Socialisme og Frihet

Vi bringer her annen del av Jens Bjørneboes artikkelserie ”Socialisme og frihet”.

Forfatter. Skrev i Ny Tids forgjenger Orientering.
Email: jens@nytid.no
Publisert: 2015-03-18

Orientering 3-21 januar 1967

– Dette er verdenskrisen i dag: at politikken intet forhold har til det menneskelige. Denne krisen går igjen både i det rent kapitalistiske, de sosialdemokratiske og de sosialistiske land, hevdet Bjørneboe – og trakk i den forbindelse frem blant annet prosessene i Moskva mot de to forfattere, Daniel og Sinjavskij.
Det som i dag har hendt, det er at Moskva er en del av de centrale Europa. Moskva ligger fra nu i Europa, og det er ikke lenger tale om å benytte en egen målestokk på de ting som skjer i Sovjetunionen. Det er en verdenshistorisk begivenhet som har funnet sted. Russland har gått gjennom en prosess vi alle har vært vitne til – og bordet fanger:
Vi betrakter og bedømmer i dag en sovjetisk domstol med samme mål som vi anlegger på en engelsk, en sveitsisk eller en svensk rett.
Det er ikke motstandere av Sovjetunionen som dømmer slik – det er venner av Sovjetunionen som anlegger denne målestokken.
Enda en ting må det være tillatt å minne om, fordi det drastisk illustrerer hva en feilvurdering av menneskers egenart og personlighetsverdi kan føre til.
Under alliansen mellom Hitler og Stalin, under samarbeidet om Polens deling og den gjensidige tilpasning i alliansen mot Vesten ble det fra russisk side utlevert et stort antall tyske og jødiske kommunister til Gestapo. Jeg opplevet det indirekte, men allikevel på nært hold fordi jeg under krigen som flyktning i Sverige nesten bare omgikkes tyske eller i det hele tatt mellom-européiske antifascistiske flyktninger. Det var mennesker som var bosatt i Sverige, men hadde slektninger, venner og meningsfeller som hadde emigrert fra Østerrike og Tyskland til Sovjetunionen.
Hvor mange av disse flyktningene, som overveiende var oppriktige kommunister og i alle fall aktive antifascister og til dels av jødisk avstamning – som ble utlevert til tyske KZ, til tukthusfengsler, til mishandlinger og henrettelser, vet jeg ikke – ingen vet det. Men det var tusener.
Jeg kjenner mennesker som ble hentet fra Karaganda og sendt til Auschwitz. Hva Sovjetunionen kunne ha å vinne på å utlevere lojale kommunister til nazistiske bødler, har neppe noe menneske kunnet innse. Men hva Sovjetunionen tapte på det, både moralsk og av sympati over hele verden, det lider landet stadig under.
Jeg var på det tidspunkt, da dette fant sted, omtrent tyve år gammel, og jeg tilhører muligens akkurat den generasjonen som det har gjort det varigste inntrykk på.
Vår …

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.