Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

Som verdenshistoriens neste fase

Cryptocommunism
Forfatter: Mark Alizart
Forlag: Polity
(Storbritannia)

BITCOIN: I en bok som er både vill, elegant og utopisk, ser akselerasjonisten Mark Alizart bitcoin som selve kongeveien til et klasseløst samfunn og en bedre fremtid.

(Maskin-oversatt fra Norsk av Gtranslate (utvidet Google))

Bitcoin gjør Marx’ drømmer til virkelighet», hevder Mark Alizart. Hvilke drømmer? Fremfor alt håpet om et system som kan fordele makten blant folket, en samfunnsorden som muliggjør likhet og frihet uten mellommenn og maktklasser.

Før revolusjonen kom reformasjonen, fortsetter Alizart: Slik fyrster formidlet politisk makt, formidlet prestene og kirken det guddommelige inntil Martin Luther la grunnlaget for et direkte gudsforhold, der alle leste Bibelen selv. En fordeling av en gudommelig tilgang er her både målet og middelet. Dette ender ikke opp i anarki, men i en ny lov eid av alle i et nytt «kommunistisk» fellesskap.

Symbiose, gjensidig hjelp og nytte kjennetegner høyere livsformer.

Referansen til religion blir også en anledning til å påpeke at ordet «kreditt» kommer fra ordet «crede», å tro. Tillit og tro er også det avgjørende, men svake leddet i pengesystemet. Den moderne staten er, slik Alizart leser Marx, selv en funksjon av markedet. Bankene er de avgjørende mellomleddene, som dermed blir den avgjørende maktfaktoren i politikken så vel som i økonomien. Ved bitcoin gjøres tilliten til en kode, og bankene blir gjort overflødige, ifølge Alizart. Dermed vil folket selv kunne fordele denne pengemakten og gjøre staten overflødig. Troen og tilliten som var formidlet og kontrollert av mektige institusjoner, kan nå bli skrevet inn i algoritmer eid av alle som deltar i pengesystemet.

En cyber-kommunalisme

Marx videreutviklet arbeidet ut fra arbeidsverditeorien: Det er energien som legges inn i bearbeidelsen av råstoffer som skaper verdien, et arbeid som utnyttes av kapitaleieren som tar ut overskuddet eller merverdien. Av denne grunn er Marx nokså uinteressert i pengesystemet, som han bare ser som en abstraksjon av mer grunnleggende utvekslinger mellom menneskelig energi og materie. Men penger er informasjon, påpeker Alizart, og den gjør en enorm forskjell også i fordelingen av energi og arbeid. Med et annet pengesystem, slik som krypto- og blockchain, blir det vanskeligere å trekke ut merverdien eller å manipulere markedet – kort sagt å opprettholde kapitalmakten.

- annonse -

Med støtte i både den marxistiske strukturalisten Althusser og teorien om kybernetiske selvregulerende systemer legger Alizart vekt på upersonlige systemendringer fremfor sterke politiske subjekter. Det er teknologien som muliggjør nye samfunn. Nett-utopikere som Stewart Brand og Kevin Kelly forestilte seg på 90-tallet en cyber-kommunalisme – et fritt delingssamfunn, noe som også har bidratt til open-source-initiativer og plattformer som Wikipedia.

Men kommersialiseringen av internett, og pengenes inntog, har ført til en enorm maktkonsentrasjon, en føydalisering av internett styrt av Google, Amazon, Facebook og Apple. Neste skritt blir dermed å lage et delingsbasert pengesystem samt bryte opp disse selskapene og finanskapitalismens maktkonsentrasjon .

En alternativ valuta

Men kan en endring av pengesystemet forvandle verden? Alizart påpeker at den sosialistiske førstefuturisten H.G. Wells allerede i boken The World Set Free i 1913 forestilte seg en global hjerne som kunne inkarnere menneskehetens generelle intelligens. Ikke bare forutså han internett, men han spekulerte også over muligheten av en alternativ valuta, som var basert på energiproduksjon og energiforbruk. Tilsvarende har Kim Stanley Robinson i sin siste bok The Ministry for the Future (2020) gitt kryptovaluta og blockchain en avgjørende rolle, med en karbonkrypto-enhet som nøkkel til å regne CO2 forurensning og sekvestrering (rensning) direkte inn i pengeøkonomien. Dette kan bryte ned det internasjonale finansmarkedets jerngrep på demokratisk statspolitikk, nettopp det som har forhindret drastiske miljøtiltak.

Det legges vekt på upersonlige systemendringer fremfor på sterke politiske subjekter.

Men kan et kodesystem som blockchain og bitcoin virkelig gjøre en så stor forskjell i verdens utvikling? Vi må ikke undervurdere kodene og informasjonssystemenes betydning, påpeker Alizart. DNA er et kodesystem, og nøkkelen til alt liv på jorden. Ikke bare dét, men det er en kode delt mellom alle de organismene som «bruker» og modifiserer koden. Selve livets grunnleggende prinsipper har dermed en struktur som fungerer analogt til kryptovalutaene. Og selv om naturen er preget av hard konkurranse mellom bærere av ulike gener, spekulerer Alizart videre, er tendensen i naturen at organismer blir mer integrert når de blir mer intelligente. Symbiose, gjensidig hjelp og nytte kjennetegner høyere livsformer. En blockchain-basert samfunnsorden vil således kunne skape et organisk samhold mellom mennesker, basert på delte koder og naturens egne organisasjonsprinsipper.

Utopiske spekulasjoner

Det går fort i svingene i denne boken, som heller ikke skyr krevende teknikaliteter, slik som Shatosi Nakamotos løsning på den spillteoretiske gåten med bysantinske generaler, som ga opphav til blockchain-teknologien. Med mindre man er ekspert på de mange kunnskapsområdene forfatteren trekker inn, er det mildt sagt vanskelig å ta stilling til de radikale konklusjonene.

Alizarts spekulasjoner omkring bitcoins potensial må heller ikke forveksles med konstateringer om hvilken fremtid vi har i vente. Leseren må selv skille mellom genialitet og galskap. Kanskje må vi uansett avfinne oss med at vår egen historiske situasjon er en gigantisk og uoversiktlig omveltning – der virkeligheten og de villeste spekulasjoner griper inn i hverandre.

Tusen spørsmål blir selvsagt stående ubesvart hos Alizart, men han tar opp noen innvendinger underveis: Ser vi ikke allerede et kaos av nye kryptovalutaer? Peker ikke utviklingen mot vill økonomisk spekulasjon og konkurranse snarere enn mot besinnelse og enighet?

Men bitcoin er størst, og det av viktige grunner: Selv om tilliten er skrevet inn som en algoritme, utgjør bitcoin-eierne et fellesskap med innebygde demokratiske (og evolusjonære) prinsipper. Hvis noen vil bryte ut eller skape en utbryterfraksjon, må de først bli store nok – og så bevise at de er levedyktige på egen hånd. Ønsket om å bevare tilliten til valutaen binder aktørene sammen.

Stille revolusjon eller vill akselerasjon

Vil bitcoin-omveltningen bli en stille transformasjon – en usynlig og fredelig revolusjon? Ikke nødvendigvis, sier Alizart mot slutten av Cryptocommunism. Reformasjonen og revolusjonen førte til århundrer med konflikt mellom de progressive og dem som forsvarte det gamle regimet. Enhver rask utvikling er også farlig, advarer han. På et dypere plan er det likevel ikke snakk om et radikalt valg, men en slags evolusjon, antar Alizart: Bitcoin er en del av den dypere overgangen fra en energibasert økonomi og samfunnsform preget av konkurranse og konflikt til en mer finstemt og fredelig form basert på informasjon og intelligens.

I motsetning til energi er ikke informasjon underlagt termodynamikkens andre lov, den forringes ikke når den blir distribuert. Alizart viser seg også som en slags akselerasjonist, delvis inspirert av Bastianis luksuskommunisme: Det gjelder å produsere et overskudd av intelligens, informasjon som fordeles mellom alle mennesker. Når intelligens skaper rikdom, vil rikdom også skape mer spillerom og mer intelligens. Samfunnsendringen vil gå raskere og raskere til den med ett «tar av». Intelligente løsninger som eies i felleskap, vil erstatte eksklusivt eierskap som gir politisk makt og skaper undertrykkelse. Slik vil bitcoin kunne befri oss fra materielle begrensninger og energiøkonomiens jernlover. Noe vi saktens kan tro på så lenge vi antar at det tenkelige også er mulig.


Les også intervju med Armen Avanessian om akselerasjonisme.

Anders Dunker
Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter.

Du vil kanskje også likeRELATERT

Mest leste

Essay / Jeg var helt ute av verden
Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.
Prio / Når man i stillhet vil disiplinere forskningen
Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.
Spania / Er Spania en terrorstat?
Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.
Covid-19 / Vaksinetvang i skyggen av koronakrisen (av Trond Skaftnesmo)
Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?
Militært / De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien
Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?
Bjørneboe / Hjemlengsel
Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.
Y-blokka / Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka
Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.
Tangen / En tilgitt, lutret og salvet korgutt
Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.
Miljø / Planet of The Humans (av Jeff Gibbs)
For mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.
Mike davis / Pandemien vil skape en ny verdensorden
Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.
Samhold / Newtopia (av Audun Amundsen)
Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.
Anoreksi / Selvportrett (av Margreth Olin, …)
Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.