Digitaliseringen har nådd Sør-Amerika, med alle de fordeler og ulemper denne forvandlingen medfører:
Investeringer i digital infrastruktur, skylagring og e-tjenester kan være en drivkraft for åpenhet, innovasjon og økonomisk utvikling,men det kan også forsterke digitale ulikheter, forvrenge politikken og utsette regjeringer, næringsliv og sivilbefolkning for internettrelatert trusler.
Over hele regioneni Sør-Amerika er det først og fremst i velstående byer og husstander vi finner informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og bredbånd, og overdreven regulering struper konkurransen innenfor telekommunikasjon. Nettkriminaliteten har skutt i været, men trusselen neglisjeres. Samtidig havner Sør-Amerika midt i skuddlinjen når USA og Kina kjemper en geopolitisk kamp om fremtiden til 5G. Hvordan lederne i regionen takler disse utfordringene fremover vil ha mye å si for generasjonene som kommer.
Viva la revolución digital
Sør-Amerikas digitale befolkning har lenge hatt betydelig påvirkningskraft. I 2019 var over 450 millioner av regionens 626 millioner innbyggere på nett. Et lignende antall var i besittelse av mobiltelefon og dermed i stand til å engasjere seg politisk, ha tilgang til digitale tjenester og starte bedrifter. Søramerikanere er også blant verdens ivrigste brukere av sosiale medier – spesielt Facebook, YouTube og WhatsApp. Og de gjør mer enn å legge ut musikkvideoer – gjennom disse nettverkene får de adgang til arbeid i den formelle og uformelle økonomien.
Globale investorer har fulgt med i timen. Ifjor lanserte SoftBank et teknologifond for Sør-Amerika verdt 5 milliarder dollar. Selv om regionen ikke kan måle seg med kraftsentre som Kina, India eller USA, blomstrer teknologiscenen i byer som Buenos Aires, Bogotá, Mexico By og Santiago. São Paulo kan skilte med verdens åttende mest utviklede digitale økosystem, og Brasil huser flere enn 10 000 oppstartsbedrifter innen teknologi. I regionen ble minst 2 milliarder dollar i 2017 investert i finansteknologi, telemedisin, utdanningsteknologi og «smartby»-bedrifter. Og mellom 2017 og 2019 produserte Sør-Amerika mer enn et dusin såkalte «enhjørninger» (private oppstartsbedrifter verdsatt til 1 milliard dollar eller mer). Inspirert av offentlige og private inkubatorprogrammer, mye talent og lite konkurranse, opererer stadig flere av teknologiselskaper av lokal opprinnelse i regionen.
Automatisering og digitalisering
Mot dette bakteppet er søramerikanske ledere optimistiske til digitalisering. Myndighetene i Argentina, Brasil, Chile, Colombia, Costa Rica og Mexico investerer i oppstartsbedrifter, inkubatorer og treningsprogram. Colombia har for eksempel utstedt («oransje») obligasjoner innen kulturutvikling for å finansiere alt fra IT-selskap til fiberoptiske kabler.
Dersom de iverksettes med inkludering for øyet kan nye teknologier fremme vekst og forbedre produktiviteten i Sør-Amerikas trege økonomier. I den offentlige sektoren kunne e-tjenester satt fart på prosessen med å registrere nye virksomheter, og utvidet tilgangen til varer og tjenester, spesielt for de mest sårbare. Automatisering og digitalisering i produksjonen kan øke effektiviteten og skape arbeidsplasser i kunnskapsøkonomien, særlig for unge mennesker. Og nye teknologier gjør allerede at flere gründere kan benytte seg av større markeder og skreddersy produktene sine til å møte etterspørselen.
Sør-Amerika er allerede den verdensdelen med størst ulikhet når det gjelder velstand, inntekt, helse og utdanning.
Hvis de nye teknologiene derimot blir dårlig gjennomført, vil de forverre den digitale ulikheten. Sør-Amerika er allerede den verdensdelen med størst ulikhet når det gjelder velstand, inntekt, helse og utdanning. Til tross for forholdsvis høye graden av telekommunikasjon, har altfor mange mennesker og steder fortsatt bare begrenset tilgang til internett.
Nettilgang og ulikheter
Det finnes en tydelig sammenheng mellom nettilgang og ulikhet. I Colombia har for eksempel over tre fjerdedeler av den rikeste delen av husstander internettilgang i hjemmet, sammenlignet med bare 11 % av den fattigste delen. Og i Brasil sier færre enn to prosent av studentene at de har tilgang til internett på skolen – til forskjell fra 56 % i OECD-land. I Sør-Amerika som overalt ellers forblir den fattige, eldre og mer rurale befolkningen frakoblet, hovedsakelig grunnet den vedvarende høye kostnaden for digitale tjenester og begrenset fordeling av bredbånd.
Samtidig er den digitale teknologien også med på å forsterke politiske protester og skape nye metoder for valgmanipulasjon. Massedemonstrasjoner mot korrupsjon og ulikhet vandret fra sosiale medier og ut på gata i Brasil i 2013, og i 2019 i Bolivia, Chile, Colombia, Ecuador og Mexico. I noen tilfeller har regjeringene tatt opp kampen. I Colombia lanserte regjeringen sin egen kampanje på sosiale medier for å forhindre massemobilisering, før den konfiskerte demonstrantenes telefoner. I Ecuador blokkerte myndighetene adgang til serverne de sosiale nettverkene var koblet til. Og i Nicaragua og Venezuela har regjeringene rutinemessig begrenset tilgangen til Instagram, Facebook, Twitter og YouTube.
Nettkriminalitet
Overregulerte telekommunikasjonssektorer er ikke konkurransedyktige. Sør-amerikanske land trenger mer robuste og uavhengige institusjoner, samt nye insentiver slik at bredbåndleverandører utvider til rurale strøk og lavinntektsområder. Selv om myndighetene i Brasil, Chile, Colombia og Ecuador har eksperimentert med skattekutt for å forbedre dekningen og senke prisene, er den største hindringen en mangel på fysisk telekommunikasjonsinfrastruktur. Regionen trenger investeringer for minst 160 milliarder dollar innen 2025 hvis den skal kunne redusere den nåværende digitale ulikheten.
Organisert kriminalitet, spionasje og hacking er svært vanlig.
Sør-Amerikas posisjon som globalt hot spot for nettkriminalitet og digitalt mislighold forverrer situasjonen ytterligere. Den interamerikanske utviklingsbanken anslår at regionen tapte minst 90 milliarder dollar til nettkriminalitet bare i 2016. Det økonomiske tapet er sannsynligvis betydelig større i dag. Organisert kriminalitet, spionasje og hacking svært vanlig.
En del av problemet er at Sør-Amerika har veldig få nasjonale strategier for nettsikkerhet; i 2016 manglet fire av fem land en omfattende plan. Flesteparten av landene begynte å utvikle «beredskap for datakrise» og «beredskap for datasikkerhet» først for et par år siden. Det er også lite allmenn oppmerksomhet rundt problemet, og privat og offentlig sektor er uenige om hvordan man skal hanskes med det.
I dag er de digitale økonomiene i for eksempel Argentina, Brasil, Chile, Colombia, Ecuador, Panama og Mexico rangert blant de mest utsatte for digitale angrep. Særlig topper Brasil de globale rangeringene for nettkriminalitet – når det gjelder banksvindel og økonomisk skadelig programvare. Landets viktigste infrastruktur viser akutte svakheter. I Mexico er nettsvindelen ute av kontroll, såpass at anslagsvis 80 % av bedriftene rammes av nettangrep hvert år.
Teknologiscenen blomstrer i byer som Buenos Aires, Bogotá, Mexico By og Santiago.
Rettighetsgrupper er på sin side bekymret for at enkelte søramerikanske regjeringer krenker borgerrettighetene i sine forsøk på å takle kriminalitet på nett (og utenfor). Visse etterretnings- og polititjenester har krevd at internettleverandører bistår dem med informasjon om mistenkte (inkludert i noen tilfeller politiske motstandere). I Brasil ble Facebook og WhatsApp ved flere anledninger midlertidig suspendert for ikke å oppgi data til lokal kriminaletterforskning. Nylig ga en brasiliansk domstol Facebook 1,6 millioner dollar i bot for å ha delt informasjonen til 443 000 brukere med ulike politiske kampanjer. Og etter spredningen av feilinformasjon under presidentvalget i 2018, etablerte Brasils valgmyndigheter et rådgivende styre som skulle etterforske potensielle lovbrudd på nettet.
På den positive siden er det skjedd forbedringer innen digital frihet og datasikkerhet. Selv før EUs personvernforordning trådte i kraft i 2018, tok søramerikanske regjeringer lignende grep. I 2013/2014 vedtok brasilianske lovgivere, i sjokk over Edward Snowdens avsløringer, i all hast en lovendring som ble kalt sivilrett for internett. Landet forventes nå å lansere et personvernbyrå i løpet av 2020. Også Argentina, Chile og Mexico har innført tiltak for å forbedre datasikkerhet og ivareta personvernet til sine borgere.
5G en prioritet
I tiden fremover vil kappløpet for å innføre 5G være en prioritet for Sør-Amerika – som for størstedelen av verden. Utrullingen av disse nettverkene, som starter i år, vil sannsynligvis heve regionale BNP-er med hundrevis av milliarder dollar over det neste tiåret. Som følge av 5G vil mobilnettet øke i hastighet og omfang, noe som kan endre hele nasjonale økonomier, spesielt innen jordbruks-, tjeneste- og produksjonssektorene.
Finansteknologi, telemedisin, utdanningsteknologi og «smartby»bedrifter.
Som del av sin rivalisering er både USA og Kina på aggressiv frierferd til land i hele regionen, der Brasil utgjør den viktigste kamparenaen. Selv om Brasils president Jair Bolsonaro aktivt søker sterkere bånd med sin amerikanske motpart, er det Kina som er Brasils største handelspartner. Huawei, den kinesiske 5G-giganten, har investert massivt i Brasil, og annonserte nylig åpningen av en ny fabrikk i São Paulo til 800 millioner dollar, i tillegg til en som allerede sysselsetter 2000 personer. Brasils nasjonale budrunde for #5G er blitt utsatt flere ganger, og vil ikke finne sted før i 2021. Men når det skjer, vil brasilianske tjenestemenn og deres søramerikanske motparter sannsynligvis velge det mest kostnadseffektive alternativet – som for øyeblikket ser ut til å være Huawei.
Sør-Amerikas teknologioppgjør nærmer seg. Stadig mer bevis for at plattformer for sosiale medier misbrukes til å påvirke valg og polarisere velgere, gjør at regjeringene i regionen begynner å granske og straffe tidligere usårlige kjemper som Facebook og deres datterselskap. Forkjempere for digitale rettigheter har ropt opp om større nettnøytralitet og bedre datasikring. Noen regjeringer er travelt i gang med å innføre personvernlovgivning, samtidig som de prøver å bekjempe «algoritmepropaganda». Og både offentlige og private aktører er ivrige etter å overholde personvernforordningen og å styrke nettsikkerheten.
Mens debattene om alt fra digital ulikhet til 5G blir høyere, står Sør-Amerika overfor et teknologisk veiskille.
