Snowden må ta konsekvensene av sine handlinger

Snowden aksjonerte i visshet og med kunnskap om hvilke følger det kunne få. Da må han også være villig til å underkaste seg lover og regler – og straff om så det gjelder, mener Michael Tetzschner (H).

Michael Tetzschner. Foto: Torvik Nilsen

Michael Tetzschner (61), stortingsrepresentant for Høyre og nestleder i Kontroll- og konstitusjonskomiteen levner liten tvil om at han mener varsleren Edvard Snowden – dersom han har brutt amerikansk lov – må ta følgene av det han har gjort. USA vil ha Snowden tiltalt for spionasje, og blir han dømt, risikerer han streng straff. Både livstid- og dødsdom har vært nevnt i prosessen.

Dømmer ikke. «Det er selvsagt helt uaktuelt for meg å felle en dom over Snowden. Jeg må holde meg til prinsippene, og så får andre, legale myndigheter ta stilling til om de passer på dette tilfellet,» sier Tetzschner. Bare henvisningen til dødsstraff som aktuell mulighet ville gjøre en hver utlevering umulig, og dette er det tatt høyde for i de internasjonale avtalene Norge har inngått. «Prinsipp nummer én er at hvis man av samvittighetsgrunner bryter landets lover, må det vurderes om man etterlever prinsippene for sivil ulydighet. Den er i utgangspunktet passiv, og skader ikke andre uskyldige. Og den som utøver sivil ulydighet må være villig til å ta de reaksjoner som kommer – ikke flykte fra ansvaret,» mener stortingsrepresentanten.  «Resonnementet bygger på at man lever i en rettsstat, fordi man da kan få hjelp til å argumentere for andre regler og straffrihet. Det gjenstår å se om dette blir utviklingen i Snowden-saken.»

Amerikanske myndigheter krever Snowden utlevert fra Russland – der han har søkt asyl med president Putins velsignelse – til USA, slik at saken kan føres for rettsapparatet der.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité skal blant annet ha oppsyn med og kontrollere norsk etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneste, og Tetzschner har dessuten tidligere (2007–08) vært medlem av personvernkommisjonen. Han er dermed godt kjent med mye av problematikken knyttet til varslere, også Snowdens tilfelle. I perioden 2001–2009 drev Tetzschner egen advokatvirksomhet med arbeidsrett som spesialfelt.

Tetzschner har lest amerikanske Glenn Greenwalds bok om Snowden – en av de to journalistene som fikk innsyn i Snowdens NSA-filer på et hotell i Hong Kong.

«Det er ikke vanskelig å få sympati for Snowden – i hvertfall i den fremstillingen Greenwald gir, og jeg kan godt forstå at Edward Snowden og andre enkeltpersoner handler ut fra idealistiske motiver og sier fra om kritikkverdige forhold,» sier Tetzschner.

«Jeg har jo ikke – slik det tidligere er blitt fremstilt, blant annet i Dagbladet – noe personlig ønske om å se Snowden få større ubehageligheter enn han allerede har. Men selv en idealist må vurdere konsekvensene av sine handlinger. Jeg stiller spørsmål ved Snowdens dømmekraft, for det er et lite tjenlig middel å nyte godt av et asyl i Russland, gitt av en statsleder som kontinuerlig krenker suvereniteten til et europeisk land.»

«Selv en idealist må vurdere konsekvensene av sine handlinger.»

Hypotetisk problemstilling. Tetzschner vil ikke foregripe Regjeringens håndtering av spørsmålet om hvorvidt Snowden skal få komme til Norge for å motta Bjørnsonprisen. Bjørnson-akademiet har sendt et brev til justisminister Anders Anundsen og statsminister Erna Solberg, med oppfordring om å tillate at prisvinneren får komme til Norge og tildelingen av prisen i Molde den 5. september.

«Hva skal til for at du som SVs Bård Vegar Solhjell vil uttale deg klart og tydelig om at Snowden uten å risikere utlevering til USA skal få komme til Norge for å motta Bjørnsonprisen – en pris for menneskerettigheter og ytringsfrihet?»

«Det er enn så lenge en hypotetisk problemstilling – så vidt jeg vet, er det  ikke kommet noen søknad fra Snowden om opphold i Norge, eller om inn- og utreise for å motta Bjørnsonprisen,» sier Tetzschner. «Om søknaden skulle komme, eller Snowden bare skulle dukke opp på Gardermoen, vil det uansett være Utlendingsmyndighetene som skal behandle og ta stilling til saken etter det regelverket Stortinget har bestemt.»

Ikke klarert. Tetzschner fastholder imidlertid at Snowden neppe får asyl i Norge, men understreker at det verken er ham eller norske parlamentarikere som skal avgjøre tilfellet Snowden.

«Jeg kan ikke se at Snowden, som er statsborger i en demokratisk rettsstat, skal kunne påberope seg å fylle kravene til asyl i Norge. Grunnsynet mitt på dette er det samme som før: Asylinstittuttet er koblet til forfølgelse på religiøst, etnisk og politisk grunnlag. Så lenge Snowden-saken har én eller flere komponenter som innebærer lovovertredelser, er ethvert land berettiget til å forfølge dette.»

«Hvilke overtredelser sikter du til?»

«Én ting å varsle om informasjon du har lovlig tilgang til, men – med forbehold om at hverken jeg jeg eller særlig mange andre kjenner til fakta og detaljer ennå – Snowden skal jo ha skaffet seg adgang til informasjon han ikke var klarert for. Varslere kan komme over forhold de bør si fra om ut fra en lovlig posisjon, altså på det feltet de jobber. Noe annet er å påta seg et utvidet straffansvar ved å skaffe seg ulovlig adgang til informasjon og materiale. Da kommer man i prinsippet fra ‘utsiden’. Man har ikke påberopt seg plikt til å hacke eller bryte personvernbestemmelser.»

«Snowdens advokater og forsvarere anser at Snowden er anklaget for forhold som må regnes som politisk kriminalitet – og at han sånn sett faktisk blir forfulgt. I hvilken grad vil du karakterisere Snowdens handlinger som politisk kriminalitet?»

«Jeg mener at det begrepet ikke gir mening her. Enten driver man med vanlig, lovlig samfunnspåvirkning som selvsagt skal beskyttes – men velger man virkemidler som av åpenbare grunner vil være forbudt i demokratier, eksempelvis vold og utpressing, kan man ikke kreve straffrihet fordi man vil fremme politiske mål,» svarer Tetzschner.


Torvik Nilsen er frilansjournalist.
paul.t.nilsen@gmail.com.

 

---
DEL