Sommeren Cast parkerte Jan Kjærstad

Norges skjønnlitterære forfattere tok sommerferie i år, og overlot kulturdebattene til Hiphop-Norge. I sommer ble Jan Kjærstad satt på sidelinja av en muslimsk rapper fra Kolbotn.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Denne sommeren har fraværet av Den store litteraturdebatten vært så påfallende at Dagens Næringsliv 30. juli viet fenomenet to sider. Den ledige spalteplassen er blitt fylt av debatter om og med Hiphop-Norge i hovedrollen, og rapperen Cast Zoboon har ved flere anledninger havnet i konflikter som er et ekko av gamle litteraturdebatter.

Da: Mikael Godø går i strupen på Knut Faldbakken i Dagbladet, fordi han mener anmeldelsen av romanen Galleri Oslo var en hevnaksjon på Godøs anmeldelse av en Faldbakken-roman. Nå: Dagsavisens anmelder Anders Sundnes Løvlie føler seg truet av Cast, etter sint sms og telefonsamtale i kjølvannet av anmeldelsen av albumet Problembarn. Saken blir bredt omtalt i både Dagsavisen, VG og Aftenposten.

Da: Gjennom Aftenposten ønsker Jan Kjærstad seg færre, men mer vesentlige litteraturanmeldelser. Nå: I Morgenbladet mener Ole-Martin Ihle at norske musikkanmeldere er udugelige og «triller ubegrunnede femmere» over norske hiphop-plater, med de rosende anmeldelsene av Cast som kroneksemplet. Utspillet følges opp av Morgenbladet, Aftenposten, VG og NRK.

Da: Ari Behn kaster hansken i Dagbladet, og utfordrer Kjetil Rolness til duell. Nå: Cast havner i håndgemeng med rapperen Whimsical på Quartfestivalen, og episoden dekkes over to sider i VG.

Sender postkort

I sommerukene har Den store litteraturdebatten tradisjonelt hjulpet sommerdaffe kulturredaksjoner til å fylle spaltemeter på spaltemeter med engasjerte, indignerte og opprørte norske forfattere. Sommeren 2005 har vi derimot stort sett fått postkort fra norske forfattere på ferie, velvillig videreformidlet av Morgenbladet. Sist uke fikk vi for eksempel vite at Tore Renberg har fisket, grillet og sett på datteren sin som bader i bassenget på plenen, på ferie i Spangereid på Sørlandet.

Det er selvsagt litt rørende at Morgenbladet føler at hvert ord en skjønnlitterær forfatter setter ned på papiret er verdt å videreformidle, men serien ble mest trist når det skjønnlitterære Norge så til de grader tok sommerferie i år. Den eneste som har forsøkt å blåse liv i en slags litteraturdebatt i sommer er, tradisjonen tro, Jan Kjærstad. I Dagbladet-kronikken «Jag trivs bäst i öppna landskap» forsøkte Kjærstad å provosere i anledning 100-årsjubileet for unionsoppløsningen med Sverige. Innlegget var en kjærlighetserklæring til svensk litteratur, og samtidig et spark til ensidigheten i det sosialrealistiske Litteratur-Norge. Ingen brød seg. De norske forfatterne var jo på ferie, opptatt med å skrive postkort til Morgenbladet.

Nyhetsmaskin

I stedet kom en ung, muslimsk rapper kulturredaksjonene til unnsetning. Cast ble først lagt merke til som den ene halvdelen av hiphop-duoen Equicez i 2002, og siden han i en låt omtalte NOKAS-raneren David Toska i rosende ordelag under en konsert på bransjefestivalen Bylarm i vinter, har rapperen vært en vandrende nyhetsmaskin.

Forventningene var store foran soloplata Problembarn, som ble sluppet i slutten av juni, og de første anmeldelsene bekreftet forhåndshypen. Så kom de første negative anmeldelsene, og dermed var Den store hiphop-debatten i gang. Albumet har ikke passert 10 000 solgte, men i sommer har Cast alene tatt knekken på det litterære Norge når det gjelder spalteplass og initiering av kulturdebatter. Samtidig som Cast selv har vært ganske taus, og latt albumet sitt snakke for seg selv. Det er ikke lenger så interessant om Problembarn er et bra album eller ei, men det har provosert og imponert i slik grad at reaksjonene på albumet har fått sitt eget liv – som går helt andre og uventede veier enn rapperens intensjoner.

Cast-albumet provoserte også fram debatt om norske hiphop-tekster, men Cast var ikke alene. Ravi & DJ Løv satte salgsrekord for norsk rap, og det førte til debatt om hva slags rolle duoen har i Hiphop-Norge og det musikalske landskapet ellers. Dagens Næringsliv skrev om hvordan norske rappere allierer seg med popstjerner som Odd Nordstoga, Sandra Lyng Haugen, Maria Mena og Jorun Stiansen i håp om å selge plater, mens VG satte spørsmålstegn med hvorfor norske hiphop-artister selger så få plater, samtidig som kleskjeder gjør store penger på å selge hiphop-mote til norske tenåringer.

Som om ikke det var nok, tok SVs Heikki Holmås hiphop inn på Stortingets talerstol da han framførte en selvskrevet raptekst i protest mot regjeringens økonomiske politikk overfor kommunene, mens det i VG kom fram at David Toska hadde medfinansiert studioet der Cast spilte inn albumet sitt. Og Arbeiderpartiets Rune Gerhardsen og Oslo RV pustet samtidig nytt liv i den stadig tilbakevendende graffitidebatten i Oslo, og trakk dermed hiphop inn i valgkampen.

Inndratt VIP-kort

«Romanen nådde sitt høydepunkt for lenge siden. Nå er musikk det viktigste kulturuttrykket. Det er den drivende styrken,» sa Jan Kjærstad til Aftenposten høsten 2001. Ligger forklaringen i hvorfor hiphop-debatten har tatt over for litteraturdebatten her? Eller er det et uttrykk for et generasjonsskifte blant avisenes sommervikarer, kritikere og kommentatorer, og ikke minst deres kulturelle interesser? Er dette en reaksjon på at det litterære Norge i lengre tid har begravd seg i interne debatter, som er mer interessant innen litteraturvitenskap og bokhistorie enn i samfunnet for øvrig?

Kvaliteten på sommerens hiphop-debatter var nok ikke helt på høyde med de beste litteraturdebattene. Til det er miljøet fortsatt for lite, for snevert og for uvant og utilfreds med å uttale seg i intervjuer, skrive debattinnlegg og kronikker. Nå verken tror eller håper jeg en store hiphop-debatten vil bli en like selvsagt gjenganger i media hver sommer, men jeg håper debattsommeren 2005 er en indikator på at skjønn litteraturen er i ferd med å miste sitt kulturelle hegemoni i norsk presse? Skjønnlitteraturen er i ferd med å miste VIP-kortet inn til kulturredaksjonene, og må heretter kjempe om oppmerksomheten på lik linje med andre kunstfelt.

Forfatterne er fortsatt blant de flinkeste til å ordlegge seg, men skjønnlitteraturen har ikke enerett på de mest spennende spørsmålene eller svarene. Sommerens kulturdebatter er bare en bivirkning av at de norske romanforfatterne er blitt satt på sidelinjen salgs- og oppmerksomhetsmessig av folk som serieskaperne Frode Øverli og Lise Myhre, journalisten Åsne Seierstad, musikerne Odd Nordstoga og Ravi & DJ Løv og filmskaperne Aksel Hennie og Erik Poppe. Derfor vil vi framover oppleve at Den store litteraturdebatten igjen vil bli satt på sidelinja av rappere fra Kolbotn eller utøvere i helt andre kunstfelt. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

---
DEL

Legg igjen et svar