Smartmålernes nye helse- og miljøskader


Med installeringen av nye strømmålere (AMS) utsettes du for kontinuerlig eksponering for miljøgift[1]. «Elektro-tåken» – en usynlig og lydløs kilde til helse- og miljøskader – gjøres enda litt tettere.

Flydal er pensjonist med bakgrunn som forsker og seniorrådgiver i Telenor-konsernet og universitetslektor ved NTNU.
Email: einar.flydal@gmail.com
Publisert: 2018-01-03

2,9 millioner AMS-målere – de nye smartmålerne – installeres i norske hjem i disse dager. Myndighetene har hevdet at målerne sender langt svakere enn mobiler, men det skyldtes at de har blandet sammen målemetoder: de sender faktisk langt sterkere2. Olje- og energidepartementet (OED), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og strømnettselskapene har ikke tatt advarslene om skadelige biologiske virkninger på alvor. De er mer opptatt av å holde fremdriften – alle skal være koblet til før 20193. En del folk rapporterer om helseplager etter at de har fått smartmålerne i sitt hjem. Målerne vil uunngåelig bidra til å trekke antallet uføretrygdede oppover, med diagnoser utover et bredt spekter av «uforklarte» lidelser. Slik får vi en forsmak på Tingenes Internett.

Måling av skadevirkninger. I min forrige artikkel i Ny Tid (oktober 2017) ble en rekke biologiske og tekniske skademekanismer ved radiobølget stråling nevnt. Mekanismene er kjent i faglitteraturen, men overses av trådløsnæringen. Næringen har utviklet seg i ly av romslige grenseverdier basert på at slik stråling bare kan skade ved oppvarming. Derfor er det oppvarmingspotensialet man setter grenser for. Og man knytter fortsatt målemetoden til oppvarmingsevnen – som et gjennomsnitt over flate og tid – til tross for at flere tusen forskningsrapporter dokumenterer mer subtile virkemåter som ikke kan fanges opp slik, og at trådløst gir plager og skader helt uten målbar oppvarming. Ikke minst er det de brå, sterke og korte lavfrekvente pulsene i moderne digital kommunikasjon som knyttes til et bredt spekter biologiske skadevirkninger4. AMS-målere av merket Aidon sender slike pulser hvert 0,6 sekund døgnet rundt, selv om de bare skal overføre ørlite forbruksdata en sjelden gang i blant.

IKT-bransjen er fire ganger større enn legemiddelbransjen og dyktig til å fremme sitt virkelighetsbilde: ingen helserisiko.

Tilsvarende bygger norsk helsepolitikk på forestillingen om at ingen kan bli syke når gjennomsnittseksponeringen er for svak til å varme opp vev, og at AMS-målerne derfor er ufarlige. Men dette er foreldet kunnskap. Grenseverdier som skal beskytte mot biologisk påvirkning må fastsettes utfra mekanismer som virker …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?

Abonnement kr 195/kvartal

1 kommentar

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)