2,9 millioner AMS-målere – de nye smartmålerne – installeres i norske hjem i disse dager. Myndighetene har hevdet at målerne sender langt svakere enn mobiler, men det skyldtes at de har blandet sammen målemetoder: de sender faktisk langt sterkere2. Olje- og energidepartementet (OED), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og strømnettselskapene har ikke tatt advarslene om skadelige biologiske virkninger på alvor. De er mer opptatt av å holde fremdriften – alle skal være koblet til før 20193. En del folk rapporterer om helseplager etter at de har fått smartmålerne i sitt hjem. Målerne vil uunngåelig bidra til å trekke antallet uføretrygdede oppover, med diagnoser utover et bredt spekter av «uforklarte» lidelser. Slik får vi en forsmak på Tingenes Internett.
Måling av skadevirkninger. I min forrige artikkel i Ny Tid (oktober 2017) ble en rekke biologiske og tekniske skademekanismer ved radiobølget stråling nevnt. Mekanismene er kjent i faglitteraturen, men overses av trådløsnæringen. Næringen har utviklet seg i ly av romslige grenseverdier basert på at slik stråling bare kan skade ved oppvarming. Derfor er det oppvarmingspotensialet man setter grenser for. Og man knytter fortsatt målemetoden til oppvarmingsevnen – som et gjennomsnitt over flate og tid – til tross for at flere tusen forskningsrapporter dokumenterer mer subtile virkemåter som ikke kan fanges opp slik, og at trådløst gir plager og skader helt uten målbar oppvarming. Ikke minst er det de brå, sterke og korte lavfrekvente pulsene i moderne digital kommunikasjon som knyttes til et bredt spekter biologiske skadevirkninger4. AMS-målere av merket Aidon sender slike pulser hvert 0,6 sekund døgnet rundt, selv om de bare skal overføre ørlite forbruksdata en sjelden gang i blant.
IKT-bransjen er fire ganger større enn legemiddelbransjen og dyktig til å fremme sitt virkelighetsbilde: ingen helserisiko.
Tilsvarende bygger norsk helsepolitikk på forestillingen om at ingen kan bli syke når gjennomsnittseksponeringen er for svak til å varme opp vev, og at AMS-målerne derfor er ufarlige. Men dette er foreldet kunnskap. Grenseverdier som skal beskytte mot biologisk påvirkning må fastsettes utfra mekanismer som virker ved langt svakere eksponering enn dagens strålegrenser. Blant annet må den lavfrekvente pulsingen tas med i beregningen5.
Kanarifuglene i gruven. I bøker, på blogger og i sosiale medier kloden rundt finner man nå historier om hvordan folk blir syke kort tid etter at smartmåleren er i hus6. Symptomene er særlig hodepine, ørhet, utmattelse, utslett, smerter i ledd og tinnitus. Utslagene varierer fra person til person, styrke og varighet likeså. Helseplager folk allerede har, for eksempel MS, kan forverres. Plagene blir borte i hus uten målere eller ute i skog og mark. Dette er det biologiske forklaringer på.
Norsk helsevesens offisielle standpunkt er likefullt at slike reaksjoner må ha andre årsaker eller skyldes innbilling og angst7. Men blant dem som rammes er det også personer som ikke var det minste bekymret for slikt, som ikke har reagert på elektromagnetiske felt før og som ikke en gang ante at det gikk an. Forøvrig finnes det objektive medisinske tester og blindtestmetoder8.
Prosentvis er det få som rapporterer om helseplager etter målerinstallering. «Folk flest» hekter nok heller sine diffuse plager på mer konvensjonelle årsaker. Det er derfor naturlig med store mørketall. De som rapporterer er som «kanarifuglene i gruven» – de gir oss det første varselet om at alle utsettes for en miljøbelastning som over tid vil ramme flere.
Som julekvelden på kjerringa. Alt tidlig i AMS-prosjektet ble tankene luftet om frykten for helseplager. Men målernes signaler ligger langt innenfor gjeldende grenseverdier, som man forventet at var trygge, og de ligger innenfor fribruksforskriftens tekniske krav. Dermed ble målernes kommunikasjon basert på trådløst. Og så får mange helseplager likevel.
Man kan undres over hvordan forvaltningen så sikkert kunne – og fortsatt tillater seg å – frikjenne trådløsteknologien når fagfolk kloden rundt advarer9. Strålevernforvaltningene i land som Norge er underbemannet og innrømmer selv at de mangler kompetanse til å vurdere helsevirkningene10. Nasjonale strålevernetater og helseministerier blir derfor takknemlige brukere av ferdige utredninger fra næringen, som de så baserer sine standpunkter på. IKT-bransjen leverer. Den er omtrent fire ganger større enn legemiddelbransjen og dyktig til å fremme sitt virkelighetsbilde. Slik kan den skape en felles, tjenlig forståelse av at helserisikoen er lav11. Nkom, nettselskapene, konsulenter og underskogen av småselskaper velger å stole på myndighetene, selv om dagens lovgivning pålegger dem et selvstendig ansvar12.
AMS-prosjektets Catch-22. En helt vanlig unntaksformulering ble lagt inn i AMS-forskriftens § 413. Der heter det at «Nettselskapene har ikke plikt til å installere AMS dersom (…) b) installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker.» Å utvise skjønn ble altså overlatt til nettselskapene, dog etter veiledning fra NVE: i kommentarene til forskriften14 ga NVE den tolkning at «AMS skal i utgangspunktet installeres i alle målepunkt» og at «Med ’ulempe for [sluttbruker]’ menes først og fremst i helsemessig forstand». I rettledningsskriv15 ble det senere gjort tydelig at NVE ønsket at nettselskapene foreløpig burde ta forholdsvis lett på dokumentasjonskravet.
Per juni 2017 var det registrert nær 1000 fritak. Senere tall foreligger ikke, men tallet har nok steget sterkt. Allerede før målerutskiftningene begynte, fikk både OED, NVE og nettselskapene brev, klager og telefoner fra folk som hevdet at økt helserisiko fra smartmålere er påregnelig, og det ble lagt frem tung og omfattende vitenskapelig dokumentasjon. Mange søkte fritak med utgangspunkt i at forskningen viser at det foreligger «vesentlig dokumenterbar ulempe» i helsemessig forstand – det måtte jo være tilstrekkelig for en kunnskapsbasert forvaltning som endatil skal ha Grunnlovens føre var-paragraf (§ 112) som rettesnor. Men nei: Skritt for skritt har NVE, med OEDs velsignelse, gjort det vanskeligere å få fritak av helsegrunner16. Nettselskapene gir nå avslag med den begrunnelse at kunden må ha legeerklæring som dokumenterer at de allerede har helseproblemer eller angst som kan knyttes til elektromagnetisk stråling. Det skal kundene skaffe seg i et land der dogmet som blir lagt til grunn i legeutdanningen er at det kun er ved oppvarming helseskader forekommer. Noen leger begrunner derfor at de nekter å skrive attester med at de tror slike skadereaksjoner ikke er mulig17.
En del folk blir syke kort tid etter at smartmåleren er i hus.
At man kan søke fritak er knapt å spore på strømselskapenes nettsider. Får du fritak for deg, skal du vite at naboens trådløse måler likefullt monteres, selv om den står på veggen mot soverommet ditt. NVE aksepterer nemlig ikke at fritak gis for å beskytte naboer, venner, familie eller omsorgspersoner som selv ikke tilhører husstanden18.
Det er et problem for AMS-prosjektet at teknologien og utplasseringsmåten – som måtte til for å gi prosjektet realisme – ikke lenger er etisk og helsepolitisk forsvarlig. Det viser «kanarifuglene» som kvitrer om sine plager, og det viser dagens kunnskapsstatus.
NVE var delaktig i teknologivalget og satte i gang et prosjekt som viste seg å hvile på tvilsomme forutsetninger. Dersom NVE vil fjerne helserisikoen, må NVE pålegge kabling i blokker, rekkehus og tett bebyggelse, samt retningsantenner her og der. Løsningene er hyllevare19, men en slik endring vil sprenge budsjetter og tidsrammer. En slik omlegging vil dessuten sette Statens strålevern i dårlig lys og forsinke Elhub-prosjektet – prosjektet som skal gi Norge et mer dynamisk, mer effektivt og mer sentralisert kraftmarked.
Nettselskapene, som valgte teknologien, er også i en tvangssituasjon: flere kunder henvender seg nå i grupper og vil ha kablede løsninger. De vil ganske enkelt ikke akseptere trådløse sendere i hjemmet som sender 24/7/365. Nettselskapene som forhandlet vekk kablingsalternativet løper høy omdømmerisiko – i tillegg til den økonomiske – hvis de velger å fortsette dagens faste linje.
Forskriften krever dokumentasjon for at strålingen er en ulempe, men NVE krever legeattest for el-overfølsomhet.
Dilemmaer med Tingenes Internett. Slike Catch-22-situasjoner vil mange andre etater og næringsdrivende havne i på veien mot «smart-samfunnet». Noen er der allerede: Enkelte nye fjernkontroller sender radiopulser hele tiden. KabelTV-selskapet Get sender ut sine Getboxer som slår på WiFi for fullt når kontakten settes i – enten du har bestilt WiFi eller ikke. Securitas monterer sine Verisure alarmsentraler som stråler kontinuerlig om kapp med Getboxen. Vannmålere monteres som sender status i ett sett for å kunne avleses en gang i måneden. For det er billig å lage, gir lite kundestøtte og er tillatt.
Det finnes faktisk folk i dag som ikke kommer seg til sykehus og andre offentlige tjenester – de tåler rett og slett ikke strålingen i lokalene20. Hvor skal de som blir syke være i det «smarte» Tingenes Internetts rike, når duppedittene rundt oss – våre egne eller andres – plager stadig fler? Skal de bli nødt til å godta uttalelsen til Guro Grøtterud, seksjonssjef i avdeling Sluttbruker i NVE: «De overfølsomme får holde seg hjemme!»21 Skal de holde seg der da, sammen med naboenes smartmålere?
Se også:
Løsninger uten stråling valgt bort
og
Trådløsnæringens solefall?
KILDEHENVISNINGER:
[1] Stråling i radiofrekvensområdet ble i 2011 klassifisert som «2B mulig kreftfremkallende» av IARC, WHOs kreftforskningsorgan. Det er nå vanlig i miljømedisin å betrakte EMF (elektromagnetiske felt) som en miljøgift i klasse med insektmidler, industriutslipp osv. – se f.eks. «Diagnostik umweltausgelöster Multisystemerkrankungen aus Sicht der Klinischen Umweltmedizin». http://europaem.eu. Oversatt til norsk her: https://einarflydal.com/2016/01/20/miljomedisinfaget-emf-er-en-reell-miljogift/[2] Detaljer forklares her: http://emf-consult.com/emf-info/ams-strommaler/
[3] «Et EU-direktiv stiller krav om 80 prosent utrulling innen 2020 i de landene som finner at smartmålere har en positiv effekt nasjonalt.» (TU.no, 26.3.2014) En slik positiv effekt er beregnet for Norge i et optimistisk scenario i hht. Lewis, D. & Kerr, J. (2014). Not too clever: will SmartMeters be the next Government IT disaster? (IoD Policy Report).
[4] Den store EU-finansierte REFLEX-studien fant en rekke ulike skader i cellekulturer fra slike pulser i mikrobølget stråling, se Adlkofer et al. (2004). Risk Evaluation of Potential Environmental Hazards From Low Frequency Electromagnetic Field Exposure Using Sensitive in vitro Methods (Final Report). Funnene passer til funn på mennesker og dyr.
[5]Retningslinjene fra The European Academy of Environmental Medicine gir derfor ulike grenseverdier for ulike typer kommunikasjonssystemer pga. pulsingen. (DOI 10.1515/reveh-2016-0011) Dansk oversettelse: Igor Belyaev et al.: EUROPAEM EMF-retningslinjer 2016 for forebyggelse, diagnosticering og behandling af EMF-relaterede helbredsproblemer og sygdomme. https://einarflydal.files.wordpress.com/2017/08/europaem-emf-vejledning-dansk-v3-m-bilag-27072017.pdf
[6] Se f.eks. https://einarflydal.com/smartmaler-historier/, http://smartmeterhealth.blogspot.no/, https://stopsmartmeters.com.au/category/share-your-story/, http://emfsafetynetwork.org/smart-meters/smart-meter-health-complaints/
[…] Smarta elmätare och dess skadeverkan […]