Last Men in Aleppo. Regi: Feras Fayyad og co-director Steen Johannessen

Snart sju vonde år


Krig består også av hverdag, selv om den må leves i ruiner.

Sanders er kritiker, bosatt i Rotterdam.
Email: willemienwsanders@gmail.com
Publisert: 2017-03-16

Vinneren av World Cinema Grand Jury-dokumentarfilmprisen ved Sundance Film Festival 2017, Last Men in Aleppo, får Europa-premiere under CPH:DOX i mars, der den skal være åpningsfilm. Filmen gir oss et tett møte med en gruppe av «De hvite hjelmene» (The White Helmets): menn som beskyttet med hvite hjelmer hjelper døde og levende ofre for blant annet luftangrep i Aleppo. Vi blir kjent med arbeidet de gjør så vel som privatlivet deres i perioden fra september 2015 til høsten 2016.

Khaled, Mahmoud og Nagieb kjører rundt i Aleppo med alt annet enn fullkomment utstyr, eller de stirrer mot himmelen på utkikk etter kampfly. Last Men in Aleppo utdyper vår forståelse av hva krig er ved å kontrastere actionfylt episoder med øyeblikk av hverdagsliv og stille tankeflukt. For ikke å snakke om tanker rundt det som angår her og nå: Skal de bli? Skal de dra sin vei? Skal de sende familiene vekk, eller ha dem i nærheten? Ustanselige ødeleggelser settes også opp mot stunder av gjenoppbygging under de midlertidige våpenhvilene; forsøk på å gjenskape en minste lille bit av det personlige livsrommet de en gang hadde. Våpenhvilens pustepauser gjør det også mulig å gjennomføre et anti-Bashar-møte, ta en tur til fotballøkka og bare rusle litt omkring – selv om anspenthet og bekymringer aldri er langt unna.

Kontraster. Last Men in Aleppo er resultatet av et samarbeid mellom København-baserte Larm Film og Aleppo Media Center – sistnevnte er et initiativ for å dekke det som skjer i Aleppo, med fokus på innbyggernes hverdag. Regissør Fayyad har jobbet med flere åpenbart talentfulle fotografer for å dokumentere hendelsene i byen. Noen opptak er rent overveldende, hvor skjønnhet og heslighet kolliderer på slagkraftig vis: granateksplosjoner på nattehimmelen som likner fyrverkeri – før de gjør deler av byen til et flammehav. Et akvarium med gullfisk som står etterlatt i en utbombet leilighet. Og selv om musikken i filmen åpenbart er ment å skulle vekke følelser, blir den aldri sentimental eller melodramatisk.

De hvite hjelmene er også emnet for en kort Netflix-dokumentar – The White Helmets – som vant årets Oscar for beste korte dokumentarfilm. Etter traileren å dømme er noen av Last Men-opptakene også med i denne filmen.

Dystre utsikter. Regissøren av Last Men in Aleppo setter seg høye mål. Han har uttalt at han vil bidra til at De hvite …

Abonnement kr 195/kvartal


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)