Smerteskrikets gladsang 

The Accusation forteller om den daglige kampen for å forbli et menneske under Kim Il-sungs terrorregime.

The Accusation. Forbidden Stories from Inside North Korea

Bandi

Serpent’s Tail

UK

Nesten ingen vet hvem som skjuler se bak navnet «Bandi». Men han er forfatter, og visstnok også medlem av den nordkoreanske forfatterforeningen der han har en høy status. Han er og må forbli anonym, noe som er en temmelig paradoksal situasjon for enhver skribent med et visst monn av ambisjoner. Men i motsetning til mange andre som har hoppet av til Sør-Korea, der de gjerne skriver og publiserer bøker om livet under det brutale Kim-regimet, har Bandi blitt værende igjen i nord. Og han representerer på en måte hele nasjonens samlede litterære realisme.

Regimeutfordrer. I sine fortellinger skriver han om ting som alle kjenner til, men ingen tør nevne, i hvert fall ikke i bokform. The Accusation. Forbidden Stories from Inside North Korea ble smuglet ut av landet som et håndskrevet manus, siden det umulig kunne gis ut i i landet: De sju fortellingene flerrer i fillebiter det offisielle glansbildet som nasjonen serveres av diktaturets propagandaapparat. Men for oss som kan lese ham, tegner Bandi bilder av et land i et politisk, eksistensielt og moralsk helvete. Deri ligger hans realisme – og derfor er den samme realismen forbudt av landets myndigheter. Realismen slik vi definerer den i frie, åpne samfunn er en utopi for nordkoreanske forfattere, som alle enten må rette seg etter sensuren eller risikere konsekvensene.

Med fortellingene i The Accusation utfordrer Bandi både sensuren og hele Kim-regimet. Han viser oss et tyranni som ikke bare er stalinistisk, men også teologisk: Dets øverste leder, enten han heter Kim Il-sung, Kim Jong-il eller Kim Jong-un, krever blind lydighet og underkastelse fra alle. Over tre generasjoner har disse representert den allmektige, allvitende og feilfrie stalinistiske guddommen.

Forfatteren Bandi representerer hele Nord-Koreas samlede litterære realisme, forbudt av landets myndigheter.

David og Goliat. Teologien manifesterer seg i fortellingene: Ingen av protagonistene har i realiteten noen sjanse til å endre tingenes tilstand – man kan rett og slett ikke opponere mot overmakten. Bandi vil selvfølgelig vise nettopp dette – den lille personen mot systemet, individet mot staten, enkeltmennesket mot flertallet – med andre ord tragedien i sin klassiske form. Men han bruker ikke mytestoff fra den greske antikken, derimot hverdagslige situasjoner som oppstår rundt ham. Nær sagt alt dreier seg om ikke å trå feil, med eller mot sin egen vilje – det får uansett ofte drastiske eller til og med katastrofale konsekvenser. Som i historien om småbarnsmoren Gyeong-hee: Hun driver med suksess en statlig forretning i hovedstaden Pyongyang, og nyter derfor respekt og status og dessuten de privilegier som følger med å være både partimedlem og gift med en propagandaleder. Men paret har ett problem: Sønnen på to år skriker vettskremt hver gang han ser bilder av Karl Marx eller Kim Il-sung. Han forbinder begge med store demonstrasjoner der svære folkemasser brøler og messer frem partitro slagord.

Familien bor i en blokk som vender ut mot Kim Il-sung-plassen. På motsatt side av plassen finnes regjeringskontorer der store plakater av Marx og Kim Il-sung henger permanent på veggene – derfor trekker ekteparet for gardinene hver kveld, så ikke guttungen skal skrike. Men partisekretæren i nabolaget blir likevel mistenksom og konfronterer moren med de tildekkede vinduene.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.