvangirai, skyldes at hans seier kan gi fagforeningstilhengere i området farlige ideer, mener Amin Y. Kamete, koordinator ved Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala, og byplanlegger ved Universitetet i Harare. Han minner om at Cosatu for øyeblikket er så store i Sør-Afrika at dersom Tsvangirais tilhengere til slutt vinner fram i Zimbabwe, vil mulighetene for nye allianser i regionen være store.

Dette påpeker også Rossouw:
– Det er mange faktorer som spiller inn her – blant annet hvordan situasjonen utvikler seg i Zimbabwe, og om Zuma virkelig blir president (han står tiltalt for korrupsjon og må møte i retten i august i år, red.anm.). Det som er sikkert er at samtidig med presidentskiftet i Sør-Afrika vil også Zimbabwe trolig få et nytt lederskap. Dersom Zuma faktisk blir president er det temmelig sikkert at vi også får se er regjeringsskifte i Zimbabwe – noe som vil lette forholdet mellom de to landene. Dette er selvsagt spekulasjoner i en svært flytende tid.

– Arven fra apartheid

I tillegg til frykten for nye allianser i regionen, har Mbekis lojalitet overfor Mugabe historiske årsaker, påpeker Kanete.
– Mye av forklaringen på Mbekes lojalitet overfor Mugabe er at han ble tatt vare på – selv om det ikke var på en spesielt fin måte – under kampen mot apartheid.

Også Rossouw understreker de historiske båndene mellom Mugabe og Mbeki.
– Den manglende evnen til å konfrontere Mugabe skyldes også diktatorens rolle som en farsfigur for Mbeki under apartheid – da han var i eksil i Zimbabwe. Rossouw nevner også vestlige lands rolle i presidentens holdning.
– Det er også sannsynlig at Mbekis mani når det kommer til Vestens generelle kritikk av Afrika, har ført til at han har tatt parti med – om ikke Mugabe – så i alle fall Mugabes parti ZANU-PF, mot den vestlige verden.

---
DEL