Med Snowden og premierefilmen CITIZENFOUR denne uken er vi alle blitt bevisst den omfattende overvåkningen vi utsettes for. Fra en freudiansk synsvinkel er dette at Storebror ser deg, at selve overjeget sitter der og registrerer alt du gjør, en realitet vi alle må forholde oss til. Den allestedsnærværende overvåkningen som utføres av amerikanske NSA, britiske GBHQ og andre ved hjelp av nye teknologiske innretninger, er et angrep på vår frihet og vår dypt forankrete liberale tradisjon der intimsfæren skal beskyttes fra offentligheten. En fremmed inngripen i vår livsverden – en kolonisering av våre liv, utført av en kontrollverden som tilraner seg kunnskapens makt. En dag jeg kikket innom en nettside for vedovner, opplevde jeg i et googlesøk senere på dagen plutselig et tilbud fra Maxbo. Nå – det kan jeg leve med. Verre er det om jeg som «radikal» avisredaktør kartlegges for internettaktivitet for å få en profil –mappa mi – om hva slags verdipreferanser og interesser jeg skulle kunne ha. Og når vil et betalt Ny Tid honorar til en kritisk internasjonal avisspaltist «tilfeldigvis» bli straffet for å være «støtte til en terrororganisasjon»? Et annet eksempel: Fra jeg ble ansatt som redaktør for avisen du nå leser, har min mobiltelefon brukt lenger tid på å koble seg opp. Mitt «hallo?» blir ikke hørt; dertil tilhørende klikk og stillhet, og jeg begynte å svare to ganger. Nå venter jeg av vane tre sekunder før jeg snakker. At vi nå har fått 200 000 kroner fra Fritt Ord for å drive undersøkende journalistikk om kontrollsamfunnets etterretning og terrorpropaganda, gjør nok ikke overvåkningsinstansen mindre nysgjerrig. Men må vi i redaksjonen – som er vanlig ved møter i Utenriksdepartementet – legge fra oss mobilen i metallskap utenfor møterommet? Frihet er en så grunnleggende verdi for mange av oss at vi velger å kjempe for den. I USA forsøker nå 34 prosent av befolkningen (ifølge en undersøkelse, se forsiden) aktivt å begrense den digitale overvåkningen av seg. Er dette et kappløp mot tiden, eller den teknologiske utviklingen? Er innsamling og tapping av stordata nå så etablert av myndighetenes etterretningstjenester, i samarbeid mellom stater og media, at man ikke lenger øyner muligheten for en Davids kamp mot Goliat? Har overmakten fra vår tids nye kontrollsamfunn klart å etablere en tilstrekkelig fryktmentalitet blant oss for «terrorister» til å akseptere all overvåkningen? Har massemedia, politikere og næringsliv – med stor nytte av det nye kontrollsamfunnet – lurt storparten av befolkningen til å tro at terrorfaren er så stor at vi for all fremtid må se normal sosialisme og gjestfrihet erstattet av sikkerhetsindustri og væpnet politi? Eller vil Snowdens avsløringer om overvåkningen få oss alle til våkne, og å ramme den nye, allestedsnærværende Goliat? Det er en helt ny mentalitet som for tiden brer om seg. På Rutgers University i USA brukes nå programmet Proctortrack (=tilsyn+spore) for å videoovervåke studenters computere under eksamen. Mens webkameraet kontinuerlig filmer dem, velger programmet ut uvanlige bevegelser, slik at lærer/sensor får en videoliste der de kan sjekke om studenten har jukset. En hodebevegelse som gir mistanke om at man har spurt sidemann er nok til at programmet reagerer. Ifølge publikasjonen The Intercept ble Proctortrack opprinnelig utviklet for å overvåke personer på flyplasser – om folk mistenkelig ofte skulle slå ned blikket eller gjespe for mye. En student med Proctortrack gående i eksamenstiden bør således passe seg for å synke for mye sammen, vise for mange grimaser, og for all del ikke bøye seg ned om han eller hun skulle miste pennen sin. Da kan man ende opp krysset av som en person med «lav integritet». Et annet såkalt tidlig varslingssystem, Stoplight, analyserer akademiske og demografiske data for å kartlegge studentenes gjennomføringsevne – kodet som grønne, gule eller røde. Skal det dannes søkbare profiler på oss alle – som lagres livet ut, eller lenger? På Facebook regner man i dag med at registrerte brukerdata på hver enkelt av oss tilsvarer 80 sider med skjult informasjon. Interessant nok finnes det advokater som ser en mulighet for å tjene millioner – og derfor tar opp kampen mot Goliat-størrelser som Facebook, Google, Netflix og andre: Eksempelvis er advokatkontoret til Jay Edelson hatet av bransjen ifølge International New York Times. Edelson påstår at de har saksøkt og vunnet saker for rundt sju milliarder kroner siden de startet for et drøyt tiår siden. 20 advokater i Chicago saksøker gigant-selskapene på vegne av oss vanlige databrukere for enorme summer – en såkalt amerikansk «privacy class action», der de representerer store kundegrupper. I forrige uke saksøkte de Facebook, fordi de ifølge Edelson «i hemmelighet har tilegnet seg verdens største privateide database med biometriske kundedata». En rekke brukere reagerte på at Facebook via ansiktsgjenkjenning selv foreslår navn tatt fra kontaktlisten din i bilder du legger inn. Dette er forbudt, ifølge en gammel lov som heter Biometric Information Privacy Act. De vant nylig en sak mot Netflix da de viste seg å oppbevare informasjon hva brukerne hadde sett også etter at de hadde sagt opp abonnementet. Med en lov som tidligere forbød videobutikker å oppbevare lister, fikk Edelsons kunder en erstatning på rundt 60 millioner kroner. Advokatene har også saksøkt Google for å skanne sine brukeres gmail-kontoer. Og overfor søkemotoren Spokeo – der ukorrigerbare data om personer blir liggende – går nå debatten om en mulig erstatning på flere milliarder kroner. Det er bare det at stadig flere slike nettprogrammer nå har fått «aksept»-knapper, der brukerne må akseptere kanskje hundre sider med juridiske forskansninger, før man kan åpne sin nye versjon av Facebook og lignende programmer. Det gjenstår å se følgene av Snowdens avsløringer, slik starten nå kan ses i dokumentaren CITIZENFOUR. Må vi alle som Snowden i fremtiden skjule oss under røde tepper når vi bruker krypterte passord? Til slutt, et råd fra oss her i Ny Tid: La være å akseptere Facebook som loginmetode for alle andre mulige nettsteder (Twitter etc) på din PC/Mac, da aksepterer du samtidig at alt du gjør blir kartlagt i deres database.
