Sognsvann rundt og litt til

Ap og LO styrker båndene. Om et halvt år kan de igjen svekkes.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

LOs valgkampbevilgninger og LOs folk i Arbeiderpartiets sentralstyre til side: Det er den beryktede Samarbeidskomiteen som representerer det institusjonaliserte, maktpolitiske samrøret mellom Arbeiderpartiet og LO. Hver fjortende dag møtes Ap- og LO-toppene for å snakke om dette og hint – nøyaktig hva er det færre som vet. Men at Samarbeidskomiteen, når Ap sitter i regjering, nesten fungerer som et «forberedende Statsråd» er det liten tvil om. Derfor er det denne institusjonen, mer enn Gerd-Liv Vallas plass i Aps sentralstyre, som representerer et problem for de potensielle regjeringspartnerne SV og Sp.

For to uker siden valgte SV forbundssekretær i Nopef, Sonja Tinnesand, som ny faglig leder og medlem av SVs sentralstyre. Hun fikk følge av Transportarbeiderforbundets leder Per Østvold, og som første vara til sentralstyret ble valgt Rolf Jørn Karlsen, forbundssekretær i Fellesforbundet. Tidligere FO-leder Oddrun Remvik er ute av fagbevegelsen, men har fortsatt både kunnskap og kontakter, og ble valgt inn i landsstyret. Valgene sett under ett kan ikke tolkes som noe annet enn at SV ønsker å styrke båndene til LO.

Men SVs valg ble også brukt som argument av Gerd-Liv Valla da hun, som leder for valgkomiteen i Ap, foreslo seg selv, Fellesforbundets leder Kjell Bjørndalen og Fagforbundets leder Jan Davidsen, inn i Arbeiderpartiets sentralstyre. Nå tør det være en betydelig forskjell på å velge inn én forbundsleder og to forbundssekretærer i sentrale verv, og å velge de tre mektigste personene i LO inn i ett og samme sentralstyre. Gerd-Liv Valla står dessuten i en spesiell situasjon som leder for alle LOs medlemmer, og som talskvinne for LO-medlemmenes syn. Kan medlemmene være sikre på om det er LO-Valla eller Ap-Valla som taler når hun åpner munnen?

Interessant nok sier flere i LO, herunder Gerd-Liv Valla, at en viktig årsak til at Valla ikke gikk inn i Ap-sentralstyret da hun ble LO-leder var LOs misnøye med Aps politiske kurs. Uttalelsene sementerer Arbeiderpartiets egen historieskrivning om at høyredreiningen var årsaken til partiets dårlige valg. Det kan få viktige politiske konsekvenser framover, særlig knyttet til privatisering, kommersialisering og konkurranseutsetting.

Men Gerd-Liv Vallas inntreden i Aps sentralstyre representerer likevel et steg tilbake i prosessen for å løsne opp båndene mellom Ap og LO, og framstår som aldri så lite inkonsekvent. Og dessuten: Kanalene til Ap-ledelsen burde jo uansett være på plass, både med tanke på Jens Stoltenbergs og Gerd-Liv Vallas søndagsturer rundt Sognsvann, og med tanke på møtene i Samarbeidskomiteen.

Men så spørs det om ikke nettopp Samarbeidskomiteen er nøkkelen her: For én ting er irritasjonen denne ordningen forårsaker hos regjeringspartiene når Ap er i opposisjon og hos NHO når Ap er i posisjon. En annen ting er hvordan SV og Sp skal forholde seg til at halvparten av regjeringsmedlemmene, kanskje et flertall, holder forberedende statsråd med Gerd-Liv Valla annenhver uke.

Disse to partiene kommer til å kreve at de formelle båndene mellom LO og Ap dempes ned, altså at Samarbeidskomiteen legges ned eller forandres, samtidig som regjeringsplattformen utarbeides. Komiteen utgjør et like stort problem for begge disse partiene, og den kan bidra til ondt blod mellom samarbeidspartene i en koalisjonsregjering. Den dagen Ap-ledelsen har sagt for mye om regjeringens gjøren og laden til LO, og dette kommer ut i offentligheten, surner forholdet internt. Derfor må det finnes andre løsninger. Gerd-Liv Valla har allerede åpnet for at SV- og Sp-statsråder kan inviteres til Samarbeidskomiteen når det er saker som angår fagbevegelsen, og kanskje må hun tillate en mer permanent representasjon. Men åpner man for flere partier må man kanskje åpne for flere organisasjoner, og da er ikke lenger komiteen leddet som binder Ap og LO tett sammen.

Valgene av Valla, Bjørndalen og Davidsen inn i Aps sentralstyre sikrer de tette båndene selv om Samarbeidskomiteen i dagens form skulle havne på historiens skraphaug. Og fortsatt går Jens Stoltenberg og Gerd-Liv Valla sine fotturer rundt Sognsvann i Oslo, der de snakker om dette og hint. Nøyaktig hva er det ikke så mange som vet, men at det vil bli lagt føringer for solidaritetsregjeringens politikk – og kanskje for LOs svar på den – er det liten grunn til å tvile på.

---
DEL

Legg igjen et svar