Diverse fotobøker
Katharina Sieverding
Selv tatt med enkelt utstyr kan øyeblikksbildet brukes til utforskning av kropp, kjønn, seksualitet og identitet. De mange rått utleverende og svært intime bildene til fotograf Maria Pasenau har noe klebrig og besnærende sanselig over seg. Der motivene i seg selv fort kunne resultert i en spekulativ og motbydelig framstilling, finner isteden Pasenau noe sårbart, sitrende og fargemettet rølpete poetisk i motivene.
Pasenaus gjentagende nakenstudier av seg selv og fotografisk utleverende vennekretsprosjekt gir et sterkt bilde av et overgangsritual: kaskader av bilder fra et skeivt og streit hudløst utforskende begynnende voksenliv treffer en nerve. Som hun selv sier: «Bildene er fra en tid som ikke kommer tilbake. Jeg fotograferte for ikke å glemme.»
I rasende tempo trekker moderator Zofia Cielatkowska de oppmøtte på Kulturhuset gjennom fotografiene og prosessen bak den nylige utstillingen Pasenau and the Devil og Pasenaus folkefinansierte fotobok Whit Kind Regrets – ja, stavingen og feilsiteringen er den dyslektiske kunstnerens egenvalgte, den stammer fra en reell e-post Pasenau har sendt.
Ung tidsånd
Med sin massive produksjon – 350 av totalt 3000 dokumentasjonsfoto fant plass i boken – krever Pasenau å bli hørt og ikke minst sett. Hun er blant de yngste innkjøpte til Nasjonalmuseet med 12 fotografiske verker i april i år.
Hennes evne til uretusjert å skildre en ung tidsånd gir tydelige assosiasjoner til fotografen Nan Golding eller filmskaperen Larry Clark, som mange ynder å sammenligne henne med: Nærbilder av ansikter der kvisene, blodet eller annet fra den ufullkomne kroppen ikke er noe som gjemmes bort eller man skammes seg over. Denne ublu autentisiteten følges av frekke, pirrende og selvlysende elementer som relaterer tilbake til Pasenaus tid som fotoredaktør for magasinet NATT&DAG.
Pasenau forteller om den utvidede bruken av seg selv i sin siste utstilling Pasenau and the Devil på Fotogalleriet: om friheten til å skyve grensene, ikke være avhengig av å holde tilbake for andre, å slippe rettighetsavklaringer.
Med utstillingens bruk av skribledikt, foto, installasjon og treskulptur av seg selv skinner et slektskap til Bjarne Melgaards tidligere verker igjennom.
Manipulasjon
Kveldens andre hovedgjest er den tsjekkiskfødte tyske Katharina Sieverding, professor i Berlin og blant annet kjent for sine mange serier av kolossale selvportretter. Som en antifotografisk handling tar hennes arbeider ofte utgangspunkt i et passfoto som manipuleres lagvis. Det mytiske, androgyne og udefinerbare hever portrettene ikke bare forbi det private, men også til en opplevelse som bringer oss langt forbi ansiktet som var deres utgangspunkt.
Forstørrede bilder av en blå sol er sammen med de bearbeidede selvportrettene satt sammen i stadig nye konstellasjoner i Sieverdings utallige fotobøker og dertil internasjonale utstillinger. Relasjonene mellom de ulike verkene og hvordan oppfattelsen av dem endres av konteksten, er et av flere aspekter Sieverding har til felles med Pasenau.
At en heseblesende presentasjon på Kulturhuset kun viser en flik av Sieverdings arbeider, sier sitt om hennes produktivitet. Hun hadde fortjent å få mer plass.
Selv med 50 års aldersforskjell er disse to fotograferende nattens dronninger mer like enn ulike. Sieverding er derimot ikke opptatt av fotografiet som minne. Hun solariserer, forgyller, filtrerer og skraper – med dette gjør hun det kjente til bilder av det tidligere usagte. I de senere år har hun jobbet eksplisitt politisk.
Der Pasenau tyr til Kickstarter for å få gjennomført bokprosjektet sitt, har Sieverding benyttet rimelige svart-hvitt kopier og veggprojeksjoner for å sikre det monumentale i kontekstrammen rundt sine arbeider.
Filmkritiker og kunsthistoriker Heidi Bale Amundsen og sosiologiprofessor Bjørn Schiermer Andersen avrundet kvelden på Kulturhuset i et roligere tempo. Velfundert reflekterte de over blant annet hvordan fotografiet endrer seg i det øyeblikket det havner mellom to permer, men pekte også på behovet for å ta ansvar for fotografiets store påvirkningsmakt.
Utstillingen Pasenau and the Devil vises på Fotogalleriet fram til 12. oktober.
